onsdag 5. oktober 2011

MH beskrivelse.... eller en morsom dag i skogen i flg den gule..

2 oktober hadde vi meldt oss på Mh beskrivelse hos Norsk Schæferhundklubb avd. Nordenfjeldske. Beskrivere var Cathrine Sallaup og Ola Vallan. I og med at jeg har noen små planer om å starte Nbf neste år + at jeg hadde lyst til å se hvordan Vito taklet å bli utsatt for diverse prøvelser var Mh en grei test.

Jeg er jo rimelig sikker på hvilken hund jeg har i Vito, men det er jo sjelden man får utsatt de for like mye i hverdagen som man får i en slik test, så det kunne jo være det kom noen overraskelser også. Vito er helt klart ikke en hund jeg ville hatt med meg i krigen, men han fungerer helt ypperlig i alle slags miljøer, og er i mine øyne blottet for skarphet og aggresjon.

Første post var tilgjengelighet som gikk helt som forventet, han er sosial og trygg, men overhode ikke hysterisk på folk. Aksepterer håndtering og følger villig med. Etterpå filla dratt frem, og det ble kjørt en liten kaste seanse som tilslutt endte med en lek med testleder. Vito engasjerer seg VOLDSOMT i kampen, og fikk full score på dette momentet, overhode ingen overraskelse...

Neste moment var jaktlyst. Vito beiner ut, fanger "byttet" og like fort inn til meg igjen med det. Dette gjentar han to ganger, og får høyeste score også på dette momentet.

Så er det passivitet i 3 minutter. Vito sitter som en prest i ca 2 minutter, også rusler han litt rundt og lukter det siste minuttet.. Ender midt på treet her.

Neste er overraskelse/kjeledress som spretter opp. Akkurat da den spretter opp, er den gule litt opptatt med en lukteflekk, og titter bare såvidt opp når den smeller opp en meter fra han... Jeg måtte gå halve strekka før han gikk bort og sjekket, ikke fordi han var bekymret, men fordi han måtte lukte seg ferdig må vite :-)) Veldig liten reaksjon, og er egentlig ferdig med momentet med en gang.

Så kommer skrammelet. Vito stopper og blir stående vendt mot bråket, men går ikke bort.. Han står bak meg, og blir veeeeldig lang i kroppen. Overhode ingen flukttegn, men trenger hjelp av meg, dvs han mener at jeg kan helt bort og sjekke først, så kommer han hakk i hel. Litt overrasket over dette, for han er overhode ikke lydberørt.. Tror egentlig ikke det var lyden han reagerte på heller, men den blanke platen og kjettingen.. Han hopper opp på den når jeg ber han om det, også er han ferdig avreagert på dette momentet.

Sosial lek/kamp. Her blir jeg tatt litt på senga, for den gule har faktisk flere startforsøk i lina når den skumle damen utfordrer han til kamp. Når han blir sluppet er det flyvende labrador ut til figurant, og rett i en forholdsvis voldsom lek.. under passiviten kommer han likegodt en fort runde inn til oss, knurrer og kjekker seg litt før han flyr ut til figurant for ny lek. I sitt ess kan man vel si...

Spøkelsene som neste moment var vel det jeg personlig var mest spent på.. Vito har full konsentrasjon på begge to hele tiden, og når de har gått ca halveis begynner han å stampe og bjeffe, han utfordrer de på kamp i flg beskriverne. Lina helt stram til de var 5-6 meter unna, da slakker han av litt, men er hele tiden godt foran meg. Når jeg slipper han bruker han litt tid på å komme seg helt bort, men når jeg går litt mot de, går han bort. Og blir kjempeglad når han finner "tante Heidi" under den skumle Ku Klux klan drakten.. Litt imponert over at han sto imot omtrent hele momentet, hadde ikke blitt overrasket hvis han hadde overlatt til meg å stå i front heller faktisk ;-)

Skuddet som siste moment gikk helt fint. Nå er det ikke lek med fille som står i hodet på Vito ved skudd, men jeg fikk han da greit i lek sånn stort sett. På passiviteten står han og skuer inn i skogen for å se om han ser noe han skal hente, men går fint i lek etterpå igjen.

Vito har enorm kamp og jaktlyst, og viser stor selvtillit gjennom hele testen. Det er jo slik jeg oppfatter han i hverdagen og på trening også. En fantastisk hund å trene med, men det byr jo absolutt på sine utfordringer å få til god lydighet på lang avstand med en slik kjekkas :-))

Som ren brukshund innehar han utrolig mange gode egenskaper, og dommerene skrøyt veldig av han. Er ikke helt sikker på at testen er optimal med tanke på en ren jakthund, i og med at han er såpass freidig, hardtgående og selvstendig, men vi får jobbe på og se om vi ikke får han til å samarbeide bedre på lange avstander også etterhvert.

Morsomt var det uansett å se hvordan han tar for seg av testløypa, og ikke minst hvor fort han tilpasser seg det han skal gjøre, og hvor god konsentrasjon han viser gjennome hele testen.


Litt samme stil her som når han skulle sjekke ut kjettingen på blikkplata.. :-)