fredag 4. november 2011

Styrketrening...

Vito blir trent mye mentalt, men jeg syns det er vel så viktig å holde han i orden fysisk også. Ergo legger vi ned endel timer på det i uka. I og med at han er hard med seg selv, og allerede har rukket å dra på seg noen småskader, må jeg være ennå mer nøye og strukturert på hvordan jeg trener han fysisk. Etter ett par runder hos kiropraktor der det meste av låsninger har blitt løst opp, fikk jeg påminnelse om hvor viktig styrketrening faktisk er. Ikke bare kondisjons trening, men ren styrketrening. Kløv er en ting, og å dra slik at alle muskler inkl ryggmuskler blir brukt er også veldig fint. Jeg dro jo masse dekk med flatten, Vito har fått en litt mer viderutviklet utgave, nemlig kjetting :-)) Lettere å dra i terrenget med, også hopper og spretter det ikke så mye som dekk gjør.


Kjettingen er snurret sammen og festet med en strikk.


Jeg bruker kombisele, da det er mye bedre for hunden å få draget på hver side, og ikke bak på ryggen.




Jeg har strikk i både kjetting og båndet som er på hunden, for best mulig å unngå rykk. Holder sikkert med strikk kun i kjettingen.



De første turene gikk jeg kun 20 minutter på grusvei, nå er vi oppe i 3 kvarter i terrenget. Helt ypperlig trening på mørke høstkvelder, da man får trent veldig mye på kort tid. Vito er i alle fall godt fornøyd etter en runde med jobbing. Prøver å få gått der det er litt bakker, så han virkelig får brukt musklene. Vekta på kjettingen vil jeg tro er mellom 5-8 kg, ikke veid,men det ligger nok rundt der.

1-2 turer i uka har det blitt de siste månedene, og i tilegg får han minst en runde på sykkel i uka der jeg har en løype på 12 km, hvorav 10 km blir syklet relativt hardt. Nå er det vel ikke så lenge før sykkelføret er over, og selv om kneet er mye bedre, er jeg veldig i tvil om jeg klarer å snørekjøre med han i vinter. Så vi får satse på at det blir sparkføret slik at kondisen ikke faller i løpet av vinteren :-)))

onsdag 5. oktober 2011

MH beskrivelse.... eller en morsom dag i skogen i flg den gule..

2 oktober hadde vi meldt oss på Mh beskrivelse hos Norsk Schæferhundklubb avd. Nordenfjeldske. Beskrivere var Cathrine Sallaup og Ola Vallan. I og med at jeg har noen små planer om å starte Nbf neste år + at jeg hadde lyst til å se hvordan Vito taklet å bli utsatt for diverse prøvelser var Mh en grei test.

Jeg er jo rimelig sikker på hvilken hund jeg har i Vito, men det er jo sjelden man får utsatt de for like mye i hverdagen som man får i en slik test, så det kunne jo være det kom noen overraskelser også. Vito er helt klart ikke en hund jeg ville hatt med meg i krigen, men han fungerer helt ypperlig i alle slags miljøer, og er i mine øyne blottet for skarphet og aggresjon.

Første post var tilgjengelighet som gikk helt som forventet, han er sosial og trygg, men overhode ikke hysterisk på folk. Aksepterer håndtering og følger villig med. Etterpå filla dratt frem, og det ble kjørt en liten kaste seanse som tilslutt endte med en lek med testleder. Vito engasjerer seg VOLDSOMT i kampen, og fikk full score på dette momentet, overhode ingen overraskelse...

Neste moment var jaktlyst. Vito beiner ut, fanger "byttet" og like fort inn til meg igjen med det. Dette gjentar han to ganger, og får høyeste score også på dette momentet.

Så er det passivitet i 3 minutter. Vito sitter som en prest i ca 2 minutter, også rusler han litt rundt og lukter det siste minuttet.. Ender midt på treet her.

Neste er overraskelse/kjeledress som spretter opp. Akkurat da den spretter opp, er den gule litt opptatt med en lukteflekk, og titter bare såvidt opp når den smeller opp en meter fra han... Jeg måtte gå halve strekka før han gikk bort og sjekket, ikke fordi han var bekymret, men fordi han måtte lukte seg ferdig må vite :-)) Veldig liten reaksjon, og er egentlig ferdig med momentet med en gang.

Så kommer skrammelet. Vito stopper og blir stående vendt mot bråket, men går ikke bort.. Han står bak meg, og blir veeeeldig lang i kroppen. Overhode ingen flukttegn, men trenger hjelp av meg, dvs han mener at jeg kan helt bort og sjekke først, så kommer han hakk i hel. Litt overrasket over dette, for han er overhode ikke lydberørt.. Tror egentlig ikke det var lyden han reagerte på heller, men den blanke platen og kjettingen.. Han hopper opp på den når jeg ber han om det, også er han ferdig avreagert på dette momentet.

Sosial lek/kamp. Her blir jeg tatt litt på senga, for den gule har faktisk flere startforsøk i lina når den skumle damen utfordrer han til kamp. Når han blir sluppet er det flyvende labrador ut til figurant, og rett i en forholdsvis voldsom lek.. under passiviten kommer han likegodt en fort runde inn til oss, knurrer og kjekker seg litt før han flyr ut til figurant for ny lek. I sitt ess kan man vel si...

Spøkelsene som neste moment var vel det jeg personlig var mest spent på.. Vito har full konsentrasjon på begge to hele tiden, og når de har gått ca halveis begynner han å stampe og bjeffe, han utfordrer de på kamp i flg beskriverne. Lina helt stram til de var 5-6 meter unna, da slakker han av litt, men er hele tiden godt foran meg. Når jeg slipper han bruker han litt tid på å komme seg helt bort, men når jeg går litt mot de, går han bort. Og blir kjempeglad når han finner "tante Heidi" under den skumle Ku Klux klan drakten.. Litt imponert over at han sto imot omtrent hele momentet, hadde ikke blitt overrasket hvis han hadde overlatt til meg å stå i front heller faktisk ;-)

Skuddet som siste moment gikk helt fint. Nå er det ikke lek med fille som står i hodet på Vito ved skudd, men jeg fikk han da greit i lek sånn stort sett. På passiviteten står han og skuer inn i skogen for å se om han ser noe han skal hente, men går fint i lek etterpå igjen.

Vito har enorm kamp og jaktlyst, og viser stor selvtillit gjennom hele testen. Det er jo slik jeg oppfatter han i hverdagen og på trening også. En fantastisk hund å trene med, men det byr jo absolutt på sine utfordringer å få til god lydighet på lang avstand med en slik kjekkas :-))

Som ren brukshund innehar han utrolig mange gode egenskaper, og dommerene skrøyt veldig av han. Er ikke helt sikker på at testen er optimal med tanke på en ren jakthund, i og med at han er såpass freidig, hardtgående og selvstendig, men vi får jobbe på og se om vi ikke får han til å samarbeide bedre på lange avstander også etterhvert.

Morsomt var det uansett å se hvordan han tar for seg av testløypa, og ikke minst hvor fort han tilpasser seg det han skal gjøre, og hvor god konsentrasjon han viser gjennome hele testen.


Litt samme stil her som når han skulle sjekke ut kjettingen på blikkplata.. :-)

onsdag 21. september 2011

Hyttetur med mye jakttrening

Fredag formiddag dro jeg, Ellen og Elisabeth til fjells, søstra til Elisabeth har hytte i Rugldalen 2 mil nord for Røros som vi var så heldige å få låne.



Joda, kan vel si at innkvarteringa var HELT i orden :-)

Fredag gikk vi en god tur i vakkert fjellterreng, og hundene løp og løp, var visst terreng som virkelig satt fart i løpefoten.. Og løpinga ble kun avbrutt av korte økter for å fange/drepe og spise lemmen, som det var i hopetall av. Ikke noe festlig, men så lenge vi velger å ha hundene løse, skjer det desverre..

Lørdag våknet vi til ett fantastisk høstvær, frost på bakken og tåke i dalen.. Helt utrolig!



Etter en bedre frokost pakket jeg og Ellen sekken og gikk litt oppi lia for å trene jakt. Dirigering og markering sto på programmet i dag.



Og dirigeringene skulle legges i terrengskifte, så da ble det litt bakker for de firbente, som følger veldig nøye med når dummyene ble lagt ut.

Vi la ut 4 områder med dummyer, alle ett godt stykke unna. Ene område var over en liten bekk/sivområde og oppå en liten topp, ett annet var over en knaust, over en bekk og oppå en knaust igjen, litt ute av syne, ene område er vist på bildet, og det siste var ganske likt bilde, men med muligheter til å bryte linja og løpe rundt, noe ingen av hundene gjorde.



Hundene fikk masse fot trening når vi la ut, og etter en liten påminnelse fra Ellen (takk lov for treningskompiser som sier i fra) fikk vi strammet inn litt slik at den gule gikk ganske så anstendig fot, og ikke bare dinglet sånn ca rundt foten :-))

Vi sendte samtidig til forskjellige områder, og på første sendinga brukte Vito lang tid på å bestemme seg hvilken dummy han skulle ta med inn (Ellen sine dummyer) og valgte tilslutt å komme inn med to... GRRR.. Jeg kjeftet og ropte nei og fy, men i etterkant ser jeg jo at det ikke er måten å gjøre det på.. han var jo faktisk halveis i apporteringa når jeg så at han hadde to, og da var det litt for sent for korreks... Det jeg SKULLE ha gjort, var å løpe ut mens han var der ute, ta i fra han begge dummyene og så tatt en ren apport innkalling... Ja, ja, da har jeg planen klar til neste gang det skjer.. For jeg tror desverre ikke det var siste gang.. Har jo jobbet rævva av meg for at han ikke skal bytte, og det har han forsåvidt blitt flink til å ikke gjøre.. men å ta med seg to i slengen har vi ikke arbeidet oss igjennom, så da får vi bare ta den biten også. Jeg har såpass store dummyer at han ikke får det til sånn rent fysisk, mens Ellen sine dummyer derimot..akkurat plass til to i en labrador kjeft.

Ellers fungerte han kjempefint, og jeg avsluttet med at Ellen kastet en markering som falt vel nærme dirigeringa, og ergo måtte jeg jobbe litt for å få han til å skjønne i hvilken rekkefølge jeg ville ha inn dummyene, men vi løste det tilslutt på en meget anstendig måte :-)



Pause i den nye jerven duken, den falt helt tydelig i smak, selv om det nok var litt uvant for han å ikke kunne gå..hihi

Etter jakttreninga gikk Ellen og Elisabeth en litt skikkelig fjelltur, mens jeg og Vito gikk en times tur i terrenget, der vi så både rype, lemmen og reinsdyr. Foten min er ikke bra nok til å bli med på skikkelige langturer ennå, men den gule var veldig godt fornøyd med å krype inn i buret sitt til kvelds, etter 8 timer ute i fjellheimen. De tobente koste seg med finnbiff og rødvin, og hadde det helt topp. Elisabeth hadde fått gått spor og felt med både Fibi og Axxe, så alle hundene var godt fornøyd med dagen.



Planlegging av søndagens trening, som innebar felt og dirigeringer i bakkant. Området dere ser er deler av feltsøket.

Vi la ut 12 dummyer i feltet, små og store, på kort og lang avstand, og hundene var nødvendigvis med og så ergo  at det ble lagt ut fra der de var bundet opp. Også la vi ut 2 dirigeringsområder i bakkant samme sted som i går, slik at vi kunne kalle inn og sende bak.

Som sagt terreng som innbyr til løping, og i tilegg se på at feltet ble lagt ut ble i overkant for Vito... Fy f.. som han løp.. Vi sendte ut begge hundene samtidig, og Kiska jobbet jevnt og trutt innenfra og ut, mens Vito beina ut i ytterkant av feltet. Han hentet 3 ganske kjapt, også løp han for langt og for fort.. Makan altså.., veldig lenge siden jeg har sett han sånn, som regel er nesa veldig på selv om han løper fort.. mulig den var det nå også, men han var ALT for langt bak. Ropte han inn en gang og sendte han på en dirigering som han hentet fort, men samme flyinga når jeg sendet igjen. Plutselig får jeg se han laaangt neri lia.. og da mener jeg langt altså, i alle fall 400 meter unna.. Fikk kontakt med han inn, og når han snur ser jeg den mega reinsflokken rett i nærheten.. Vito bryter bare av i bakkant og kommer inn som en kule, klar for dirigering.. Det er utrolig godt å ha en hund som overhode ikke bryr seg om å jage vilt i alle fall!! Kiska var på dirigering litt ute av syne for oss da reinsflokken kom.. og hele gjengen passerte på ca 15 meter unna dummy området. Når Ellen løp frem for å sjekke (ble litt høy puls på mor ja tror jeg..:-), sto Kiska med dummy i munnen, på tur inn, herlige lille lakrisen. Måtte jo få se på dyreflokken, men jobben kom i første rekke!!



Hundene jobbet faktisk i 25 minutter i strekk med søk og dirigering, og da avsluttet vi til tross for at det lå igjen to små dummyer. Vito fikk hente de, men da under streng dirigering til området. Vi mente at nå hadde de fått nok, og skulle gå ned igjen. Hundene fikk gå løse, og herregud som det tok av i løpefoten... Skulle ikke tro at disse to hadde gått i turbofart i søk i 25 minutter nei, var mer løp igjen i beina :-)) Ikke så fornøyd med at Vito tok av så til de grader i beina i dag, men jeg setter det på kontoen terreng / synspåvirkning enn så lenge :-))



Zorro, tålmodig venter på all jakttrening, og en av Vito's nye bestekompiser.



Fibi var også med å så på at det ble lagt ut dummyer, før hun returnerte ned for spor og feltsøk.

Søndag ettermiddag gikk vi en god tur inn til ei gammel sæter, Vito litt mer styrbar med tanke på lemmen faktisk, mulig han begynte å bli mett..hehe. Etter middag og vasking satt vi kursen hjem igjen.



Ett siste bilde av fjellet i all sin høstprakt.

Ei utrolig flott helg på alle måter!!

Alle bildene i bloggen er tatt av Ellen Beate Hove, resten kan sees på:
https://picasaweb.google.com/114106182168825996179/Ratvolden2Sept11?authkey=Gv1sRgCNzKrNnN4q6iEg#

onsdag 7. september 2011

Jaktkurs, Treningshelg og Sølen..

Nå er jeg "friskmeldt", og tiden blir brukt til mye hundetrening, og veldig lite blogging...

Får ta ting litt i rekkefølge. Mandag og tirsdag etter jaktprøven var vi på jaktkurs med Sanna Hallgren, en svensk instruktør som jevnlig holder kurs for en Nordisk gjeng med Tollerdamer. Heldige meg og Vito fikk lov til å være med, og kurset var i samme område som jaktprøvene. Masse nyttige tips, det viktigste var nok å ta seg GOD tid før jeg sender Vito, og virkelig se at han har låst blikket. Her har jeg nok syndet ganske grovt, og lover å ta meg selv i nakken, for jeg så jo selv at det virkelig var til stor hjelp for han! Fikk også trent endel på vilt, fikk snakket til han en gang når han sto og tenkte seg litt om før opptak, og resten av vilttreninga var han 100% spontan.

Det ble også lagt opp til at Vito skulle være "ulydig" på samme måte som på prøven, hadde samsnakket med noen raske damer (les tante grusom) som skulle beine ut i terrenget og snakke til han når han ikke hørte på fløyta. Opplegget innebar både skudd, annen hund, vannmarkering og vilt, så alt burde ligge til rette for egenrådig oppførsel fra den gule. Dirigeringen var riktignok ikke blind, men ellers var det rimelig likt en prøve. Vito oppførte seg som en drøm, og gikk dit han ble sendt.. Hørte på alt som ble blåst gjorde han også.. Dette sier meg at han rett og slett ikke er god nok på lange, ukjente dirigeringer ennå, og når han blir satt på en slik oppgave når han er høyt oppe, hører han ikke på fløyta. Bare å trene mer på både fløytesignal og dirigeringer det :-))



Neste helg var jeg så heldig å bli invitert med til Kennel Amamus (Kiska sin oppdretter) for en helg med jakttrening. Jeg og Ellen kjørte bort fredag, vi skulle bo hjemme hos Marith og Tord Hemmingson, snakker om service! På veien dit fikk vi faktisk sett en bjørn, ikke hverdagskost kan man vel si. Morsom opplevelse, og helt greit å sitte inne i bilen...

Det var 6 hunder som var med på treninga, Vito, og kullesøsken av Kiska. Var litt spent på å se de, for jeg liker Kiska veldig godt, og det er bestandig spennende å se kullsøsken i arbeid også da. Vi starte lørdag med en god økt med stagde trening på ett jorde. De som var rolige og balanserte fikk hente litt, og de som ikke var det fikk ta noen innkallinger bakover og ellers veldig lite. Vito er jo ett år eldre enn resten av gjengen, og det syntes faktisk at han ikke er en en 18 mnd gammel hund, men en litt eldre utgave. Han oppførte seg ekstremt bra hele tiden mens vi gikk på linje, og fikk hente både markering og dirigeringer.


Uvisst hvorfor dette ble så lite, men her får jeg vel beskjed om noe jeg ikke vil høre så mye om...


Ettermiddagen ble tilbragt ved ett nydelig lite vann der vi trente i vannet. Marith hadde med båt, og rodde ett godt stykke utpå vannet. Her fikk hunden en vann markering, også ble det lagt ut dummy mens hunden var på tur inn med dummy. Vito fikk to dirigeringsoppgaver som han løste helt ypperlig, noe alle hundene gjorde. Utrolig morro å se at alle sammen bare stupte uti vannet uten noen som helst påvirkning!



Vi fikk også prøve oss på en markering helt på andre siden av dette vannet, og pga solen var det helt umulig for hundene å se markeringen. Vito tok HELT av og skulle løse alt selv, og selv om Marith virkelig prøvde å hjelpe han med lyd og å kaste ut flere dummyer, var han helt inni sin egen søksboble.. Det endte med at han tilslutt kom til området, og gjorde så godt han kunne med å få med to store dummyer hjem... Makan til egenrådig fyr når han er på en viss avstand.. Som Marith så pent sa etterpå.. Han har ett mycket stor selvfortroande din hund.... Det kan man vel trygt si ja....


Lørdag kveld fikk vi servert helt nydelig elgstek med tilbehør, og som seg hør og bør masse hundesnakk.

Søndag skulle vi trene med vilt, og feltsøk og dirigering sto på  planen.

Klar for feltsøk ved vannkanten.


Marith hadde noen ideer på hvordan klare å bryte Vito selv om han er opptatt i søk, og vi testet ut dette. Jeg lar han finne ett par fugler i feltet, sender han ut og lar han jobbe litt før jeg blåser stopp for så å kalle han inn så han får en markering bak feltet. Må få fortalt han at det virkelig lønner seg å høre. Første stoppen hørte han kanonbra, men når jeg kalte inn snudde han 180 grader og fortsatte søket. "Løp" ut og minnet han på at han hadde glemt en kommando, kalte han inn også fikk han er markering på vann.. oh lykke for en liten gul fyr...

 
Jøss, lønner seg å høre jo.... :-)


Etter første gang der han valgte å overhøre innkalling, gikk det som smurt. Varierte med å la han søke i feltet, stoppe han og kalle han inn for markaring/dirigering, og jeg opplevde en hund som var mye mer på allerten når han fikk beskjeder. Har testet det ut litt i etterkant også, og det har virket kanonbra!!

Vi avsluttet søndagen med en god økt med stagde trening, og selv om Vito virker som en en liten evighetsmaskin, merket jeg på han at han faktisk var litt sliten på slutten av økta, det er bunn i han også heldigvis. En vanvittig flott treningshelg der både jeg og Ellen fikk masse nyttige tips til videre trening. Masse flinke hunder og trivelige hundefolk, flott terreng og mye ny input, hærlig!!


Rett hjem fra Sverige, innom og pakke om bilen litt, også sto Sølen for tur. Mye kjentfolk på plass i og med at Challenge ble gjennomført første helga i September. Mange flotte treninger sammen med Xo gjengen, og en skikkelig fin jaktøkt fikk jeg også til. De runderte, og jeg trente jakt, og alle hjalp hverandre, er slik det skal være!!

Litt tilfeldig fikk jeg høre at det fantes en veterinær med kiropraktor utdannelse på Åkrestrømmen, og da jeg ikke syns Vito har vært helt ok i bevegelsen siste tiden (lenge egentlig) så bestilte jeg time der for en gjennomgang, var nesten helt sikker på at han hadde en låsning på høyre side bak. Ved gjennomgang viste det seg at han hadde låsning i høyre bekken og høyre skulder og høyre siden av nakken, + midt i skulderpartiet. Veterinæren brukte en god time, og da var det meste knekket opp... Streng beskjed om ro denne dagen, og ganske så rolig de neste to dagene, han kom til å være støl, og det stemte også.. I og med at låsningen satt ganske hardt, hadde vi ny time mandag der veterinæren tok en ny runde med knekking. Mye lettere å få løst opp denne gangen, og Vito ble heller ikke så støl. Merker STOR forskjell på han allerede, var nok godt å få løst opp disse låsningene. Ikke så uvanlig med hunder som går så hardt i terrenget som Vito at de får litt trøbbel med kroppen. Fikk mange tips på hvordan holde han i orden, også skal vi tilbake om 3 mnd for å sjekke at ting går som de skal.


Challenge ble vel gjennomført, og for tredje året på rad ble det Torill og TinTin som var helt overlegen vinner. Bare å ta av seg hatten for en utrolig prestasjon!!!

Ellers har vi kost oss med masse lange turer, jakttrening, endel spor og lydighetstrening og ikke minst vært masse sosiale med koselige venner. Vito har fått ennå flere damevenner, han er en riktig gentlemann med tispene og går helt uproblematisk overens med alle. Og det passer jo meg fint, som liker å gå på lange turer sammen med andre :-))

Alle bildene i bloggen er "stjælt" fra Ellen sitt album av treningshelga i Sverige..

søndag 14. august 2011

Jaktprøver...

Da var helga kommet, og jeg og Vito skulle prøve å få en 1 pr i Bk. Trondheim retrieverklubb har ett helt utrolig flott prøveområde i Lånke i Nord Trøndelag, og det var 10 påmeldt i Bk. Dommer var danske Torben L Poulsen, en meget behagelig mann som hadde noe positivt å si om alle ekvipasjene, samme hvordan det gikk.

Vito hadde startnr 10, så jeg fikk sett nesten alle prøvene før jeg selv skulle gå. Var litt bekymret for at det skulle være mye tisseflekker i feltet i og med at vi kom som siste ekvipasje, men det var jo uansett ikke noe jeg fikk gjort noe med, ergo prøvde jeg å ikke krisemaksimere det etterhvet som jeg så at både den ene og den andre tømte tanken i feltet..

Vito var utrolig rolig og balansert under oppvarminga. Jeg tror jeg traff godt med en passe dose krav og litt ros, også var vi i gang.


Klare til det meste ser det ut som.. rett før start.


Vi startet med en markering på vann, og Vito går jo ikke ut i vannet som normale hunder, han stuper så langt han overhode kan... lander omtrent oppå dummy, og svømmer en liten runde før han kommer inn. Er inne på tanke på å riste, men det blir veldig halvhjertet. Avleverer fint.

Neste moment er markering på land, og nå har den gule virkelig våknet til liv... Skudd og kast og tjo og hei.. Drar ut som en rakket, stuper rett på dummy.. også har han tenkt å fortsette videre ut i terrenget.. Slenger inn en høyt og tydelig NEI kommando, og han bryter fint av og kommer inn.



Dritkult bilde, her er vi klar for en markering.


Neste moment er også en markering, og Vito spikrer og henter veldig greit hjem uten å tenke på noe tull denne gangen. Når han nesten var inne med dummy, ble det skutt en gang ut i samme retning, også var det å sende på dirigering ca 15 meter lenger ut enn markeringa. Veldig spent på den, men uten grunn, beiner ut, tar den på vinden og beiner inn igjen.



UT.


Og så er rakketten avfyrt..


Og full fart hjem igjen, hærlig!!


Så var det klart for Vito sin favoritt øvelse over alle.. feltsøk. Sendte han litt for mye skrått første gangen for å unngå å sende han rett i en tispetisseflekk, og da dro han rett ut av feltet gitt.. fikk ropt han inn igjen, også plukket han raskt en dummy. Etter at første var avlevert, snudde vi helt om og tok en vannmarkering. Denne gangen presterte han faktisk å hoppe OVER dummy, og måtte orientere seg litt for å finn den, men kom raskt og fint inn uten å riste seg. Så var det tilbake til feltsøket, og han går jo som ett lokomotiv helt uten bremser, og henter veldig raskt inn 3 dummyer til. Da har dommeren sett det han vil se, og vi er ferdige. Tung, tung myr og veldig varmt, mange hunder som slo av på tempoet utover i feltet, men Vito er overhode ikke preget av hverken det ene eller det andre. Som ekstrabelønning fikk han tømme feltet, noe han ganske så raskt gjorde.  Dommeren var veldig fornøyd med alt han hadde sett, og kom faktisk ikke med noe negativt, men premiegraden får man jo ikke vite før på premieutdelinga.

Når den kom, viste det seg faktisk at han hadde satt Vito først av alle 10, dog uten Hp, noe jeg er helt enig i. Da skal det være strøkent, og såå strøkent var det ikke!



Veldig fornøyd med gulingen min da :-))

Jeg er ikke hundre prosent fornøyd med alt, først og fremst at han overhode ikke tar kontakt med meg når han skal inn med dummy... Han ser og orienterer seg med nesa på tur inn, og selv om han setter farten rimelig kjapt og målbevisst, har han litt andre tanker i hodet også.. Og han som har vært sååå spontan på trening nå i flere uker... Ja, ja, når trøkket øker kommer feila, det er i alle fall sikkert! Men for all del, det var ikke noe tull med apporteringa, og dommer berømmet han veldig for den.. men selv så føler jeg litt på at det er noe der som ikke er helt i orden....


Jeg var påmeldt Bk begge dager, men i og med at jeg hadde 1.pr, + at jeg ikke syns det er noe særlig å la han hente absolutt alt som blir kastet, bestemte jeg meg for å starte Ak søndag. Dog uten noen som helst forventninger, jeg hadde bare lyst å få en status på hvor vi står før en lang høst og vinter med trening, vi skal uansett ikke starte mer før neste år. Hvor kommer trøbbelet og hva må vi legge inn hovedjobben på. Hadde jo mine mistanker, ikke alt viste seg å stemme, men noe.

I og med at jeg og en meget hyggelig svensk dame med flatt tispe som også fikk 1 pr lørdag valgte å hoppe opp en klasse, ble vi automatisk satt som siste par, dvs par nr 6. Så også i dag fikk vi sett omtrent alle ekvipasjene. Det de aller, aller fleste trøblet med var dirigering og dobbeltmarkeringen (som var litt vanskelig) også vanndirigeringa. Vanndirigeringa gikk helt til sist, og den hadde jeg i alle fall ingen forventninger om å klare, for det har vi ikke trent på rett og slett.

Vito startet med en dobbeltmarkering, og han hentet den som ble kastet først veldig bra. Sendte ut på neste, og jaggu hadde han full kontroll på den også, meget imponert over at han har blitt så flink på markering, dobbeltmarkering har han heller ikke prøvd før, men jeg var egentlig ikke noe bekymret for det. MEN... han beiner ut, står ved fuglen og logrer litt... også forlater han faktisk stedet.. Løper en stooor runde, og kommer treigt inn når jeg roper. Jeg blir bedt om å sende en gang til, nå løper han også veldig fort ut, men bråstopper 10 meter i fra og tisser på ett tre... Personlig tror jeg det var en slags overslagshandling, for han ville ikke ut til den fuglen igjen.. Merkelig greier, men bare å ta med seg og trene MYE mer med vilt.  Flatten ble her sendt på en dirigering, og når hun var ferdig gikk vi ett godt stykke videre i terrenget, der flatten fikk sin dobbeltmarkering og jeg skulle ha dirigering. Lang og litt kronglete, men det så ut som han var klar. Løper rakt ut 20 meter, og så begynner han å fly til sidene... hører på første stoppen, men så er det slutt... Lystrer overhode ingen ting, hverken fløyte eller stemme.. bare løper og løper villmann, og jeg blir bedt om å kalle inn og sende på nytt.. Får han inn, og sender på nytt, men det samme gjentar seg, og vi blir avbrutt på forsøket.

Så går vi ganske langt igjen, og nå er det feltsøk som står på agendaen. Både Vito og flatten jobber godt, Vito med en helt vanvittig fart, men nesen er på hele tiden, så han finner og finner. Men igjen.. finner kanin denne gangen, og blir stående og stående.. og skal tilslutt til å gå da jeg roper apport.. Da henter han greit, og etter denne seansen er det slutt på viltvegringa. Henter 3 eller 4 til i ett for meg helt halsbrekkende tempo, men så lenge nesa er på er dommeren veldig fornøyd i alle fall...

Så er det vannmarkering, flatten går først, og Vito som nr to. Her er kaster litt uheldig og kaster på en liten øy.. Vito blir sendt, og stuper omtrent over til den lille øya, men lander i vann og trøbler litt med å finne fuglen.. Men dommer har bestemt seg for å se vannmarkering, og det blir kastet ut en fugl til i vannet som han henter greit. Langt fra vannet og bort til meg, og han rister seg på tur inn, slipper ikke fuglen, men dog...

Så er det klart for vanndirigering. Flatten går først, og må bryte, også er det Vito sin tur. Han virker utrolig målbevisst, og kaster seg ut i vannet med samme galskap som om det skulle vært kastet noe, og svømmer helt snorrett utover i vannet. Her er jeg litt fornøyd med meg selv, for jeg har is i magen og lar han svømme til han er på linje med anda i vannkanten, blåser stopp, og han bråsnur og jeg dirigerer høyre, og han lystrer tvert... også finner han anda, og svømmer tilbake, til tross for at det hadde vært naturlig å løpe langs kanten, noe de andre som fant den gjorde... Dagens beste vanndirigering, og det var IKKE mine ord.. Nesten stum av overraskelse, for den så jeg ikke komme for å si det sånn.. hehe.

Også var vi ferdige med vår deby i Ak.. Veldig morsomt! En ting som jeg så for meg at skulle bli vanskelig, var passivitet og å være helt tyst. Akkurat det trengte jeg ikke bekymre meg for.. Ikke ett knyst, og helt i ro ved fot, og helt ok på fotgåinga. Jeg trengte ikke bruke noe energi på han her, han bare var der han skulle være, utrolig deilig!! 

MEN... at han forlater vilt er jo selvsagt en stor feil, men jeg tror faktisk ikke det er noe problem på sikt, må bare trene litt mer på vilt, og stille litt mer krav enn jeg har gjort. For han har stort sett spontane opptak, veldig fin vilthåndtering og avleveringer, så dette bekymrer meg ikke noe særlig.

Det som jeg ser ramler mest fra hverandre når det blir trøkk, lydigheta... Han hører rett og slett ikke på fløytesignalet.. hverken stopp eller innkalling.. Nå må foten bli bra, joggeskoa må på, og jeg må få frem samme feil på trening, og da skal jeg love at jeg skal løpe etter han ja...

Vito er en mektig OG veldig sterk (les viljesterk) hannhund, og det føles litt som å styre ett lokomotiv helt uten bremser, i alle fall føltes det slik i dag når han virkelig fikk skrudd opp temperaturen i hodet. Jeg er veldig glad for at jeg startet faktisk, for da fikk jeg virkelig se hvordan han er i en slik setting, og kan ergo la være å lulle meg inn i troen at jeg har en lydig hund, som jeg stort sett har på trening..

Det jeg har konkludert litt med i kveld er at jeg må ta ennå mer tak i hverdagslydigheten og ikke minst trene han under litt mer trøkk, og legge mer krav til lydighet.. dvs å ikke høre på fløyta MÅ få konsekvenser selv om han er høyt oppe... Skjerpings til fører, i dag så jeg konsekvensene... :-)))

Det var noen utrolig gode hunder å se i eliten, og ett par jaktlabb tisper gikk helt rått. Blir helt mo i knærne når jeg ser slikt hundearbeid, dit tror jeg aldri vi kommer, men det er lov til å strekke seg ett stykke på veien!!


fredag 12. august 2011

Islandstur og jakttrening.

Når man blogger så sjelden som jeg har gjort i sommer, blir det lange blogger og om litt av hvert...

Jeg er delvis på beina igjen, og selv om jeg føler at det er to skritt frem og ett tilbake stort sett hele tiden, er jeg fullt kapabel til å trene jakt hvis vi ikke må gå alt for langt. Og vi har trent ganske mye siste 3-4 ukene. Det jeg ser, og som jeg må tenke litt på er at Vito går seg ganske mye opp i intensitet hvis jeg trener mye, han var utrolig rolig og sanset i starten etter det lange oppholdet, men har gått seg voldsomt opp etterhvert som jakttrenings øktene ble hyppige... MEN, jeg syns han har hatt en voldsom modning i sommer, og lært seg (som jeg også måtte ha lært meg) tålmodighet...  Mye enklere å gå sakte fot med, og du verden som det har løsnet med markeringene hans!!

I slutten av juli reiste jeg sammen med resten av damene i nærmeste familie en lang weekend til Island. Og FOR ett facinerende land! Hit skal jeg tilbake, og da er det øverst på ønskelista og få en rundtur i landet. Skriver ikke så veldig mye om turen, men setter inn noen bilder for å vise litt av det fantastiske landet!.


Rett før vi skal bade i den blå lagune... Veldig deilig!!


Gullfoss, ett mektig vannfall.




Tydelig ett landskap i bevegelse...


Utsikt fra Tingen, tenk å trent jakt her da folkens!!


Mye å se, masse interessant historie, mye billig og fint sportsutstyr å shoppe, absolutt ett land å anbefale!

Og akkurat nå holder jeg på å gå i lufta av irritasjon... Midstillinga som skjer automatisk når jeg setter inn bilder, lar seg visst ikke fjerne i dag.. så derfor kommer resten av teksten midstilt.. Makan altså, grr!!!


Se der ja, pulsen nedi normalt igjen, var kun ett dobbelklikk unna løsningen gitt... Hmmm... tålmodighet ja, men visst ikke med datatrøbbel..hehe


Ellen og Kiska har kommet med for fullt på jaktlaget, og den siste tiden har de vært med på treningene. Vi har takket være Elisabeth hatt ett par treninger med vilt, morsomt å se progresjon på den lille lakrisen! Vito er stort sett ganske spontan på vilt, hender han står litt ved kråke og due, men det kommer stort sett inn rimelig kjapt.




UT!!


Se der ja, kanin på tur hjem..



Værsågod Muttern..



Jeg har den siste tiden gjort ting litt vanskeligere for Vito på trening, bl.a ved å omtrent gå helt bort i fra å sende han i sporgaten. Går ofte lange buer før jeg sender han, og jeg ser at dette tar bort litt av den vanvittige farten han har hatt. Men samtidig føler jeg at jeg har kommet ett skritt lengre med tanke på linjetag.

På en trening la jeg ut en ganske lang dirigering, også kastet jeg to ganske lange markeringer på hver side. Vito var helt og fullt ut bestemt på å hente markeringen, tror jeg stoppet han 6-7 ganger... Ikke stoppet han hver gang jeg ropte heller... men beina ut i bushen for å hente markering.. ene gangen jeg gikk (åh som jeg savner å kunne løpe etter han...) hadde han gjemt seg bak ett tre med markeringsdummy i kjeften.. Den ble rimelig kjapt fjernet fra labrador kjeften, også gikk vi tilbake til utgangspunktet. Litt usikker på om det er lurt å presse han slik som jeg gjorde den kvelden, men jeg tror vi kom i mål... Og samme hvor mange ganger jeg bryter han, går han ut like hærlig hver gang.. så så veldig dempet blir han IKKE av å blir feilet ut...  Dagen etter lagde jeg omtrent samme opplegget for han, bare annet område, og etter å ha blitt brutt en gang på markeringen, gikk han som en kule.. så det kan jo virke som han tok læring.

Ellers har vi trent utgang i vann, og på å IKKE riste seg, kan virke som begge deler er gått inn i skallen hans.. Han har i alle fall ikke ristet seg etter tre slike antiriste runder :-)

I dag har jeg vært i Resdalen for å titte etter Multer, for takket være Ingvild som har hytte der, kan vi komme igjennom bommen og omtrent kjøre ut i multeterrenget. Vito skulle være med og løpe løs på myrene og kose seg, men det ble jaggu brått slutt på det gitt... Min fredsommelige labrador ble byttet ut med en lemmen dreper av rang.. og ikke bare drepte han fort og brutalt, han knasket i seg byttet fort som f.. også.. Jeg rakk rett og slett ikke å komme meg bort til han og få tatt i fra han dritten, for bare jeg nærmet meg svelget han hele dyret helt... Så han måtte finne seg i å gå i bånd i dag, så får jeg ta den runden når jeg kan følga han opp bedre, dvs gi han TYDELIG beskjed om at lemmen dreping IKKE står på lista av ting en labrador bør gjøre på fjellet...

Avslutter denne bloggen med ett bilde av Vito på en veldig koselig fisketur jeg, Ellen og Elisabeth hadde sist fredag... som dere sikkert skjønner er Vito en litt bortskjemt fyr som mor bærer med teppe til når han skal ligge noen timer bundet i terrenget... Han lå omtrent ikke på teppet overhode de timene vi var ute, så det kan hende det blir slutt på slik ekstraservice...







tirsdag 19. juli 2011

Brukshundkurs på Sølen.

Da har jeg og Vito tilbragt en uke på Sølen i forbindelse med Nbf sitt brukshundkurs. Jeg har jo vært kurssekretær, og selv om stordelen av jobben var gjort i forkant foran Pc'n, var det det litt administrasjon på selve kurset også. Alt fungerte flott, og det virket som de aller fleste var godt fornøyd med uka!

Jeg selv hadde avtalt med fysioterapauten hvordan jeg skulle trene kneet, slik at det var greit å hoppe over en uke med behandling. Jeg tok nok litt "av" i gleden av å kunne sykle igjen, og ble straffet for det med tildels sterke smerter. Men alt i alt går det fremover, og selv om jeg nok ikke hadde brukt foten så mye hvis jeg hadde vært hjemme, har jeg nok ikke gjort så alt for mye galt den uka på Sølen. Trodde jeg hadde fått betennelse i kneet, og var en tur til legen i går, men det viste seg at det nok bare er en litt kraftig reaksjon på skruene i forbindelse med at jeg beveger meg mer, og behandlingen er å ise ned foten etter trening.

Vito har også fått gjort litt på Sølen. Bjørnar Strand har tatt på seg å gå litt spor med han, og han hadde en formidabel fremgang fra spor til spor. Gleder meg MASSE til jeg kan gå med han selv, men inntil videre kan jeg ikke det. Feltsøk trente vi også, og der er han jo god, selv om han til tider går litt langt. Søkslysten er det i alle fall ingen ting å si på. Veldig godt fornøyd med at jeg klarte å bryte han de gangene han var inne på tanken på å bytte!

En kveld fikk jeg med meg Kari Anne ut noen timer for litt jakttrening, og du verden så nyttig det er å få noen nye tips til treninga. Vito fikk også prøvd seg på dummykaster m/skudd for første gang, og selv om han overhode ikke så at det ble skutt ut dummy, lydmarkerte han som en drøm, og hadde to flotte hentinger av dummy. Du verden så langt den tingen skyter, lurere kanskje på om vi må kjøpe oss en sånn :-)). Fikk også nyttige tips når det gjelder risting etter vannarbeid, og etter to gode økter med det ser det ut som om budskapet er forstått. Fikk også gleden av å se elite hunden Ida på markeringsarbeid, godt å se hva man har å strekke seg etter!

Vi hadde også lille Ynni hos oss noen timer hver dag. Lille Ynni er en søt liten lakrisvalp på 3,5 måned, og hun var i "barnehage" hos meg og onkel Vito mens mor instruerte. Helt hærlig liten sak som var vanvittig lydhør, ser veldig godt at det er forskjell på labrador valper ja, her trengtes det bare en liten kremt før budskapet var oppfattet. Vito var utrolig flink med valpen, og han fant seg i å bli brukt både som trampoline og lekeonkel. Innimellom prøvde han å være seriøs, og la seg og skulle liksom overse valpen.. Det jeg så var at hun trengte ikke legge så veldig mye energi i å få han med igjen, ikke så lett å være voksen over tid visstnok..hehe.

Vel hjemme igjen så jeg til min store glede at Ellen hadde vært på kennelsamling med sin lakris, og virkelig fått smaken på jakttrening (jeg har jo lurte henne med litt før også, men nå var det en helt annen  glød gitt:-) Så i dag pakket vi sekken og dro til ett fantastisk sted med vann og myrer rundt, og ikke minst i grei gåavstand fra veien. Jeg klarer å gå 10-15 minutter med staver nå, og når man har hele dagen å ta av, går det greit med litt handicapidrett. Vi la opp dirigeringer og kastet markeringer som forstyrrelser, og jeg var veldig bevisst å flytte meg så han ikke gikk i sporgata (takk Kari Anne), + at jeg ett sted hadde lagt ut finsøk område så jeg stoppet han på tur ut, og blåste finsøksignal (nok engang, takk Kari Anne..hehe). Må virkelig si at jeg er SUPER imponert over Vito i dag, ikke minst med markerings og apporterings arbeidet hans. Ingen tendens overhode til å la beina fly berserk, han holdt seg veldig i området dummy falt, selv om det ikke var like lett bestandig. (han hadde jo også gått på dirigering før han fikk hente markeringa), og alt av dummyer ble hentet inn i full fart, ingen tendens til bytting. Stopp og finsøk gikk også helt strålende, jeg er faktisk (nok engang) veldig fornøyd med hunden min i dag. Veldig lydig på alt av signaler, og jeg var også flink til å bryte han hvis han ikke gikk rett ut på linjetag (nok engang tips fra Sølen), og han hørte på det også, kom inn igjen uten å "klare selv bare jeg løper nok".

De fleste av dirigeringen var også delvis blinde, i og med at jeg satt på sekken med Vito mens Ellen la ut. Han fulgte nok litt med, men bare delvis. Vi fikk også jobbet litt vannarbeid, og tok en runde med ikke riste seg først, der jeg opplevde at han påbegynte risting på tur inn, jeg sa nei, han brøyt tvert og kom inn med dummy. Så tok jeg to lange dirigeringer over vannet som også gikk greit. Den første valgte han å løpe rundt hele vannet tilbake, min roping for å få kontakt førte bare til at han løp som faen inn til meg, hehe, han hørte nok litt annet enn det jeg prøvde å formidle. Den andre brukte han litt tid før han fant, og han var da litt mer sanset, så når jeg blåste stopp etter at han hadde dummy i munne, stoppet han og jeg fikk han til å svømme tilbake.. Det var nok drøyt 100 meter over vannet, så jeg var veldig fornøyd med den siste vann dirigeringen! Og ingen planer overhode om å riste seg.

Kiska fikk naturlig nok enklere oppgaver, men den hunden har virkelig potensiale! Veldig rolig og sanset, og full fart i jobb. Vanvittig førbar og samarbeidsvillig. Jeg kjenner ett bittelite snev av misunnelse når jeg ser den førbarheten frøkna viser, men for all del, den gule er mors hjertebarn uansett selvstendighet og litt mindre førbarhet!!

Kan jeg snart hente den dummyen i vannet nå eller???

 Lagt meg på jakken til mutter jeg....


Man kan slappe av litt i pausene.. eller..?

Ups.. sovna visst helt på "post" jeg..

Våken igjen!!

Hmm, hva galt har jeg gjort nå da tro??

Alle bildene er tatt av Ellen Beate Hove.



mandag 4. juli 2011

Utstilling...

Ja da har vi altså vært på labrador utstilling...  Ikke det at Vito står for noe som helst Championat ennå, men vi må jo uansett innom utstilling HVIS det skulle bli aktuelt engang, og nå passet det fint i og med at situasjonen har vært som den har vært i sommer.. Vito har lagt på seg 2 kg siden han smelte av kneet mitt, og jeg hadde jo hørt rykter om at det kanskje var positivt med tanke på utstilling..

Dette er min personlige blogg, og da kan jeg faktisk ytre mine meninger helt fritt.. og jeg må si jeg syns det var trist å se at så mange av labradorene som ble vist frem i ringen i mine øyne var direkte overvektige... Er ikke labradoren en jakthund?? Kan ikke tenke meg at så veldig mange av de som vraltet rundt ringen der hadde holdt en halv dag på jakt engang... Er det virkelig meninga at de må være så store og tunge?? Og hvis ja.. hvorfor det? Jeg fikk på kritikken til Vito at han manglet masse... Er masse det samme som fett?? Jeg hater feite hunder, og syns det er skremmende at en jakthundrase må være så tung og ja.. feit for å gjøre det bra på utstilling.. Hadde vært utrolig morro å hatt en utstillingslabrador, og trent den så musklene spilte og sett hvilken kritikk den hadde fått... Hadde vel manglet "masse" den også kan jeg tenke meg...

Åkke som.. folk får drive som de vil, jeg skal ikke blande meg så veldig mye borti utstillings verden.. Ikke har jeg interesse og ikke har jeg noe særlig kunnskap heller, men jeg ser jo om en hund er feit eller ikke...

Vito fikk som sagt sin gule sløyfe, og det holder i massevis hvis han en gang i fremtiden skal bli så flink at det står championat og venter :-)) Han fikk skryt for kondisjon/muskler og for veldig "nice" temperement.. og ellers manglet han "masse", hadde for lite hode, for lite pels.. for steil front....i det hele tatt.. :-)) I sammenligning med de som var der og gjorde det bra kan jeg jo skjønne det med hodet.. han mangler jo 10 cm for å få samme bredde på skallen som de..hehe.. Det med pelsen er jeg helt enig i.. syns det er synd at de ikke har klart å avle med den gode, tette pelsen som mange labradorer har.., men man kan vel ikke få alt kanskje. Jeg syns faktisk jeg dro hjem med en ennå penere hund en jeg dro til utstillinga med..., og er utrolig fornøyd med at jeg har en slank, velbygget hund som kan jobbe hele dagen uten å bli noe særlig sliten!!!

Vito selv tok utstilling med stoisk ro.. Han satt ved stolen min i 3-4 timer, og gløttet på alt som skjedde rundt seg. Johanna stilte han helt ypperlig, og selv om han ikke akkurat var i ekstase inni ringen, oppførte han seg helt strålende og stilte seg opp med logrende hale og sjarmerte dommeren så godt han kunne. Bildene er tatt av Elisabeth Stene.



Egentlig litt rart han ikke fikk "kritikk" for høy haleføring også..hehe

mandag 27. juni 2011

Nye funderinger...

Da har jeg fått noen dager å fordøye røngten resultatet på.. Jeg har også lest meg litt opp både på forkalkning og Kartrofen sprøyte. Vito er helt i hundre, kan overhode ikke se at han har vondt noe som helst sted, og det har han nok ikke heller.  Han har jo kun hatt to runder med ryggvondt på 8 mnd, og i mellom tiden er han brukt hardt og overhode ikke vist noen tegn til smerter.

Jeg kommer nok til å prøve å bruke han helt som normalt fremover... jeg skal selvsagt være flink til å varme opp og gå han ned, men bortsett fra det skal vi "kjøre" på og ikke overdramatisere... Jeg vil nok være den første til å observere hvis han får vondt, og så lenge han ikke har vondt kommer han til å trenes hardt og mye... :-)) Vil vel tippe at det er ganske mange hunder som hadde fått diagnose forkalkning i ryggen hvis alle hunder som ble brukt mye i Norge hadde blitt røngtet...

Jeg var jo såvidt innom tenkeboksen på ny valp... Men alt i meg har lyst til å trene Vito, jeg er overhode ikke klar for en valp ennå, Vito er jo såvidt blitt voksen :-)) Så skal jeg bruke høsten til å trene opp meg selv, og til å så smått begynne å trene bruks og lydighet med Vito. Har også planer om å starte jaktprøve i midten av august hvis jeg rekker å få trent litt jakt før den tid. Skal være på Sølen som kurssekretær i hele uke 28, og der har jeg store planer om å få trent litt jakt på kveldstid sammen med ei meget dyktig "jaktdame" :-)) Må jo ta tak i vannarbeidet, har jo omtrent aldri trent i vann, og jeg trenger noen tips på f.eks risting.. Vet ikke om det er ett problem, men jeg vil jo gjerne få formidlet til den gule at det ikke er lov...

Har vært på kontroll på sykehuset i dag, og bilder viste at nå er kneet grodd... Operasjonen har vært vellykket, og alt har grodd sammen slik det skal. Så nå gjelder det å bite tenna sammen, overse smerter og trene seg opp igjen. Skinna ble igjen på sykehuset, VELDIG uvant og ikke ha den til å støtte opp hele foten.. :-)) Venner meg vel fort til det håper jeg, var jo nesten litt "skummelt" å skulle gå uten den..

fredag 24. juni 2011

Nedtur....

Men begynner med oppturen først.. Forrige helg var jeg på Sølen med mamma som privatsjåfør. Ikke vært der siden i fjor høst, så det var på tide å sjekke status. Og med ett kne som kan bøyes litt så går det greit både å sitte i bil og bo i campingvogn. Ekstra trivelig var det at Kennel Xo hadde samling der, da fikk jeg dekket mitt sosiale behov både på dagtid og kveldstid :-))

Lørdag ble jeg kjørt ut i skogen sammen med de andre, og fikk en politimann til å leke litt med Vito med skinnet. Litt lyst å se om han engasjerer seg like mye i lek med fremmed mann som med meg. Han starter veldig ivrig, men når Petter slenger han rundt oppi lufta, faller han av/slipper skinnet. Etter dette reserverte han seg helt tydelig, og selv om han fikk han igang igjen, var det liksom ikke noe futt i han. Veldig dempet når jeg trente litt apportering med han også, han TRAVET både ut og inn, noe jeg aldri har sett den hunden gjøre. Vel hjemme i spikerteltet så jeg at han hadde store smerter. Hylte når han gikk opp i sofaen, og etterhvert ble det tydligvis værre og værre. Han fikk ikke helt lammelser i ryggen, men tydelig veldig vondt. Musklene i lårene dirret, og han hadde store problemer med å reise seg.. Skreik bare vi tok han på ryggen.. Overhode ikke trivelig. Fikk låne smertestillende av Heidi, og dagen etter var han tilsynelatende smerterfri igjen... Jeg dryppet han med Expot ett par dager før jeg dro opp, og lurte på om det kunne være bivirkninger fra dette, men litt rart at det kom såpass lenge etter påføring.

Åkke som, ettersom dette er andre gangen han har skikkelig smerteanfall i ryggen, bestilte jeg time for røngting av ryggen når jeg kom hjem. Hadde vel egentlig ingen mistanke om at det skulle være noe galt i i skjellettet, men greit å få det sjekket uansett. I dag har han vært og fotografert ryggen sin, og det var skikkelig nedtur...  Skade og forkalkninger i en ryggvirvel langt bak på ryggen.., som jeg vil tippe han fikk i høst da han hadde første runden med smerter/lammelser i bakparten. Fikk en sprøyte med Kartrofen (tror jeg det heter), og skal ha 3 sprøyter til med en ukes mellomrom. Skal lese litt mer om hva konkret denne sprøyten gjør, men det var visst for å få ned hevelser i virvelen i alle fall.

Jeg kommer vel ikke til å legge allverdens begrensninger på han fremover, men skal selvfølgelig være forsiktig (prøve i alle fall...) med brå bevegelser, høye hopp etc etc.. Det vil si jeg mest sannsynlig skrinlegger min plan om å ta han opp i NBF programmet. Det vil innebære mye belønning med ball og skinn, hoppe høye hinder, krype bl.a, og jeg vil ikke trene hunden min til å gjøre noe jeg vet kan påføre han smerter.. Da får han heller holde seg til sin opprinnelige plan om å være jakthund med blodspor som hobby. I alle fall er det tanker jeg har rukket å gjøre meg nå,

Jeg har jo hele tiden vært redd for skader på Vito, han er serdeles uforsiktig med seg selv i terrenget, men at han i så ung alder allerede har rukket å pådra seg forkalkninger i ryggen liker jeg veldig dårlig...

onsdag 8. juni 2011

I tenkeboksen.....

I helga hadde jeg besøk av Line og Rikke, som tok turen til Trøndelag for å starte dobbelt A-spor stevne i Nidaros. Jeg var med som supporter begge dager, og storkoste meg!!! Masse trivelige folk, og mange gode prestasjoner både på lydighetsbanen og i feltet. Veldig dårlig vær lørdag, der vi hadde alt fra kraftig vind/regn, sol og hagl.. Med andre ord en helt vanlig, Trøndersk forsommerdag... :-)) Søndag var det knallvær, og betraktelig tørrere å være tilskuer.

Line og Rikke gjorde masse bra, men det var litt stang ut på noen øvelser.. Er kun småtterier som skal klaffe nå før de helt store poengsummene kommer, og det gjør de!!

Vito og Rikke var som vanlig helt på nett, og Line tok med begge hundene på en god tur fredag ettermiddag. Var en lykkelig labrador som jeg omtrent så gliste når han dro ut på tur, han får masse turer selv om jeg er indisponert, men løstur med en av favoritt damene har det ikke blitt så mye av..

Gjørmebad hører med når man er på tur med tante...

Lørdag kveld fikk vi besøk av Linda og lille Mess på 5 mnd. Jeg var litt spent på om Vito i det hele tatt gadd å se på den lille tassen, for sist vi møtte en slik smårips på tur var det ikke måte på hvor overlegen han var.... Men det var visst ett uhell, for her ble det lekt og lekt og lekt på verandaen på ekte valpevis.. og joda, man kan visst kalles valp på 27 mnd også - Hærlig!!

Jeg har jo bokstavelig talt sittet på rævva i 5,5 uke nå, og da får man jaggu tid til å filosofere litt over mye og mangt.. Endel av det jeg har tenkt på er hundetrening.. Jeg digger jakttrening, men status er at jeg trener ca 80 % av tiden alene, og selv om jeg har to veldig hyggelige damer å trene med innimellom, savner jeg ett treningsmiljø!! Det er ett veldig godt treningsmiljø på brukssiden i og rundt Trondheim, med veldig trivelige og kompetente folk jeg kjenner og liker, og i helgen ble jeg vel enda mer overbevist.. Jeg kommer til å konvertere mer over til bruks. Jeg elsker å trene spor, og jeg digger å trene lydighet... og jeg savner å ha en gjeng å trene med!!

Kommer jeg til å kutte ut jakttrening? Nei, jeg gjør ikke det.. Jeg skal starte Bk i høst, og planen er fortsatt å starte AK neste sommer.. men jeg må også være realist på hvor langt vi kommer/hvor gode vi blir på høyt nivå, dvs gode i Ek....

Sykehus sjekk forrige uke viste at operasjon var vellykket (OG at jeg har veldig masse stæsj i kneet mitt...fikk se røngten bildet....) + at skinna jeg håpet skulle bli løst opp fortsatt skulle være låst i 2 uker til... Så 1 pinsedag skal jeg løsne på skinna, og jeg må vel innrømme at jeg gruer bittelitt... Etter 6 uker med kneet i låst stilling, har jeg blitt forbredt både av fastlege og operasjonslege at det kommer til å gjøre VONDT når det skal beveges igjen... Men, trøsten er at det kun er smerter, og det er det ingen som dør av. Er bare å bite tenna sammen og tvinge kneet til å bevege seg igjen :-))

tirsdag 17. mai 2011

Vito servicehund..

Bortsett fra å trene ei god økt med vekter og å se Hundehviskeren på tv hver dag, må jeg innrømme at det blir lange og kjedelige dager her i stolen min... Er begrenset hvor morro det er å se på tv 15 timer om dagen liksom.. eller surfe på nettet.. Jeg bruker litt tid på Nbf kurset, men åkke som er det MANGE timer som skal slåes ihjel i en stol...

For noen dager siden mistet jeg en boks snus som jeg ikke var kar om å få tak i igjen.. Og ut fra barnebingen sin kom den gule, plukket opp og avleverte boksen helt uten noe som helst kommando.. Hmmm, kan han brukes til noe nyttig tro.. Måtte prøve alt jeg hadde liggende rundt her, pillepakker, salver, lightere, fjernkontroller, tyggispakker etc etc.. Vito bare digget det.. hentet alt pent og pyntelig og la i hånda mi. Jeg gir han ingen ting for dette, han blir så hektisk av godbiter at da tror jeg det bare hadde blitt kaos og stress. Han får ros, og tilslutt får han en gulrotbit som han kan bære litt rundt på og spise opp når han ønsker det (gulrot er vel bortimot det eneste han ikke er så veldig glad i, ergo passer det godt som "avslutningsbelønning")

Neste dag måtte jeg bare utfordre litt mer.. Jeg ba han sette seg, og la ut mange ting rundt stolen min, og pekte på det han skulle hente. Ikke noe problem faktisk, han henter i den rekkefølgen han får beskjed om, og det rett og slett lyser glede utav han når han får ros for å stappe det godt inni hånda mi :-). Nå ble han såpass ivrig i tjenesten at etter at gulrotbiten var drept og spist, så forsvant han ut i gangen og kom inn med diverse sko og sokker som han fant der... Stappet det godt inn i hånda mi og "forlangte" ros for vel utført service oppdrag..hehe. Så nå må jeg ha litt tydeligere kommando for når vi starter og når vi slutter, ellers er jeg redd for at alt av løsøre i hele huset kommer til å ende i sofaen bak meg. Ivrig i tjenesten den lille gule.

Ellers får han turer og stell av mange forskjellige folk. Det er faktisk litt vanskelig for meg å sitte her og høre og se at han får så mange forskjellige signaler og kommandoer å forholde seg til... Jeg ser at han blir forvirret og ikke bestandig forstår, men nå er jeg 100% avhengig av at andre tar seg av alt av stell, så jeg må rett og slett bare "finne" meg i at det kanskje går utover noe av det jeg har jobbet inn.. Ikke sikkert heller, kan godt være at når jeg begynner med han igjen, er han så innarbeidet på våre signaler at det ikke spiller noen rolle. Og jeg er jo kjempe,KJEMPE takknemlig for at folk rundt meg gidder å ta seg av han!!

Mandag var jeg på kontroll på sykehuset. Stingene ble fjernet, og skinna litt bedre tilpasset. Mitt håp om at det skulle løsnes litt i leddet (har til nå vært låst i 30 grader) ble derimot ikke oppfylt.. Skulle være låst i 14 dgr til, og jeg skulle ikke tråkke ned noe når jeg gikk heller ennå, men jeg kunne begynne å tråkke litt nedpå når jeg sto, for å holde balansen.. 30 mai skal jeg inn til legen som opererte meg, og DA skal det løsnes litt på skinna sånn at kneet skal begynne å bevege seg litt igjen.. Enn så lenge er det vel mange service ting jeg kan lære Vito fra stolen min..

torsdag 12. mai 2011

Dagene går...

Da begynner både jeg og Vito og venne oss til vår nye hverdag. Jeg har betrakelig mindre smerter, og begynner å få litt kontroll på krykkene, noe som gjør hverdagen litt enklere i alle fall.

Vito har jo også fått en ny hverdag, ikke minst med tanke på at så mange forskjellige folk skal ha han med på tur etc, og det blir nok mange nye kommandoer å forholde seg til for den lille gule. Jeg får jo referat etter at han har vært ute, og jeg kan ikke si at jeg bestandig kjenner igjen hunden min sånn som jeg er vant å oppleve han.. Han har blitt litt mer "tuppete", bjeffer på ting han aldri har reagert på, han har også begynt å varsle litt inne innimellom når han står i barnegrinda si. Jeg er jo en forholdsvis sterk leder for Vito, og han stoler nok veldig på meg i alle mulige situasjoner. Nå er ikke jeg der for han, og han må takle verden mer "på egen hånd". Ikke at jeg har overbeskyttet han på noe som helst vis, men han er nå engang enebarn, og veldig vant til at jeg er med han bestandig :-) Kanskje det er bare bra for han.. å løsrive seg litt fra muttern..hehe

Litt ulydig er han også til tider... for noen dager siden skulle mamma og søstra mi la hundene løpe litt på flystripa, og Vito fant seg ett lite vann der nede og tok fullstendig av.. Tror det var kun kort tid før min søster faktisk kledde av seg og gikk ut i vannet og hentet han... Bortimot 10 minutter med stuping, fjasing, svømming og løping tok det før det passet den gule å komme inn... Er det mulig liksom... Har aldri hatt trøbbel med å få han utav vannet (han får forresten ikke lov til å hoppe uti uten tilatelse heller) men denne kvelden var det visst helt umulig å komme på land... I kveld stupte han uti ett annet vann når tantebarnet mitt var ute og trente litt godbitsøk med han, så noe sier meg at hvis det er NOE som må strammes inn når jeg er på beina igjen, er det akkurat restriksjoner med vann.

Åkke som, Vito har det veldig fint, jeg er når ting først skulle gå så galt veldig takknemling for at jeg har familie og venner som til de grader stiller opp for meg. Fra å kle på meg om morgenen (neida, får ikke på meg bukse og sokker selv for tenk), lage mat til meg, og legge meg om kvelden. Hadde nok vært betraktelig værre å bodd ett annet sted ja, ikke minst med tanke på hunden. Jeg trenger overhode ikke tenke på om han får dekket sine behov, for det får han til de grader, og hver dag :-)))

Har fått noe å fylle dagene med også. Tatt på meg å være kurssekretær på NBF sitt brukshundkurs på Sølen. Det aller meste kan gjøres på pc'n, og det er utrolig deilig å ha noe å gjøre noen timer hver dag!

mandag 9. mai 2011

Ny hverdag..

Da er tiden inne til å innse at den gamle bloggen min faktisk er nede for telling... Det samme kan vel sies om meg.. Fikk ett stk schæfer og ett stk labrador i full fart inn i kneet mitt forrige lørdag, noe som resulterte i ett stygt brudd, operasjon og 4 dager på sykehuset. Nå skal jeg de første 14 dagene overhode ikke tråkke ned på beinet, også skal jeg etterhvert tråkke ned littegrann.. 10 uker på krykker er første prognose... 10 uker uten å gå tur, uten å trene hund, uten å kjøre bil.. ja i det hele tatt bare være i ro og sitte på rævva..

Dette var IKKE den sommeren jeg så for meg, men sånn er det vel med alle som får hverdagen snudd om pga skade eller sykdom. Jeg har meldt meg av jaktkurset jeg gledet meg sånn til med Trond Gjøtterud, det blir ingen start på hverken jaktprøve eller blodspor i nærmeste fremtid. Men jeg får trøste meg med at selv om 10 uker virker veeeeldig lenge, så er det faktisk ikke det i det lange løp. Vito er godt grunntrent, og jeg tipper at han er på samme nivå om 10 uker som han er i dag, og er vi heldige får vi med oss noen starter på høsten. Får vi ikke til det, ja så kommer det en sesong neste år også. Det viktigste nå er faktisk at kneet gror sammen og blir helt bra igjen, så får det ta de ukene det tar.

Vito blir godt ivaretatt. Nabo Ingvild tar han med på lange turer omtrent hver dag, også kommer tantebarn Mona 3 ganger i uken og trener litt nesearbeid med han, godbitsøk, lete opp smådummyer etc. Han er stort sett hos meg på dagtid, sitter i barnegrinda si, også har mamma han om natta. Lufting og foring er jo utelukket å klare, så det ble den beste løsningen. Jeg må si jeg er imponert over hvor tålmodig han er. Det er jo ganske store omveltninger i hverdagen hans også, men han tar alt på strak arm. Ikke EN gang har han pistret eller mast om å få gjøre noe, stille og rolig finner han seg i at verden brått ble annerledes :-) Han har også måtte lære seg respekt for krykka og min venstre side..., noe som gikk veldig greit. Ett lite "slag" med krykka når han kom brått inntil meg, og that's it. Han går inn på høyre side, er rolig og forsiktig i sin omgang med meg.

Etterhvert når jeg blir litt mer mobil, er planen å få trent litt fot med krykker (DA må det vel gå sakte nok..), og ikke minst vente og vente... Skal også få noen til å kjøre meg til vann omkring her, der vi skal skyte og kaste litt, og ellers gjøre ingen ting.. For Vito sin del er det faktisk ikke sikkert dette er noe tilbakesteg i det hele tatt, han har jo en eier som mer enn gjerne trener veldig mye, og i høyt tempo, nå er dette plent umulig og da får vi trene på det vi faktisk får til.....: Passivitet, ro og lavt tempo :-)

mandag 21. mars 2011