mandag 3. september 2012

Mesterskapshelgen!

I helga var det klart for årets høydepunkt, nemlig MH for retrievere. Det var 135 hunder påmeldte, 97 i åpen klasse, og Nordens beste jakthunder var samlet.

Selv hadde jeg ikke noen forventninger, jeg har aldri vært med på dette og ante egentlig ikke hva jeg gikk til, men hadde fått tips at markering var en lur ting på trene på forkant...



På plass på Haraldvangen, vårt emintente overnattingssted i helga. Litt sånn leirskole følelse, men helt greit, stort rom, do/dusj rett over gangen, og hunder tillatt. God frokost var også inkl i prisen, så vi koste oss der ja!

Lørdag startet det hele med innmarsj bak hornmusikk. Her kom det tydelig frem at Vito kom fra bøgda og ikke akkurat har sett masse folk i samme klær med digre greier foran seg (les musikk instrumenter) Først stirra han helt sjokkert på flokken, også kom det noen bjeff... hehe. Aldri sett sånn før han nemlig. Byhunden Kiska leet selvfølgelig ikke ett øyebryn, noe Vito nok syns var rimelig nonchelant... Åkke som, vi kom oss til skogs, og etter høytidelig åpning var det klart for å finne sine restrektive startposter. Jeg og Ellen havnet uheldigvis i hver vår "leir", men holdt oss oppdaterte med sms utover formiddagen.

Første posten min var en laang enkeltmarkering i tett bjørkeskog, over en liten skogsvei. Veldig mange som fløytet og dirigerte masse, for mange hunder hadde trøbbel med å bedømme avstanden og gikk inn i skogen for tidlig. Mitt håp var at Vito fikset dette selv, for å ta han inn fra skogen og få sende han bakover og bakover også håpe at jeg husket hvor i den tette skogen dummy lå var litt å tro på julenissen at jeg skulle klart. Vito rolig og konsentrert, markerte som en gud og løp rett og slett rett ut og hentet -- oh lykke. Så enkelt kan det faktisk gjøres, 20 poeng og en pangstart!

Neste post var en dobbelt markering med en streng irsk dommer. Ved dobbeltkommando på fotgående som var bedømt, ble man faktisk "kastet ut", det skulle være orden på foten... Heldigvis gikk Vito som en drøm, og virket også her veldig fokusert. Første kastet gikk i en vanndam på jordet, såpass stor at det gikk å svømme i den, og den andre ble umiddelbart etter plasket i vannet kastet bakover jordet, bak en liten haug. Vito fikk rett og slett ikke med seg markering nr to, plasket forstyrret nok endel vil jeg tro... Full fart ut i vannet og hentet den der, rett inn og avleverte prikkfritt. Sendte han på nytt, og han beinet ut i en slik fart at jeg begynte å lure på om han hadde sett den, men dengang ei.... Han endte opp i vannet samme hva jeg gjorde. Han hørte forsåvidt fint på fløyta, men ingen formening om å komme seg lengre bak... etter 3-4 forsøk ble vi brutt, og det var bare å kalle inn, og motta kryss på startnr sitt, noe som betyr i praksis at man er ute..  Men jeg er faktisk veldig fornøyd med Vito her jeg.. han hører på fløyta, VIL samarbeide, det ble rett og slett for vanskelig for han utifra hvordan vi har trent.

Siste posten vår var en dirigering. Det gikk først ett skudd og markering i ett lite vann med siv som han ikke skulle ha, oppgaven var dirigering ca 90 grader unna markeringen over en dal/grustak. Vito slapp markeringen med en gang, og var klar for dirigering. Jeg sendte han med vilje litt for langt til venstre, da jeg ville sikre meg at han ikke dro i dammen, var nemlig en 50-60 meter hunden ikke var synlig, og da i teorien omtrent kunne være i dammen før man så den, ergo valgte jeg som jeg gjorde. Han gikk ut som en kanonkule, i snorrett linje, men jeg stoppet han for sent, han kom helt opp i skogkanten før jeg blåste, og da fikk han utlegger og hennes dummyer i nesen og forsvant inni skogen for meg..... Kom ut igjen etterhvert, og hørte på hver stopp, men å findirigere på såpass avstand i det terrenget.. vel så gode er vi ikke ennå... Etter 4-5 forsøk var det takk for seg på denne posten, og jeg ropte inn Vito.
Men igjen altså.. han HØRER.. på ut signalet og stoppsignalet og VIL samarbeide, jeg er bare så utrolig fornøyd med akkurat det!!! At vi ikke fikk inn dummy skyldes at jeg ikke har trent han godt nok i en slik setting rett og slett, Vito er rimelig unnskyldt han egentlig :-)

Av 97 hunder (litt usikker på om det var noe som ikke startet) var det vel litt over 30 som kom igjennom 6 poster uten null... Det VAR vanskelig. Imponerende å se de 12 hundene som gikk til semifinale, note to herself: Lære hunden dirigering i områder der hund og fører nesten ikke kan se hverandre.. hmm.. lære ny kommando.. stå på to for å få informasjon :-))

Jeg sitter igjen med en veldig god følelse. Joda, vi nullet på to poster, men det jeg ser er at med riktig trening fremover nå, er hunden min faktisk mer enn god nok til å være med i dette laget!

Og en annen ting jeg setter umåtelig stor pris på er modusen til Vito. På veldig mange treninger er han heit, stresser på fot, kan komme med en og annen pip, ikke høre etc etc.. men når vi er på prøver (hittil i alle fall) går han inn i "boblen" og blir sånn..: Du og jag morsan, du og jag.. Måtte det bare vare, jeg VET det er det motsatte som er mest vanlig!!

Ellen og Kiska nullet på to poster og trakk seg fra den antatt vanskeligste. Kiska valgte å kjøre løpet selv, og overhode ikke høre på fløyta, og da blir det ikke så mange poeng når man ikke eksakt husker hvor dummy landet. Dette er en treningsak, Kiska er en knallhund, men også en hund med veldig stor jaktlyst, så vi må legge opp treningen litt annerledes fremover, faktisk ta i bruk noen "Vito taktikker" :-)

Det er en høydare å få med seg en slik helg. Masse trivelige folk overalt, ett fantastisk arrangement der stort sett ALT gikk på skinner, og ikke minst: Utrolig mange gode prestasjoner å se!! Du verden for en morsom "sport" dette er.

Vi lå jo på ett internat, med hunder i omtrent alle rom. Ikke en bjeff var å høre, det vi våknet av om morgenen var dunking i veggene, dsv retrievere som våknet og logret dagen velkommen -- Hærlig!!

Jeg er utrolig glad for at jeg og Ellen kan reise på slike happeninger sammen! Ikke bare er det mye trivelige å reise sammen med noen, men også å være flere på å se hva som kreves og hva vi må trene på fremover for å nærme oss nivået. Hunder har vi som har potensialet begge to, ingen tvil om det, så da er det bare å få med hundeførerne også :-))



Bestevennene labb i labb på Haraldvangen, litt preget av stundens "alvor" kanskje, de lå i alle fall sånn ganske så lenge -- de søte, gode jakthundene våre :-)

fredag 24. august 2012

Jaktkurs, stor valp og mindre valp...

Etter fadesen med vilt på Sunnmøre har vi holdt oss til dummyer i mange uker. Jobbet med spontanitet  inn etter tips fra Jonny. Syns jeg ser tegn til bedring, må jo teste litt innimellom selv om jeg skal fortsette å jobbe han helt inn utover høsten :-)

Forrige helg arrangerte avdelingen vår jaktprøve, og jeg må si det var litt sårt å gå inn som hjelper på heltid, man vil jo så gjerne starte.. Men jeg er overbevist om at valget om å vente er lurt, og når ting ble som de ble, er det jo morsomt å gå som hjelper og få sett alle hundene som starter. Treningskompis Ellen og Kiska smelte til med en 1 pr lørdag - HURRA! På søndag gikk de også en fantastisk prøve, med da var Kiska rimelig heit i toppen, og peip fra seg en 1 premie desverre.

Mandag og tirsdag var det jaktkurs med Anita Norrblom, dommer og oppdretter av jaktlabrador. Jeg er så heldig å få bli med når den Nordiske tollergjengen trommer sammen til kurs, så da var Vito og 6 tollere som var med.

Mitt hovedønske for kurset var å få noen med erfaring til å se på vilthåndteringen til Vito. Vi hadde godt med vilt etter helgens prøver, + noen fuglearter som ikke er med på prøver i Norge. Jeg fortalte Anita litt om hvordan jeg hadde opplevd Vito på vilt, også det at han kan finne på å gå fra en fugl for å sjekke opp de andre. Vi startet med en dobbeltmarkering der vi la opp en "felle" for Vito. Liten, svart fugl kastet som siste markering, og fristende monsterkanin som første med vinden i riktig retning, dvs når Vito gikk til sist kastet fikk han kaninen i nesa. Og joda, man går jo i fella må vite, i alle fall når man ikke vet at det er utlagt felle og nøye planlagt hva som skal gjøres når så skjer.... :-) Eneste han ikke gjorde var å forlate den sorte, lille fuglen.. Han tok den med seg og beinet over til kaninen.. og jeg brølte som jeg hadde styggen i hælene og løp ut til den gule.. Sikkert rimelig publikumsvennlig, men samma det.. Vito lettere sjokkert over at mor kom løpende, og absolutt ikke så fornøyd ut... Ombestemte seg sånn helt plutselig og fant det tryggest å komme hjem med den sorte lille fuglen.. når det først virket som det var så mye om å gjøre.. Og se da snudde mor om humøret og ble blid som en lerke, og belønningen var å få hente den deilige, store kaninen, som han riktignok la ned 4 meter fra meg, men som ikke hverken ble spist eller ødelagt, etter påminnelse kom den inn i riktig så fin stand.

Så la Anita ut ett feltsøk med 5 forskjellig vilt, alle godt merket og Anita sto ute i feltet, klar til å gi beskjed så snart den gule så mye som tenkte på å forlate vilt. Etter ett forykende felt med 4 vilt inn på rekordtid så fant Vito en litt pjuskete due som han egentlig syntes bare kunne ligge der.. Mor sint som en fele ut i feltet, men rakk kun ett halv brøl og tre skritt før Vito bråsnudde, hentet dua og beina inn.. Hmm.. læring på gang ja!

Før feltet snakket vi litt om Vito som type. Anita oppfattet han som ganske så hard, med ekstrem jaktlyst og veldig selvstendig. Ingen nybegynner hund i jakt, men en fantastisk god hund i følge Anita. Var egentlig veldig deilig for meg å få en bekreftelse på deg jeg har følt endel på. Vito ER ingen enkel hund å trene, og i alle fall for meg som ikke har allverdens erfaring med jakttrening. Jeg fikk tips om å være veldig streng og på han hvis han så mye som tenkte på å forlate vilt, men NÅR han kom hjem, skulle jeg gjøre meg litt "liten", dvs snu meg litt bort og overhode ikke vise interesse for viltet. Vito har meget stor byttedominans, så det for han å levere vilt til meg er faktisk en stor gest. Og FOR en forandring bare med de små justeringene!! Er det mulig liksom?? Etter andre apporteringen kom han inn med ørene brettet bakover fra 10 meters avstand, og virkelig trykka viltet i hånda på meg.. Ingen som stirra på han, dvs truet med å ta fra han viltet, men viste litt underdanighet ved å se bort... Og se da ble det en helt annen sak å gi i fra seg... Og sånn var han faktisk hele kurset.. Fantastiske apporteringer av alt av vilt, og det ble hentet MYE. Og som Anita sa: Din hund har overhode ikke noe viltproblem, han henter og behandler alt vilt fint, og har veldig fine apporteringer.

Vito gikk i "fella" med å velge bort vilt en gang til i løpet av kurset, men i og med at jeg nå var våken kom han ca 2 meter i fra før korreksen var ett faktum, og han snudde på femøringen, plukket og kom inn.. Tror jeg fikk fortalt han at dette ikke er akseptert oppførsel. Vi er ikke i mål, men nå vet jeg litt mer hva og hvordan jeg skal gjøre hvis det tuller seg til igjen, noe jeg faktisk ikke tror det gjør! Det handler om erfaring, dvs liten erfaring med vilt, til tross for at jeg føler at vi har trent endel med vilt. Ved nye arter skulle jeg la Vito lukte på det før det ble lagt ut, slik at han kjente igjen arten når han kom ut. Forlater han skal jeg virkelig vise misnøye, og når jeg har fått respons skal jeg løpe ut og gjøre viltet han forlot kjempemorsomt med jaktlek.

Han markerte helt rævva dårlig på kurset, og linjene hans var heller ikke noe å skryte av, men vi fikk hjelp og svar på det vi ønsket, og det var viltet. Så får vi gå litt tilbake i treninga og hjernevaske litt på linjetag fremover, har kjørt MYE blindt i sommer for å lære meg å handle han, og det bærer linjene hans preg av nå. Men vi har en treningsplan fremover, går på med fornyet iver nå!

Lille Pato er ikke fullt så liten lenger, har vel rukket å bli snart 5 mnd, en langbeint alldeles bedårende valp som nå er i full tannfelling, og ergo litt mer "redd" ting enn han har vært. Ingen store greier, men litt boffing og busting blir det. Konsentrasjonen hans er også litt dårligere om dagen, så vi gjør ikke allverdens greier på treningsfronten, han får lov til å være valp rett og slett!

Og nå er det kun dager igjen før lille Cassie, dvs Redrivals Vinx Eyewiper ankommer Hølonda. Etter å ha hørt mest på Elisabeth og endel på magefølelsen er jeg rimelig sikker på at vi får en flott valp!!


Ganske så søt den lille prinsessa vår!


Cassie i tet, ingen planer om å miste skatten sin nei :)


6 uker og øver på å stå pent på bordet.


Hele gjengen på gårdsbesøk, veldig trygge, livlige valper.



Ganske så stolt, haleføringen sier vel det meste!

Vi gleder oss MASSE, både jeg og Mona til å bli kjent med Cassie. Elisabeth har gjort en fantastisk jobb med de, så nå er det bare for oss å forvalte dette videre!

lørdag 21. juli 2012

Jaktkurs og ferie vel overstått!

Siste helga i juni var jeg og Vito invitert til Narvik av Evy Birkestrand Johansen for å være med på jaktkurs med danske Jonny Henriksen som instruktør. Etter litt tenking frem og tilbake ( det ER langt til Narvik....) satte vi kursen Nordover, Jeg, Vito og Pato. Eneste ferieplanen min ellers var Sølen, og jeg er glad i Sølen altså, for all del, men en langhelg i NordNorge frista veldig, så da stappet vi bilen full av lydbøker, kaffe og godt humør og gledet oss til kurs, og ikke minst til å få treffe Evy "live". Hun har halvsøster til Vito, og vi har hatt mye kontakt på nettet, men det er jo noe annet å treffe folk da, enn bare å chatte med de :-)

94 mil er langt, veldig langt, men med pauser sånn ca hver tredje time gikk turen veldig fint. Pato taklet det over all forventning, ikke så sikker på at Vito er helt enig, så det gikk en kule varmt i buret innimellom men åkke som, fin tur oppover. Bortsett fra at UP tok oss nord for Fauske da... Hegerberg akkurat fyllt kaffekoppen, veien var lang, uten biler og rett.. ga litt gass og plutselig sto det en kar og vinka gitt... etter litt tid skjønte jeg at han vinka på MEG, og jeg måtte snu og ta imot boten på 2600 kroner.. shit altså, sure penger, men en kalkulert risiko når man kjører langt og ligger litt over fartsgrensen når det går ann.. dvs når bobiler og veiarbeid er ute av bildet....

Vel fremme hos Evy ble vi tatt godt i mot, og med rødvin og godt selskap tok det litt tid før man fant dyna den kvelden, men har man ferie og det er midnattsol skal man ikke sove bort sommernatten! Fredag våknet jeg til knallsol. Jeg og Evy hadde en lang, lat og koselig morgen før vi dro ut og trente litt med Runner og Vito. Mye nye input og ideer til oppgaver, Vito skjøttet seg så godt han kunne, og etter treninga var det tur i FANTASTISK terreng.. Veldig trist at kamera lå igjen i bagen, noe som desverre skjer veldig ofte, men altså, høye fjell, iskalde blå fjellvann, bekker og strender.. ubeskrivelig!! Vito storkoste seg hele dagen, og det gjorde jaggu jeg også, jeg stortrives i NordNorge, både med naturen og folket!!



Evy er også en kløpper med foto apparatet, Vito ser litt sånn halveis fornøyd ut med å være onkel akkurat her...

Lørdag møtte vi 8 hunder til kurs, skal bare kort oppsummere fra kurset, ellers blir bloggen ALT for lang er jeg redd. Knallkurs!! Jonny var en meget dyktig instruktør, ikke minst var han veldig flink til å legge opp løpet slik at det passet for hver enkelt hund! Fikk masse tips om bytting, handling og ikke minst få han inn mer spontant, har ett prosjekt gående der nå, og jeg må si det ser veldig lovende ut. Kvaliteten på hundene som var med var HØY! ikke noe mer å si om det. Ekstra morro var det at det var 4 avkom etter Delfleet Hawk (Vito sin far) med tre forskjellige mødre, han avler gode jakthunder, ingen tvil om det!!

Søndag ble det kjørt litt mer "krutt", dvs sånn greie med 4 dummyer som skøyt ut automatisk ut i myra.. å herregud så langt de dummyene går.. Når den gule fikk med seg de markeringene ble han litt heit kan man vel si (vi gikk masse på linje), men etter litt tilvenning senket han skuldrene og gjorde en fantastisk innsats. Han har ikke allverdens erfaring med å gå på så dype markeringer, det så jeg helt klart, men læringenskurven var høy i løpet av dagen kan man si.. Ellers så trente vi dirigeringer og feltsøk, og masse, MASSE nyttige tips hele dagen. Jonny likte Vito veldig godt, en knallhund, men kunne vært mer lydhør..."knis", dvs sjokkert..hehe. Jeg er KNALL fornøyd med kurset, ett av de aller beste kurs jeg har vært på ever!!!

Og man trenger ikke mye søvn når gjestfriheten er stor, sola skinner hele døgnet og man får mye ny lærdom!! En helt hærlig langhelg i Narvik, og jeg kom meg hjem uten nye fartsbøter, og med fornyet innsikt i hva det vil si å trene jakthund er :-)) Veldig glad jeg tok turen, og TUSEN takk til Evy for at jeg fikk komme, bo der og bli tatt så hjertelig imot!!



Pato fikk være masse ute, her apporterer han lekeand og Evy fotograferer :-)

Etter en dag i heimen for å vaske klær, satte vi kursen mot Sølen. Noen dager med fri først, også NBF sitt brukshundkurs sto på planen. Første helga på Sølen var det knallvær, vi sporet masse og grillet tre retters ute og i det hele tatt kosa oss! Pato var med på kveldene, og den valpen er rimelig trygg på verden kan man si. (og ser ingen ting galt i å gå opp på bordet for å sjekke, liker!)

Elisabeth kom opp litt før kurset, og vi hadde en fin dag på lørdag med spor og lang tur. Vito gikk 1 km fremmedspor  2 timer gammelt med 6 apporter rimelig greit, litt hektisk i starten, men ting blir nå med hjem, så da får en vel være fornøyd da kanskje....

Søndag formiddag trente jeg jakt med Kari Anne og Ida på formiddagen, vanndirigering, området bak med mange tennisballer og markeringer sto på agendaen. Vito skjøttet seg greit, begynner å bli rimelig sikker på vann nå, godt fornøyd med han denne dagen. Ble litt løping på markeringene, men det var ikke lett terreng vi sendte de i heller, så det får gå!

Ellen, Kiska og Zorro kom søndag kveld, og ble til torsdag. Perfekt for meg, for da hadde jeg noen å trene og gå tur med på dagtid mens kursdeltagerne var ute i skogen. Hundene fikk kjørt seg med linjetag, områdesøk, dirgering, vanndirigering etc fra morgen til kveld, og jeg følte vi fikk gjort masse godt arbeid med hundene våre disse dagene!



Treningsområdet ene dagen. Vito var HELT bestemt helt fra vi kom dit at ut på den lille øya det skulle han!! Det ble ikke lagt noen oppgaver som tilsa at han skulle dit, men har man bestemt seg, så har man det.... Og dirigeringer  og god innsats fra tobeint til tross.... den gule KOM seg ut på øya og fikk sjekket mystikken der ute helt uten funn selvsagt... Hmmm... trene på vann med øyer kanskje? :-)



Jada, jeg kommer med inn.. måtte bare opp på en bitteliten øy og stupe EN gang til før jeg kommer... PHU...

Pato viste seg å være meget tålmodig tilskuer på jakttrening.. hvilken hærlig valp.. hmm.. tror jeg må si til Leif at han ikke egner seg som polithund jeg..hehe.



Alt i alt en super ferie, ikke at jeg på noen måte har fått brukt t-shirt, for det har vært kaldt, regn og mygg og knott og i det hele tatt.. men jeg har hatt 3 fine uker med masse hundtrening, mye sosialt og batteriene er ikke full ladet, men ikke utladet heller...

Litt skår i gleden var at jeg.. JEG var syk de første 10 dagene av ferien.. jeg som aldri er syk liksom... bronkitt og lungebetennelse og feber etc, men med råsa piller er det utrolig hva som går, og nå er jeg frisk og alt som lukter av sykdom er glemt. Eneste som plager meg litt nå er at ferien er slutt og det er ett langt år til neste gang......
Pato har fått litt mer livsvisdom i løpet av ferien også... Note to himself...: Ikke bruk en gammel schæfertispe som trampoline etter at hun har sagt fra to ganger.. og IKKE bit en Cairn terrier som ligger på ryggen i tissen... Ett hardt liv, men godt det er vettuge hunder som lærer han forskjell på rett og galskap..hehe


Vito avsluttet 3 ukers ferie med besøk hos kiropraktor veterinæren "vår" på Åkrestrømmen. Har sett at kroppen skranter litt igjen nå, og da er det på tide. Kraftig låsning i bekkenet, faktisk så vondt at verdens snilleste knurret til veterinæren, vet ikke hvem som var mest sjokkert jeg... av meg og den gule, men uansett, låsning knekt opp, og det ser mye bedre ut allerede. Ny time i begynnelsen av August, i og med at det var så kraftig låsning bør behandlingen gjentas, og jeg kjørere mer enn gjerne 60 mil for at Vito skal få en bedre hverdag, har man en hund som går så hardt som han må man bare bruke litt tid og penger på rehabelitering :-))



Verdens vakreste Vito, ingen over og ingen på siden!!!

mandag 25. juni 2012

Jaktprøve Sunnmøre.

Skriver prøve jeg, for egentlig skulle det stått jaktprøveR på Sunnmøre, men slik ble det ikke desverre....

Jeg og Ellen begynner å bli rutinerte på farting nå, og turen gikk veldig fort i trivelig skravling som vanlig. Spenningsmomentet mitt denne helga var vilt spontanitet, for forrige helg var det dårlig med den... Har fått trent ganske mange vilt apporteringer uka imellom prøvene, og han har vært helt strålende på opptak og avlevering, men erfaringsmessig er en uke imellom prøver for kort tid til å rydde opp uansett egentlig, men man må tenke optimistisk, IKKE tenke premiering, men å fylle opp erfaringskontoen til både meg og den gule, så starte skulle vi nå engang gjøre...



Prøveområdet lørdag, vi var siste startnummer.

Vi startet med å gå ett stykke fot mens det ble skutt litt både av skytter rett foran, og ut i feltet. Den gule gikk overraskende fint fot, og var ivrig men der han skulle være.

Startet med en dobbelt markering, Vito beiner opp til første fuglen som lokaliseres tvert.. Og så står han noen sekunder før han beiner opp til den andre og blir stående der og logre.. Nullen var allerede ett faktum :-( Animerer først med innkallingssignal med fløyte uten resultat før jeg må rope Vito kom med min hyggeligste stemme.. Da henter han og kommer inn med fint grep og avlevering.. Så ut til neste, har full kontroll på fuglen, men må fortsatt påminnes at den skal inn...

Så hentet makker hund en dobbelt markering, før det kom to doble til der vi skulle hente en hver, dommer bestemte hvem han skulle ha inn. Ingen problem med å få Vito til riktig, men må fortsatt påminnes å hente...

Så kom makkerens dirigering før Vito skulle i feltet. Gjør en flott jobb, lokaliserer fort.. MEN.. den fuglen skulle tydligvis ikke inn. forlater og finner raskt en til som han kommer inn med. 10-15 meter fra meg ser jeg at det skjer en endring på Vito.. ørestilling og blikk forandres, og fuglen blir lagt på bakken.. og nå hjelper ingen kommando, han begynner faktisk å spise av den :-(((  Går ut og da har han veldig lyst til å ta med fulgen og stikke, men det blir med tanken og bånd kommer på, restene av fuglen blir delvis reddet også var det takk for i dag.

Hva er det egentlig som skjer?? Han hadde samme type adferd fredags kveld på treninga, hentet kanin 3 ganger før blikket ble svart og kaninen ble lagt bakerst i kjevene så vi hørte det knaste lang vei. Da ble det ikke gjort annet enn å bare avbryte spising, og jeg fortrengte egentlig det jeg hadde sett før det samme skjedde lørdag. Han har jo bestandig hatt strøken viltbehandling, aldri så mye som prøvd å knekke vilt engang.. også over til spising??

Trakk meg selvsagt umiddelbart fra start søndag, overhode ingen vits i å engang tenke på å starte før dette er i orden!!

Spurte litt rundt om hva som kunne gjøres med dette, hva det kunne skyldes etc... Og fikk forskjellige råd, alt fra å bytte ut hunden (hah, akkurat som DET overhode blir noe alternativ...!!) til å la han få noen ukers pause fra vilt og se hva som skjer da.. En interessant teori som flere kom med var at det akkurat var kommet valp i hus (hentet 5 dager før Fosen, der han heller ikke var spontan, men ingen tegn til å ødelegge vilt) Hverdagen er jo veldig forandret for Vito nå. Fra å være enebarn som sover når han vil og stort sett får oppmerksomhet når han vil, til nå å sove når valpen ikke plager han, og blir oversett/jagd bort veldig mye mer... Mulig det kan ha noe å si, hvem vet hva som plutselig får hunder til å gjøre merkelige ting??




Vakkert var det i alle fall, på Ørskogfjellet i solnedgang... (hvis man ser bort fra millioner med knott som virkelig satt utekosen på prøve.... )

Lørdag hadde vi en trivelig kveld i lystig lag, og søndag forbredte vi oss på å heie frem Ellen og Kiska.



"Noen" tok gårdagen med knusende ro, sov seg igjennom AK prøven, dvs sov stort sett, og rullet seg litt innimellom, helt uberørt av skudd, kast og alt som foregikk.. angikk jo ikke han må vite... raringen min...



Koser seg som tilskuer han!

Ak gikk unna i ett forykende tempo.. Dansk dommer med nulltolleranse for den minste vegring på viltet, og før 10 minutter var gått, var faktisk tredje par i ilden... Det holdt at hunden sto litt ved viltet før opptak, så var nullen ett faktum (tør ikke tenke på hva han hadde sagt om Vito sin oppførsel...)

For Ellen og Kiska ble det også veldig kortvarig inntreden.. Første markering, Kiska ut som en kanonkule, sto litt ved viltet.. tok en liten runde før hun faktisk tok opp anda og ristet den.... På tur inn slapp hun og måtte påminnes og ta den opp igjen. Vi lurer litt på om hun stakk seg på noe med det samme hun skulle apportere, så nesten sånn ut, men åkke som.. Vilt skal HENTES, ikke ristes og spises.. trenigsvennene imponerte ikke akkurat med vilthåndtering denne helga!! Og det som er så synd er at vi sliter noe jævlig med å få tak i vilt. Beholdninga nå er en and og en fasan, og det holder vel ikke lenge vil jeg tro, i alle fall ikke med helgas håndtering friskt i minne :-(




Men igjen. veldig vakkert på Sunnmøre altså!!

Jeg og Ellen er vel sånn litt over middels interessert i å få til det vi holder på med, og vi har en plan fremover som jeg håper gir resulteter. Det er slettes ikke sikkert det blir flere starte i AK i år på meg og Vito, men jobbes, ja det skal jeg love dere at det skal!!

Nå blir det først minst 4 ukers helt pause fra alt som heter vilt, ikke alt som heter trening, også får vi se hvordan han oppfører seg. Det som er litt trøblete er jo at han har oppført seg helt ypperlig på trening, så jeg  må nok forandre litt på treninga også, for å se om jeg får frem noe tull. Har også en plan om å få deltatt på skikkelig jakt på høsten, tror det hadde vært veldig matnyttig for både meg og Vito.

Også blir det litt mindre belønning på generellt arbeid fremover!! Han er en voksen hund nå, og trenger faktisk ikke å bli rost opp i skyene for å gjøre helt elementere ting som å hente en dirigering! Jeg kommer til å FORVENTE at han gjør en god jobb, det er jeg som betaler "lønna", han er "ansatt" av meg og får jaggu meg stille opp og gjøre en skikkelig jobb fremover.

Føler at jeg har belønnet og skrytt av alt han har gjort som er bra i hele hans liv, nå er det kanskje på tide å legge bort nyinnlæringa og faktisk kreve at han gjør den?? Ikke at det skal bli så mye strenger sånn sett, men jeg kommer nok til å forlange at han gjøre mer uten å få kjøttbullar for riktig alt liksom :-))


Lille Pato går det bare helt strålende med. En hærlig valp som oppfører seg slik valper skal, og som har ett utrolig sjarmerende vesen!!

tirsdag 19. juni 2012

Jaktprøver og valp..

Dårlig med blogging, og ingen bedring i sikte fremover, det er sommer og uteliv må vite!

Forrige mandag var jeg i Oslo og hentet hjem en liten lakris - Pato. Vito er søskenbarn til Pato, og han skal være i "fosterhjem" her endel måneder, før han forhåpentligvis skal bli narkotikahund når han blir stor. Vito har vært veldig voksen, overlegen hannhund den første tiden, men nå driver han og tør opp såpass at han innimellom leker litt med valpen. Jeg rett og slett digger at han oppfører seg sånn, og ikke er bare leker villt og uhemmet, for da hadde det blitt mye mer jobb for meg. Nå styrer Vito roen inne, og Pato får også beskjed hvis han prøver å ta leker, forstyrre når han er trøtt etc - Hærlig!


Pato i himmelen når Vito tillater litt kroppslek.


Sofaen er blitt tillatt for at Vito skal komme seg litt unna.


Pato


Fredag satte jeg og Ellen kursen mot Fosen og dobbelt jaktprøve i Ak. Jeg hadde veldig lite forventninger faktisk, for det har gått litt opp og ned på trening det siste, og jeg kan faktisk ikke forvente at han går bedre på prøve enn på trening, men uansett, i år skal vi innhente prøve erfaring både jeg og Vito, så får resultatene være litt bonus.


Det var en utrolig morsom prøve, med MYE vannarbeid. De måtte over vannet hver gang de skulle i feltet, + en vanndirigering. Vito skjøtte seg utrolig bra, var rolig og stille og helt konsentret, men nok en gang er han ikke helt spontan på viltet..? Han hadde ett lynkjapt bytte der ute i sivet også, dommerne fikk det ikke med seg, men det gjorde jeg. To ender som lå rimelig nærme, og han tok opp en, ombestemte seg og tok den som lå en meter eller to unna... Ellers gjorde han prøven bra, eneste som ikke var bra var dobbeltmarkeringen, der ble det mer løping og søk enn markering, var nok vanskelig, for det var kun EN av 12 som markerte fint, og det var også dagens eneste 1. pr.



Lørdagens prøveområde.

Kritikk lørdag:

Søk: Dekker dybde og bredde, blir derfor mege effektiv.

Fart og utholdenhet: Meget bra

Nese: Anvendes aktivt.

Dirigerbarhet: Vann og land dirigering løses i meget god kontakt med sin fører.

Markeringsevne: Konsentrert og målbevisst, men brister i sitt minne og må støttes av fører.

Skuddreaksjon: Ingen

Almenn oppførsel: Livlig og konsentrert

Apporteringslyst: Ønsker bedre spontanitet på flere vilt.

Apportgrep: Myke grep, fine avleveringer.

Svømmesett og arb.vilje i vann: Går villig i , svømmer effektivt.

Samarbeidsvilje: Meget bra

Hundetoleranse: Meget bra.

Sammenfattende kritikk: Labrador hannhund som i dag gjennomfører alle momentene på en effektiv måte. Brister i sin spontanitet samt minne på markeringer gir dagens premiegrad. 2 pr i dag.



Trening fredags kveld.

Søndag hadde vi ett ennå mer utfordrende terreng, og jeg gledet meg skikkelig til å prøve alle momentene.


Vito startet egentlig med en null.. Dro rett over vannet og ut i feltet, og søkte opp en and på veldig kort tid.. Ble stående og stående mens han logret og tittet på meg.. jeg kommanderte apport og da er jo egentlig løpet kjørt... Hentet så en due som han faktisk byttet med en annen på tur inn.. og avsluttet med en and som jeg også måtte kommandere apport på.. Og i og med at makker hunden også hadde nullet var prøven over for oss..

Ellen og Kiska hadde sin AK deby i helga. Mye bra arbeid på lørdag men litt smårusk ga en 3 pr, søndag gjorde hun en fantastisk jobb, men gikk desverre fra vilt og det ble en 0.

Jeg er faktisk litt skuffet over akkurat dette.. Vi HAR trent jevnt med vilt hele vinter og vårsesongen, og de er stort sett helt spontane begge to.. Men den som gir seg er en dritt, og det er bare å fortsette å trene vilt, de plukker jo og apporterer fint begge to, så den lille vegringen får vi nok bort håper jeg :-)

Den dommerkommentaren jeg virkelig tok inn i hjertet var: En kraftapportør som er helt i hånd, akkurat den har vi jobbet for føler jeg!!

Også var det veldig positivt at Vito var så rolig og balansert. Begge dager var han like "enkel" å håndtere i fot og utsendelses situasjoner, og ikke en lyd hele helga :-))

Så joda, veldig mye bra, vi er på rett vei og til helga er det nye sjanser, da er det dobbelt prøve på Sunnmøre!

torsdag 3. mai 2012

Jaktkurs på Sunnmøre.

Jeg og Ellen var så heldig å få plass på jaktkurs arrangert av NRK avd Sunnmøre, og fredag satte vi kursen. Vi hadde leid oss hytte på Ørskog fjellet, greit å sjekke ut terrenget der jaktprøvene skal avholdes i juni, har jo planer om å få startet litt i år. I og med at begge tok feriedag på fredag, var vi fremme i seks tiden tiden, og vi rakk nesten to timers tur i flott fjell terreng. Var litt spent på Vito og Kiska, for Kiska avsluttet løpetid den dagen vi dro, og selv om hun var nyvasket og skrubbet både her og der luktet hun helt tydelig veldig deilig. Det ble litt mas på turen pga dette, og Vito løp i tillegg i terrenget som en direkte villmann, skulle aldri tro han hadde fått lov til å løpe før.. badet i dammer og fjellvann (en gang, var for treig til å stoppe han) og da blir han jo ikke mindre løpsgal.. Innimellom løpsgalskapen prøvde han også seriøst å lage flere labradorvalper med Kiska, som jo aldri sier nei til litt "morro". Fikk gå endel løs, fikk endel kjeft, og måtte gå endel fot.. Åkke som, en flott tur!!



3 gode venner på tur, gutta holder sammen :-)

Dagen etter våknet vi til full vinter.. Det hadde tydligvis lavet ned hele natten, kan si jeg var godt fornøyd med valget om å ikke bytte dekk før turen ja.. hvis ikke hadde vi ikke kommet oss ned fra fjellet den dagen i alle fall.. Masse kaos og biler/trailere som ikke kom seg opp, men vi skulle heldigvis ned og selv om det gikk veldig, veldig sakte, kom vi oss velberget ned til lavlandet.



"Kolonnekjøring" til jaktkurs...

På lørdag skulle vi ha Åse Tøfte som instruktør, det var 5 hunder på gruppa, 3 labradorer og 2 flatter.
Vi startet oppvarmingen med å gå på linje, og det gjorde vi faktisk resten av dagen. De to hundene til høyre var løse og klare til jobb, mens de tre andre var koblet og pr definisjon ikke på jobb.. hehe
Vi tobente måtte også være veldig skjerpet hele tiden, skulle til enhver tid huske hvor alle markeringer var, ikke lett altså, å huske eksakt hvor en dummy ligger på ett stort jorde, men det er faktisk teknikker og skjerpings som gjelder, det går an!!

Det var ett herrens vær HELE dagen, tror ikke det var så mye som ett minutt oppholdsvær, og det vekslet mellom regn, sludd og snø. Kaldt for både to og firbente. Vito hadde forholdsvis mye lyd hele dagen, joda han var heit, for det ble brukt dummykaster med skudd, mye kasting og pistol, men jeg er rimelig overbevist om at været også har sitt å si for lyden. Har observert det før også, fryser han så kommer det lettere lyd. Sånn arbeidsmessig var jeg godt fornøyd med Vito, han har rimelig kontroll på områder, slipper lett påvirkninger, og bryr seg veldig lite om de andre hundene (deilige Kiska ble ikke ofret ett blikk i dag, på jobb må vite) Vi har jo våre utfordinger på dirigering på lang avstand, men det er JEG som blir for utydelig og vag, og ikke minst for treig.. -- hørt det før.. jepp. Det ER vanskelig å handle ferrari, men jeg fikk endel nyttige tilbakemeldinger fra Åse som jeg absolutt skal ta med meg videre. Og hvor vanskelig kan det være å gå UT av linja etter at man har sendt hunden.. Er det mulig liksom.. og det var ikke bare meg.. vi sto nå der og kikket på hundene.. vet ikke hvor mange ganger vi fikk beskjed av både Åse og Heidi jeg, men ting tar tydligvis tid å få inn i skolten...

Jeg og Ellen begynner å få litt "tradisjon" på å glemme lunchen når vi farter sammen, lørdagen var intet unntak. Jeg hadde bakt deilige, fylte horn som vi skulle ha til lunch, men de lå igjen på hytta, og dermed ble det baguett på bensinstasjonen.. Der fikk vi også handlet oss tørre votter, to par klissblaute etter formiddagsøkta. Hundene fikk en drøy halvtimes pause i bilen, ellers var de ute på "jobb" hele dagen, fra 10 til 16. Bortsett fra været en helt fantastisk kursdag, kjenner at jeg virkelig kunne tenkt meg å trent mer med Åse. Dyktig, tydelig og med en humoristisk måte å formidle kunnskap på. Selv om "mor" nesten ble dødelig fornærmet når nevnte instruktør hentydet at hunden min var FEIT.. makan til frekkhet altså :-))) Han er riktignok ikke direkte mager, og kunne sikkert vært 1 kg lettere, men feit... hmmm... Vito liker ikke Åse så godt lenger, for takket være den kommentaren har vi begynt å knipe inn litt på maten, for helt ærlig kan han gå ned litt før sesongen begynner for fullt!

I følge Yr skulle det bli 10 grader og knallsol søndag, men jeg må si jeg tvilte når det halv til på kvelden fortsatt lavet ned med hvitt fra himmelen... Men søndag morgen våknet vi til dette:



Ikke en sky på himmelen, helt knall!!

I dag ble det tatt litt bilder (av Ellen selvsagt, mine kvaliteter er sikkert mange, men fotografering er ikke blant de...)
Her er jordet vi hadde til disposisjon, utrolig mange muligheter til trening her.



Søndag hadde jeg tenkt å slå hardt ned på første pip fra Vito, og han fikk faktisk en knyttneve midt i planeten første gang det kom lyd.. Vet ikke om det skyldes den eller varmen jeg, men resten av dagen var det omtrent knepp tyst, virket også mer komfortabel/avslappet enn dagen før. Og nei, det skyldes ikke at han var sliten, for han takler akkurat det på andre måter enn å roe seg ned ;-)

Vi trente en kombinasjon av blinde dirigeringer, markeringer og kjente områder, og jeg var mest interessert i å få råd og tilbakmeldinger på handling av hund. Og det fikk jeg! Som Heidi sa, det er jo faktisk ikke rart at han ikke lystrer bestandig, for tydelig og korrekt er jeg i alle fall ikke!! Men jeg er faktisk ikke så aller værst fornøyd med meg selv denne dagen, fikk løpt ut og korrigert manglende stopp ett par ganger, og jeg tror at hvis jeg klarer å følge opp dette fremover nå, så blir det bra. Vito vil jo gjerne gjøre rett, han har bare ikke helt forstått at jeg kan hjelpe han med å finne dummy ennå, den læringsprossessen går vi inn i nå. Har handlet han veldig, les ALT for lite før, mest pga at vi har trent for lett, han husker jo stort sett områdene, og har i tillegg fått løst veldig mye selv, jeg har latt han løpe og vært gørr fornøyd når han kommer hjem med dummy... huffda, ja ja, godt en begynner å forstå litt mer smått om senn, det kommer nok neste hund til å nyte godt av!

MEN, han gikk faktisk 150-200 meter blinde dirigeringer, og når jeg tok meg tid fra stopp til videre dirigering, var det jo ikke så aller værst :-))



Fikk også en god del tips på hvordan legge opp treninga MYE vanskeligere, jeg mener.. den utsendinga der hadde jeg aldri kommet til å tenkt på engang, men utrolig morro når hundene løper fra jordet, gjennom skogen ,ut på jordet og inn i skogen igjen.. Usikker på avstand, men ett par hundre meter var det nok.



Dette måtte foreviges.. Hunder i arbeid, markeringer som gikk.. og Vito la seg ned av seg selv og fulgte med, men veldig avslappet - hurra!!

Siste økta før lunch var en runde med fem oppgaver, 2 blinde områder, ett kjent og to markeringer, også rullerte vi slik at alle hundene gjorde alt. Her var jeg veldig fornøyd med Vito, han løste det meste veldig bra. Løpeskoa måtte på en gang, den lengste blinde var over jordet og opp i en forholdsvis stor haug med kvist.. Vito valgte da etter stoppen å løpe videre over jordet og inn i skogen, og mor måtte på labrador jakt for å minne han på diverse, bl.a å stoppe igjen når jeg roper nei.. Etter denne runden var jeg andpusten og Vito om ikke akkurat med haleklem så i alle fall mottagelig for dirigering igjen, og tennisballen kom hjem. På ballmarkering i skogen med ballkaster fikk vi ett lite tilbakeslag. Hadde full kontroll, fant ballen tvert.. men fortsatte å søke med ball i munnen. Bare å konstantere nok en gang, vi er ikke helt i mål med akkurat den biten, selv om det er utrolig sjelden at han gjør dette nå. Jeg tviler faktisk litt på at vi kommer helt i mål, føler at jeg har jobbet og jobbet og jobbet for å få han mer spontan inn, og joda, det er bra stort sett hele tiden, men ikke alltid.

Siste økta var det vanskelig markeringer, der vi i forkant skulle si hvem vi sendte på. Jeg var nok litt lite taktisk og tok den først kastede, vanskligste i skogen først, og Vito beina avgårde til rett retning, men har det jo alt for travelt... Finner ikke tvert og kommer gjennom skogen og plukker den andre i steden for. Her burde jeg nok ha stoppet han, men samtidig var jeg ikke helt klar over hvor han var, og når han dukket opp veldig nær den andre, tror jeg i ærlighetens tegn at jeg ikke hadde klart å brutt han heller... Hmm.. det er vanskelig å handle riktig og ikke minst til rett tid... phu.

Meget fornøyd med helga, tror det var en utrolig viktig helg med tanke på at vi er i starten av skogssesongen. Nyttige tips, flotte, ærlige tilbakemeldinger, trivelige folk på gruppa og ikke minst veldig trivelig reisefølge. Sesongen er i gang!!!!

søndag 22. april 2012

Sluta tjata....

Nå har jeg endelig tatt skikkelig tak i fot gåingen vår, som jeg ikke har vært noe særlig fornøyd med over lang tid faktisk... Måtte skikkelig i tenkeboksen på hvordan gripe ann treningen. Jeg har en periode i vinter vært betraktelig strengere/hardere med han når det gjelder krav til fotgåing, og ser at jeg faktisk har klart å påføre hunden min litt stress og "skrekk og gru" lyd.. Vito er jo ikke en hund som ser ut som han bryr seg om litt harde korrekser, men at det påvirker han ser jeg jo nå at det har gjort..

                                               Sånn ja, sånn skal vi gå fot fremover!


Etter noen runder i tenke boksen kom jeg frem til følgende: Jeg må slutte å ta i han, både med hender og line, og han må på en eller annen måte finne ut selv hvordan han skal gå for å få lov til å hente dummyer, litt shaping kan man vel kalle det.. og mor skulle holde seg taus, rolig og bestemt hele treningen igjennom.. Planen var å legge ut endel områder, også gå fot rundt på jordet. Gikk han for langt frem skulle jeg bare snu, var litt usikker på om jeg skulle si nei med lav, dyp stemme før jeg snudde, men fant ut at jeg fikk prøve meg litt frem. Første treninga sa jeg ingen ting overhode, bare hentet dummyer og dreit i hunden.. Han løp rundt og tisset og snuste til jeg hadde lagt ut første området, og kom av seg selv inn og fant fot posisjonen og der ble han resten av treninga.. Hmmm.. hva skjedde nå da?? Rolig og sanset hund, helt uten stress, tror jeg snudde to ganger i løpet av denne treninga, men da pga at han snuste ene gangen, og gikk på feil side andre gangen.. Det var helt surrealistisk å gå med så rolig hund, og hva var egentlig den store forskjellen? Jo.. MEG... Ingen kommandering, ingen strenge FOT kommando i starten og ingen masing..  Så jo, Vito er faktisk ganske følsom for min stemning, han viser det bare på en litt annen måte enn de litt mykere hundene.

Neste trening (dagen etter, var da rimelig gira på min "nye" filosofi må vite, gjorde jeg likedan, + at jeg kastet ett par markeringer med skudd før vi startet å gå. Da økte temperaturen i hodet på den gule, og det ble mye mer gåing enn henting, men vi fikk det til!! Kjempefornøyd med denne økta også.

Så kom helga, og det skulle være med en hund til på treninga. Utforingen var om jeg klarte å gjøre likedan når vi var flere som jeg gjorde når vi var alene... Treningskompis Ellen ble forbredt på at det kanskje ble litt snuing når vi gikk sammen, slik at hun var forbredt hvis jeg og Vito plutselig gikk motsatt vei :-)  Og nok en suksess trening. For en gangs skyld hadde jeg den mest balanserte hunden på trening, og det var utrolig gøy å se at vi er på rett vei! Ikke at Vito for alltid kommer til å gå rolig og balansert fot, vi er ikke helt der, og han er en heit hund, men det er veldig deilig å ha noen verktøy å ta frem når det koker.. Og heretter skal det kun koke i hodet til Vito, ikke mitt!!  Jeg har jo ikke vært hverken brutal eller sint på han tidligere heller, men har kjent litt på irritasjon når han etter flere påminnelser fortsatt ligger for langt frem, og ergo har det nok vært noen korrekser som har blitt utført av meg i en stemninge som ikke fører til læring for Vito.
Som Cæcar Milan så fint formulerer det: Frustrasjon kan aldri skape ro!

                                                Akkurat falt en markering, flott fokus på Vito.


Jeg og Ellen har vært så heldige at vi har fått plass på jaktkurs med Meneo sammen med NRK avd Ålesund, så neste helg reiser vi på kurs :-))) Føler vel at det i hovedsak er to ting jeg vil ha hjelp til, og det er dirigering når Vito ikke vet hvor dummy er, og det andre er å ikke riste seg etter vann apportering. Har vært ute og testet ut litt med blinde dirigeringer nå i kveld, og han er rett og slett ikke lydig nok... Han stopper fint på første stoppen, men det er liksom sjansen jeg får til å dirigerer han.. Finner han ikke dummy da tar han regien selv.. Jeg skal ikke skylde alt på foten, for jeg er generelt for treig/usikker på å vite NÅR jeg skal ut og korrigere, men at den også har litt skyld i at jeg ikke akkurat har beina ut etter han siste året er det ingen tvil om. Jeg tror at jeg en periode nå rett og slett må trene endel blinde dirigeringer, for jeg klarer ikke å få frem samme ulydighet ellers (og han har som regel så god kontroll på områdene som blir lagt ut, at det faktisk er sjelden jeg trenger å stoppe han da)


Også har jeg kjøpt meg ny sykkel!! Min gamle DBS sykkel er faktisk godt over 20 år, og tung som fy...  Og jeg har veldig lyst til å sykle endel i skogen i sommer, ikke i ekstreme bakker og sånn, men koselige skogsstier der både folk og dyr kan få trent kondis. Det ble en terrengsykkel i grei prisklasse, og jeg har prøvekjørt to turer, en med og en uten hund. Og FOR en forskjell... følte meg jo nesten som en racersyklist med den nye sykkelen.. (Noe jeg fant ut at jeg ikke var... syklet i flg meg selv veldig fort da det plutselig suste opp en virkelig racer syklist opp på siden og forbi så fort at jeg nesten lurte på om jeg hadde stoppet..hehe) Men åkke som, utrolig morsomt med skikkelig sykkel, gleder meg virkelig til å sykle på Sølen i sommer! Vito er nok ikke fullt så begeistret som meg, han syns sykling er dritt kjedelig.. Men kondis må man trene uansett, så han må bare finne seg i det. Prøvde første turen uten springer, men følte meg såpass utrygg med å ha båndet rundt livet og oppå styret, at den skal monteres på.. Har syklet med springer i 20 år, og er fornøyd med det, så får jeg heller ta den av hvis vi skal sykle i terreng som gjør det vanskelig.



Ellers så er det nå snart ett år siden at kneet gikk dundas, og jeg må si jeg er glad jeg ikke visste da hvor lang tid det ville ta å komme seg helt på beina igjen, og ikke minst hvor mye styrketrening som skulle til.. Fortsatt er kneet vondt og stivt, men fungerer helt fint til gåing og sykling, og jeg kan også sette meg på huk hvis jeg er varm og tar det litt pent ;-) Vet ikke om det blir noe særlig bedre enn det er nå, men jeg skal klare å fungere helt greit med det hvis det er tilfelle også.


Vito og bestekompis Zorro slår ihjel litt tid under opp binding...


Valper ja.. nå blir det snart livlig i heimen håper jeg. 17 april ble det født 9 lakris valper hos kennel Caper Cailies, og en av de skal bo her noen måneder. Ankommer vel Trøndelag sånn i midten av juni. Den skal forhåpentligvis bli narkotika hund i voksen alder, men barndommen skal altså tilbringes her sammen med søskenbarn Vito - vi gleder oss!
Og så har Lynx endelig begynt med løpetid. Hun har jo virket klar for det veldig lenge, men det har drøyet og drøyet.. men nu er det i gang.. Så da kommer det forhåpentligvis en Toller frøken i begynnelsen av september :-))

Vakre Lynx, kommende mor til min og Mona sin nye hund!



søndag 26. februar 2012

Vintertreninger..



I vinter har vi vært veldig flinke til å ha regelmessige fellestreninger, stort sett en dag hver helg har vi møttes og trent strukturert. Vilt har vært med på omtrent hver eneste trening, med opptil flere i treningsgruppa som mest sannsynlig skal starte AK er det nesten ett must. Men er likevel veldig fornøyd med at vi klarer å gjennomføre regelmessige vilttreninger :-)

Vito apporterer alt av vilt.. HVER gang og uten å nøle. Så jeg håper og tror at jeg aldri kommer til å få repetisjon på det han gjorde på vår deby i AK, der han faktisk valgte å forlate vilt... Pussig egentlig, og jeg velger å tro at det var andre ting som spillte inn akkurat i den situasjonen.

Vi har trent ganske mye dirigeringer, ikke nødvendigvis så lange, men heller litt "kronglete" Over gjerder og bekker, og i ulendt terreng. Jeg tror jeg fortsatt har forbedringspotensiale på hvor nøye jeg skal være på linja.. Jeg føler at jeg godtar litt for mye, han løser det jo fint og finner det han skal finne etc etc.. men her ligger altså all "skyld" hos meg, jeg tillater rett og slett at han bryter linja innimellom, særlig hvis han har løpt rett ut lenge, og bryter linja rett før han er på rett sted.. Jeg blir (bare å konstantere nok en gang) for TREIG..


I går hadde vi trening på barmark, oh lykke.. Vakkerbarna våre!!

En annen ting jeg også føler at vi går og stamper og træler med er den evindelige foten.. Den er IKKE bra nok rett og slett, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det ann til tider.. Jeg ser jo helt klart at det har veldig mye med min modus å gjøre. Klarer jeg fra starten av treninga å være rolig og helt tydelig, går det bra.. Klarer jeg ikke det, og begynner å tjatre, ja da sklir det ut.. Hmm..at det skal være så vanskelig da!! Ja ja, trøsten får vel være at det virker til å være noe mange sliter litt med, og at det er ferskvare er vel overhode ingen tvil.. Her må jeg også melde at den som må tas i nakken nok ikke er Vito, men undertegnende.. Han er nå bare en hund, og gjør det jeg tillater han å gjøre rett og slett..

Ene treninga vi hadde hjemme hos Johanna ble stort sett vektlagt foten. Vito måtte gå lenge, lenge bak skytter, og fikk i løpet av 30 minutter hente 2 linjetag. Og jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg aldri har sett han så sliten noensinne etter en treningsøkt. Han gjespet, peste og gjorde ganske mye for å roe seg selv ned også.. Ingen tvil om hva som er mest slitsomt for den gule nei.. Og det er IKKE å løpe fort og mye og hente dummyer for å si det sånn. Skal ha mange flere sånne økter ja, helt klart. Får ikke helt samme modusen på han når vi trener det samme på parkeringsplass, for da er han helt klart ikke i samme "jaktmodusen" som han er ute i terrenget. Ergo må det være med ut i skogen også.. Den jævla snøen må bare forsvinne først :-))

Gårdagens trening benyttet vi barmarken til å trene feltsøk på barmark, har blitt veldig lite (les stort sett ingen ting) av dette i vinter. Vi byttet på å sende hundene enten sammen i feltet, eller så gjorde noen oppgaver bak (finsøk og linjetag) eller bare sto og så på. Ingen trøbbel med tre hunder sammen i feltet, de bryr seg rett og slett ikke om hverandre når de jobber, hærlig! Vito var litt rusten i søket syns jeg.. Han var nok fra seg av lykke over barmark.. hehe. Det ble litt vel mye løping langt ute, selv om han plukket jevnt og trutt. Ene gangen fulgte han ikke opp godt nok ferten heller.. jeg trodde dummyen var hentet, men Lynx motbeviste dette da hun kom 10 sekunder etter at den gule hadde forlatt og gravde frem en dummy fra mosen.. (vi hadde gjømt alle dummyene godt, for alle de tre har mer enn nok fart, og kan med fordel trenes med litt vanskeliger funn) Når barmarken kommer skal jeg ta opp igjen å trene litt mindre felt, og små dummyer vanskelig plassert - helt klart. Det som var veldig positivt var at samme hvor langt ute han var, og at han til tider ikke hadde øyekontakt med meg så kom han inn med alt han fant. Ingen tendens overhode til å fortsette å søke med dummy i munnen, og overhode ingen tendens til bytting.

Vi trente også en god økt med finsøk med alle tre, smådummyer gjemt veldig godt i ett lite område. Nyttig trening, og en flott påminnelse om at dette må være med jevnlig, vi er nok for dårlige til å la de søke over tid i samme området.. de er jo så flinke på finne, og de svære dummyene / fuglene vi bruker til vanlig er jo overhode ingen problem å lokalisere.. ergo blir det sjelden de må jobbe flere minutter på ett lite området for å finne..

Ellers har jeg faktisk gått ett par turer på ski!! Kneet blir stadig bedre, jeg er 2-3 økter i uka på treningssenteret til fysioterapauten og trener styrke, og dette bør jeg nok fortsette med frem til påske i alle fall.. Men helt hærlig at jeg kan gå på ski, selv om jeg ikke er blitt tøffere med planker på beina for å si det sånn... herregud for en pyse, passer desidert best i flatt terreng ja... Men deilig uansett, og Vito er jo så grei å ha med seg i løypene at det er en drøm.. Han trekker i det tempoent som passer for meg, og løs så tar han ikke kontakt med noen så han får gå endel løs, for da får jeg jo trent meg selv mer..

Også ser det ut som Lynx kommer endel tidligere med løpetid enn beregnet. Og selv om dette kanskje ikke passer så veldig godt for Elisabeth, må jeg jo innrømme at jeg liker det veldig bra! Sommervalp er bedre enn høstvalp, og jeg er rimelig valpesyk om dagen, og gleder meg veldig til å få en hund til å trene. Vito vet ikke helt hva han syns, for han har hørt rykter om at han kanskje må sitte passiv og vente mens jeg pusler med små valpeting..


Han er rett og slett verdens vakreste Vito, like fin innvendig som utvendig!!  Og nå stor gutt på 3 år.

fredag 6. januar 2012

Vi skriver 2012...

Men først bør man vel oppsummere litt fra året som har gått :-)

Det lille som ble trent av jakt i fjor vinter, ble stort sett trent sammen med Elisabeth og Lynx. Vi hadde endel flotte økter med våre to røde, og begge ble utfordret mer enn tidligere. I løpet av sensommeren kom også Ellen og Kiska med for fullt på jaktlaget - veldig morsomt!!


2 gode treningskamerater som har veldig mange treningstimer sammen.


Våren kom, og jeg trente litt blodspor med Vito med tanke på prøver utover sesongen. Han går hardt, men begynner på nåværende tidspunkt å spore riktig så bra. Jeg har lagt ned ganske mye jobb på sporadferd, og jeg må si jeg liker det jeg ser nå. Han går fortsatt hardt, men bruker mye bedre teknikker nå enn tidligere, dvs nesa ned og ikke så mye pendling.

Så kom 30 april, jeg klarte å stå i veien for Vito og Fibi i full fart, og en stygg, stygg kneskade ble resultatet. Hele sommeren ble tilbragt i en stol, og opptrening etterpå har vært lang og tung og smertefull...  Jeg har akkurat nå vært til ny operasjon og tatt ut skruer og metallplate, så nå håper jeg at jeg snart kan friskmeldes helt - er for å si det rett ut dritt lei av å ha fysiske begrensninger og mye smerter!

I begynnelsen av August var jeg såpass på beina at jeg fikk trent litt jakt igjen med Vito. For han hadde nok pausen bare vært av det gode, og vi rakk å bli klare til jaktprøve der vi fikk 1 pr. i BK og prøvde oss i AK med blandet hell.

Utover høsten har jeg trent ganske mye spor, og har også trent endel lydighet i tilegg til jakttrening. Hadde veldig lyst til å gjøre "alt" en periode, men ser nå at jeg igjen heller tilbake til utgangspunket: Vito skal bli jakthund og blodsporhund, dvs ettersøkshund på sikt. Det blir bare sånn halvbra når jeg skal trene litt på alt, og min lyst til å trene lydighet har jeg tenkt å løse på en helt annen måte :-)
Vito har potensiale til å bli en veldig god jakthund, og jeg har veldig lyst til å få han opp i EK i løpet av sesongen som kommer. Han fungerer veldig godt på trening for tiden, og er MYE mer førbar enn tidligere, han skjønner rett og slett mye mer av hele settingen, og da blir samarbeidet oss i mellom mye bedre. Det er rett og slett morro å trene jakt med han for tiden, dvs det har bestandig vært morro, men nå har vi kommet oss ett stort steg videre begge to!!


Slike bilder vil vi også se i 2012 også, morsomt, morsomt :-))



Hva slags planer har vi for året vi akkurat har begynt på da mon tro?

Vito blir tre år nå i vinter, og er startet veldig lite.. Til sommeren har jeg tenkt å starte mye mer, nå er han så voksen at han bør tåle trøkket veldig bra. Jeg har som mål (så får vi se hvordan det går) å få opprykk til EK i løpet av sesongen. Ingen umiddelbare planer om å starte EK i år, men vi får se hvordan ting går.. Først og fremst skal vi starte og innhente erfaringer på jaktprøver, så får vi se hvor vi ender...


Har også tenkt å starte blodsporprøver, målet er å få Viltsporchampionatet, også etter det har jeg lyst til å utdanne han til ettersøkshund. Vito er en "praktiker" av rang, så jeg tror han kunne egnet seg veldig godt til det.

Planene om å starte NBF legger vi på hylla, vi får satse på å bli gode i ett par grener, har MER enn nok å trene på åkke som :-)

I og med at Vito er en fantastisk grei hund som fungerer ypperlig i flokk, har tanken på en hund til vokst. Jeg har lyst på en liten tispe som skal berike vår lille flokk, og som jeg kan trene med innen jakt, men også andre grener, dvs i alle fall lydighet... Hadde lenge sett for meg en liten lakrisfrøken, men de planene er nå forandret...

Jeg har to tisper som IKKE er jaktlabrador i mitt treningsmiljø som jeg kjenner godt og ikke minst liker enormt godt. I og med at ingen av disse skulle i avl, var det ingen ting jeg trengte å bruke tankevirksomhet på... Men så kommer først Cathrine fra Kennel Xo og forteller at Aylar (den ene av de to..) skal ha kull til våren... , og uka etter kommer jaggu Elisabeth og forteller at de skal sette valper på Lynx.. Hmmm...what to do? Disse tispene kjenner jeg godt, og jeg kjenner også endel til slekta.. Trivelige, arbeidsomme tisper med egenskaper jeg setter meget høyt hos hund har de begge to..

Etter ett par uker i tenkeboksen med tanke på en ny schæfer etter Aylar ble dette skrinlagt.. Det ER en grunn til at jeg har byttet rase, og selv om jeg rett og slett digger Aylar, er hun fortsatt en schæfer..

Så nye runder i tenkeboksen.. Toller?? Ingen rase jeg noensinne har tenkt seriøst på.., men så har/hadde jeg når sant skal sies ikke ikke så stor kunnskap om rasen heller da.. Lynx har jeg kjent siden hun var 7 mnd, da jeg og Elisabeth møttes på ett kurs.. Etter dette har vi trent mye sammen, og jeg har fulgt henne på veien fra valp, til unghund til voksen.. Elisabeth har også faren til Lynx - Emil, en helt utrolig hærlig hannhund som det er få begrensninger i...

Så etter å ha tenkt grundig igjennom tanken på en annen rase en jaktlabrador, ble valget tatt.. Jeg skal ikke ha valpen alene, jeg og mitt tantebarn Mona skal ha hunden sammen. Vi kommer til å dele på "godene", dvs jeg kommer til å ta meg av det aller meste av trening, også skal Mona ha andre oppgaver. Jeg ser for meg en liten rød frøken som skal få være med på mye.. Jakt og lydighet i alle fall, mulig Mona vil trene litt agility med den.. og ut i fra hva jeg ser så kan det være vi får en "pen" hund også, dvs utstillingspen, så dere skal ikke se bort fra at vi blir å treffe litt i utstillingsringen også etterhvert..

Mye som skal klaffe før vi faktisk sitter her med ett nytt familiemedlem, men vi håper og tror at alt går etter planen, og at vi til neste høst kan berike familien med en liten tollerfrøken!!




Mer om kullet kan leses her: http://www.turbotoller.com/Kull_1.html