Konkuranselysten våkner til liv...

Før i verden, når jeg var "ung", syns jeg det var ekstremt morsomt å konkurrere med hund. ALL min tid gikk med til å trene opp mot konkurranser, da først og fremst bruks, men også lydighet, og jeg fikk forholdsvis gode resultater på hundene mine.. Flatten Dino var til start på Nordisk 2 ganger, og konkurerte også i elite lydighet og sporhundprøver i RIK... Danzy var Norsk lydighetschampion og starte endel sporhundkonkurranser i RIK... Ifrah var også godt på vei oppover i klassene i lydighet før hun ble syk..

Også fikk jeg Vito, kanskje den beste hunden jeg noensinne har hatt i mitt eie, og han skulle bli jakthund. Jeg så jo at han hadde ekstremt gode forutsetninger for lydighet og bruks, men han skulle bli jakthund.. Og ting tok tid, Vito var og er ingen enkel hund å trene opp mot jaktprøver på grunn av sin ekstreme jaktlyst, selvstendighet og ikke minst endel feillæring fra en fersking de første 1,5-2 åra..  Vito har i hele sitt liv startet 5 jaktprøver... 2 ganger i BK og 3 ganger i AK, også var han med på Mesterskapshelga i fjor. That's it liksom...  Jeg har egentlig ikke savnet det å konkurrere heller, storkoser meg i hverdagen med en maskin av en hund som jeg kan ha med overalt helt uten styr, har faktisk trent mer fysisk enn mentalt siste året..

Men nå skjer det noe i hodet på den tobente.. Jeg har LYST til så mye.. Jeg har lyst til å trene masse, jeg har lyst til å starte, jeg har lyst til å være med igjen!!




 

 

For å være helt ærlig lurer jeg jo på hvor langt jeg kommer innen jakten med Vito... Han har kapasitet utav en annen verden, men om JEG noensinne får vist frem dette er jeg litt tvilende til... Også begynte tankene å melde seg.. Kanskje vi skal begynne å trene mot NBF?? Nå har Vito aldri noensinne trent seriøst lydighet, kun for lek og morro. Og selv om han har meget gode øvelser, er det LANGT igjen med tanke på generalisering før vi kan gå inn på en lydighetsbane og gjøre en god figur...

 

Men de seneste ukene har vi trent jevnt og trutt, egentlig mest med Cassie, men så får jeg så dårlig samvittighet overfor Vito som ikke får trene, så da har han fått like mye trening som henne.. Og joda, han går lydighet som det lukter svidd av!! Så lenge belønningen kommer jevnt og trutt, og vi ikke har noe som forstyrrer :-))).

 

 



 

 

Hold fast! Begge to ganske så flinke om jeg skal si det selv :-))

 

 

Cassie fikk sitt første spor av året i dag, og jeg ser det samme i år som jeg så i fjor høst.. Den hunden har ett naturlig anlegg for spor... Lav nese, flott arbeid ved sportap og passe intensitet! Jeg har jobbet ganske jevnt med henne på lydighet siste ukene, og ser stor fremgang. Har savnet litt at hun "byr frem" mer, men jeg tror rett og slett at jeg skal gi henne litt tid. Hun er 9 måneder, er rett foran sin første løptetid, og erfaringsmessig øker hunden ganske mye i intensitet mellom 1 og 2 år, så jeg er ganske så overbevist om at hun kommer, jeg må bare gi henne litt tid!! Hun er veldig lettlært, har veldig god lek og er utrolig lite berørt av det som skjer rundt henne, det være seg andre hunder, bråk etc.. En ganske så morsom hund som jeg etterhvert begynner å bli utrolig facinert av. Det bor MYE mer i henne enn det som tilsynelatende vises frem ved første øyekast, hun er helt ukomplisert å ha med seg overalt, og veldig førbar, i motsetning til den andre hunden i husholdningen..hehe

 

 

Så da blir spørsmålet..: Skal jeg satse for fullt innen bruks med Cassie, og fortsette med planen jeg har hatt med Vito? Dvs jakttrening og prøver, og å få han godkjent som ettersøkshund.. Eller skal jeg satse bruks med begge to? OG legge planen om ettersøkshund på hylla.. Hmmm... akkurat nå, mens barmarken tyter frem har jeg jo en overlegen tro på at jeg skal orke å trene begge to i alt, men jeg er jo ikke 8 år og tror på julenissen lenger, så jeg bør ta ett valg..

 

 

 

 

Spor?? Nei vi får vente til våren :-)

 

 

Jeg TROR jeg har klart å komme til en konklusjon.. Vito fortsetter å jobbe med jakten, han skal få trene MYE mer lydighet enn før, jeg har ett lite håp om at det kan bedre samarbeidet vårt innen jakten, også skal han forhåpentligvis bli godkjent ettersøkshund i løpet av året.

 

Cassie skal trene mot NBF i år, dvs mye spor og lydighet, også kommer hun til å bli trent litt med tanke på jakt også, men ikke så veldig mye i år, kun det grunnleggende, hun skal få være pausefyll på jakttreningen i år, dvs være ute å gjøre ingen ting på fellestreningen, også drypper det inn ganske mye trening i løpet av uken på våre turer i skog og mark.. Akkurat nå er det stoppsignalet vi terper på når vi er ute på tur.. Jeg klarer jo aldri å gå en tur på egen hånd uten å legge inn momenter av trening i løpet av turen, og det fungerer faktisk veldig bra selv om det er med to isteden for en heldigvis.

 

 

En litt forvirrende blogg med mye tanker, men jeg syns jo egentlig det er litt trist at jeg sitter på DEN kanonhunden, og liksom aldri får "vist" han frem. Ikke at det betyr alt, men det hadde jo vært morsomt osv.. hehe.

 

 

En annen greie som ikke er fullt så morsomt er at det nok engang ser ut til å være noe galt med kroppen til Vito.. :-( Har egentlig sett det en stund, men han skjuler smerte ekstremt godt, så det tar litt tid før det går inn hos meg også... Men den siste måneden ( i alle fall) har han ikke ville løpe på tur... Han løper de første 5 minuttene, også legger han seg bak meg og går der resten av turen. Det i seg selv burde få det til å ringe en rød bjelle i hodet til alle som kjenner han. Og innimellom ser han litt halt ut, men ikke konkret halt, men stiv. I går når vi var ute og jogget så vi det helt klart.. Det er ett eller annet som plager han. Var faktisk søstra mi som kommenterte det "rødmer".. Han stikker/avlaster høyre frem (tror jeg), og har egentlig gjort det ganske lenge. På trening ser man jo aldri slike signaler på Vito, for da er han høy på adrenalin og merker ikke smerte, det er på hverdagsturene han har vist det en god stund nå at han har vondt :-(. Det var venstre skulder han knuste i ung alder, men det KAN jo være den han har vondt i også, ikke helt lett å se all den tid han ikke her halt, bare tydelig stakkato i gangen.. Får ta turen til vår kiropraktor i Åkrestrømmen litt før planlagt og se hva hun finner. For at hun finner noe er jeg desverre ikke i tvil om!

 

 

 

Vitogutten min, verdens beste uansett resultater!!!

Våren i anmarsj..

Ingen blogging i vinter.. Tror jeg kort oppsummerer vinteren med: Veldig lite dummy trening, Veldig mye fysisk trening, da mest på ski og veldig dårlig med blogglyst :-)



Ny løpemaskin i idrettslaget Leik har ført til mange flotte skiturer i fantastiske løyper. Begge hundene er helt ukompliserte å ha med seg på ski, og jeg har faktisk flotta meg med nye ski og skisko, noe som har økt skigleden betraktelig!

I Januar arrangerte kennel Redrivals jaktkurs for Cassie kullet med Sanna Hallgren som instruktør. Vi var heldige med været og hadde to flotte dager med med masse nyttige tips.



Frøkna har STOR viltinteresse, og nå begynner jaggu avleveringa å ligne noe også!

I mars hadde jaktkomiteen i Retrieverklubben avd Trondheim stand på Villmarksmessa på Melhus, målet var å informere om retrieveren som jakthund, og ett lite håp om å få med flere som vil trene jakt i Trøndelag. Vi hadde også demo lørdag/søndag, med Kiska og Vito som demohunder på linjetag/finsøk og markering, og Lynx som demohund på tolling. Hundene oppførte seg helt eksemplarisk, og det til tross for massive forstyrrelser i form av folk og hunder, morsomt å vise frem hvor lite berørte de er av det aller meste så lenge det står dummy henting på agendaen. Var litt spent på Vito pga at Kiska akkurat var ferdig med løpetid, og at han viste uka før at han var veldig "forelska", men han vet nok når det er alvor, for på demoen var han helt strøken..

Hundene var med på stand hele helga, og spesielt Emil dro masse folk, pen og sjarmerende som han er.

 

I påska var vi så heldige å få være med på 3 dager med jakttrening i Østfold sammen med betraktelig mer rutinerte folk enn oss selv. Jeg og Ellen, Vito, Kiska og Zorro bodde hos Sarita, og trente i Østfold med Kari Anne m.flere. Virkelig lærerikt å se hvordan de legger opp treningene. Her har vi endel å lære, både med tanke på å gå ut i forkant og forbrede, og å legge ut mange flere områder, lengre avstander etc. Med tanke på at Vito hadde ligget "brakk" omtrent hele vinteren, så ble han kastet rett ut i 3 harde dager. Onsdag ettermiddag fungerte han veldig dårlig syns jeg. Han er helt bestemt på at Kiska ikke har sluttet med løpetid denne gangen av en eller annen merkelig grunn, og dette gjør at han stresser endel i nærheten av henne, og jakttreninga onsdag bar preg av dårlig konsentrasjon og litt stress. Heldigvis bedret dette seg torsdag og fredag, og det han gjorde feil da skyldes ikke "forelskelse" for å si det sånn.

 

Morsomt med barmark og dummyer igjen :-)

 

Fikk mange tips jeg skal ta med meg videre, både med tanke på handling og ikke minst hvordan jobbe med Vito når selvstendigheten tar overhånd, noe den til tider gjør når avstanden fra meg blir stor. Har jo løpt ut endel og "korrigert" han, dvs satt han opp der han var når jeg blåste stopp, også gått tilbake og sendt han på nytt. Syns ikke det har hatt allverdens effekt, ikke er det så trivelig å "kjefte han huden full" heller. Fikk ett veldig godt tips om rett og slett å ta han inn igjen når han ikke hører. Det han vil mest av alt i hele verden er jo å få hentet dummy, og da må jo den største straffen være å IKKE få lov til å hente, men tvert i mot komme inn uten, og da gjerne se at en annen hund, evt jeg selv henter dummy. Vito fikk en "tøff" dag på fredag, da han stadig måtte komme inn uten dummy. Etterhver så det ut som han faktisk tok læring, jeg er ikke det minste i tvil om at man er inne på veldig riktig tankegang når det gjelder å få han litt mer lydhør!!

 

 

Det tar på å bli utfordret mentalt, jeg har aldri i hele Vito sitt liv sett han så sliten som etter fredagens trening :-)) (Bilde tatt av Sarita)

 

 

Sånn kan det gå, etter 3 dager med MYE trening og inntrykk, og litt lite søvn, må selv en Vito gutt "kaste inn årene" i pausen, hærlig å se!!

 

Ellers så ser jeg at det rakner litt på lange linjetag, her har jeg en jobb å gjøre, og etter påskeutfarten har vi faktisk trent akkurat dette hver dag. Må trene opp igjen minnesbildet og ikke minst å holde linjene lenger enn det han gjør.

 

Når jeg sier at vi ikke har trent er det litt en sannhet med modifikasjoner. Vi har faktisk trent med vilt minst en gang i måneden. Vito har hatt helt strøken oppførsel både med tanke på opptak og avlevering. Helt til for ett par uker siden, da jeg testet ut 8 ukjente vilt i ett feltsøk. Da var han litt mer nølende i opptaket, også forsøkte han å byttet (grrrr) kråke med fasan en gang. altså ikke så helt i mål som jeg trodde, men alt av avleveringer er i alle fall (bank i bordet) helt i orden.

 

Cassie har fått veldig sporadisk trening i vinter, men nok litt mer enn Vito. Stort sett hver onsdag har vi vært i ridehuset og trent, + endel småtteri på stua. Hun er utrolig lettlært, og begynner nå å ha rimelig kontroll på apportering. Ingen øvelser er helt ferdige, men som sagt, begynner å ligne noe. Når barmarken kommer skal vi få trent litt mer jevnt, og da kommer nok progresjonen til å øke også tipper jeg :-) Første løpetid er nok rett rundt hjørnet, hun har jo rukket å bli 9 mnd den lille flisa, og når hun er ferdige med den regner jeg med vi går en god treningsperiode i møte.

 

 

To VELDIG gode venner, en liten pøbel som "plager" verdens snilleste onkel, men sånn egentlig er jeg rimelig sikker på at begge to har stor glede av hverandre!

 

 

 

 

 

Skriv navnet på en du vil tagge:

Skriv inn et navn