onsdag 21. september 2011

Hyttetur med mye jakttrening

Fredag formiddag dro jeg, Ellen og Elisabeth til fjells, søstra til Elisabeth har hytte i Rugldalen 2 mil nord for Røros som vi var så heldige å få låne.



Joda, kan vel si at innkvarteringa var HELT i orden :-)

Fredag gikk vi en god tur i vakkert fjellterreng, og hundene løp og løp, var visst terreng som virkelig satt fart i løpefoten.. Og løpinga ble kun avbrutt av korte økter for å fange/drepe og spise lemmen, som det var i hopetall av. Ikke noe festlig, men så lenge vi velger å ha hundene løse, skjer det desverre..

Lørdag våknet vi til ett fantastisk høstvær, frost på bakken og tåke i dalen.. Helt utrolig!



Etter en bedre frokost pakket jeg og Ellen sekken og gikk litt oppi lia for å trene jakt. Dirigering og markering sto på programmet i dag.



Og dirigeringene skulle legges i terrengskifte, så da ble det litt bakker for de firbente, som følger veldig nøye med når dummyene ble lagt ut.

Vi la ut 4 områder med dummyer, alle ett godt stykke unna. Ene område var over en liten bekk/sivområde og oppå en liten topp, ett annet var over en knaust, over en bekk og oppå en knaust igjen, litt ute av syne, ene område er vist på bildet, og det siste var ganske likt bilde, men med muligheter til å bryte linja og løpe rundt, noe ingen av hundene gjorde.



Hundene fikk masse fot trening når vi la ut, og etter en liten påminnelse fra Ellen (takk lov for treningskompiser som sier i fra) fikk vi strammet inn litt slik at den gule gikk ganske så anstendig fot, og ikke bare dinglet sånn ca rundt foten :-))

Vi sendte samtidig til forskjellige områder, og på første sendinga brukte Vito lang tid på å bestemme seg hvilken dummy han skulle ta med inn (Ellen sine dummyer) og valgte tilslutt å komme inn med to... GRRR.. Jeg kjeftet og ropte nei og fy, men i etterkant ser jeg jo at det ikke er måten å gjøre det på.. han var jo faktisk halveis i apporteringa når jeg så at han hadde to, og da var det litt for sent for korreks... Det jeg SKULLE ha gjort, var å løpe ut mens han var der ute, ta i fra han begge dummyene og så tatt en ren apport innkalling... Ja, ja, da har jeg planen klar til neste gang det skjer.. For jeg tror desverre ikke det var siste gang.. Har jo jobbet rævva av meg for at han ikke skal bytte, og det har han forsåvidt blitt flink til å ikke gjøre.. men å ta med seg to i slengen har vi ikke arbeidet oss igjennom, så da får vi bare ta den biten også. Jeg har såpass store dummyer at han ikke får det til sånn rent fysisk, mens Ellen sine dummyer derimot..akkurat plass til to i en labrador kjeft.

Ellers fungerte han kjempefint, og jeg avsluttet med at Ellen kastet en markering som falt vel nærme dirigeringa, og ergo måtte jeg jobbe litt for å få han til å skjønne i hvilken rekkefølge jeg ville ha inn dummyene, men vi løste det tilslutt på en meget anstendig måte :-)



Pause i den nye jerven duken, den falt helt tydelig i smak, selv om det nok var litt uvant for han å ikke kunne gå..hihi

Etter jakttreninga gikk Ellen og Elisabeth en litt skikkelig fjelltur, mens jeg og Vito gikk en times tur i terrenget, der vi så både rype, lemmen og reinsdyr. Foten min er ikke bra nok til å bli med på skikkelige langturer ennå, men den gule var veldig godt fornøyd med å krype inn i buret sitt til kvelds, etter 8 timer ute i fjellheimen. De tobente koste seg med finnbiff og rødvin, og hadde det helt topp. Elisabeth hadde fått gått spor og felt med både Fibi og Axxe, så alle hundene var godt fornøyd med dagen.



Planlegging av søndagens trening, som innebar felt og dirigeringer i bakkant. Området dere ser er deler av feltsøket.

Vi la ut 12 dummyer i feltet, små og store, på kort og lang avstand, og hundene var nødvendigvis med og så ergo  at det ble lagt ut fra der de var bundet opp. Også la vi ut 2 dirigeringsområder i bakkant samme sted som i går, slik at vi kunne kalle inn og sende bak.

Som sagt terreng som innbyr til løping, og i tilegg se på at feltet ble lagt ut ble i overkant for Vito... Fy f.. som han løp.. Vi sendte ut begge hundene samtidig, og Kiska jobbet jevnt og trutt innenfra og ut, mens Vito beina ut i ytterkant av feltet. Han hentet 3 ganske kjapt, også løp han for langt og for fort.. Makan altså.., veldig lenge siden jeg har sett han sånn, som regel er nesa veldig på selv om han løper fort.. mulig den var det nå også, men han var ALT for langt bak. Ropte han inn en gang og sendte han på en dirigering som han hentet fort, men samme flyinga når jeg sendet igjen. Plutselig får jeg se han laaangt neri lia.. og da mener jeg langt altså, i alle fall 400 meter unna.. Fikk kontakt med han inn, og når han snur ser jeg den mega reinsflokken rett i nærheten.. Vito bryter bare av i bakkant og kommer inn som en kule, klar for dirigering.. Det er utrolig godt å ha en hund som overhode ikke bryr seg om å jage vilt i alle fall!! Kiska var på dirigering litt ute av syne for oss da reinsflokken kom.. og hele gjengen passerte på ca 15 meter unna dummy området. Når Ellen løp frem for å sjekke (ble litt høy puls på mor ja tror jeg..:-), sto Kiska med dummy i munnen, på tur inn, herlige lille lakrisen. Måtte jo få se på dyreflokken, men jobben kom i første rekke!!



Hundene jobbet faktisk i 25 minutter i strekk med søk og dirigering, og da avsluttet vi til tross for at det lå igjen to små dummyer. Vito fikk hente de, men da under streng dirigering til området. Vi mente at nå hadde de fått nok, og skulle gå ned igjen. Hundene fikk gå løse, og herregud som det tok av i løpefoten... Skulle ikke tro at disse to hadde gått i turbofart i søk i 25 minutter nei, var mer løp igjen i beina :-)) Ikke så fornøyd med at Vito tok av så til de grader i beina i dag, men jeg setter det på kontoen terreng / synspåvirkning enn så lenge :-))



Zorro, tålmodig venter på all jakttrening, og en av Vito's nye bestekompiser.



Fibi var også med å så på at det ble lagt ut dummyer, før hun returnerte ned for spor og feltsøk.

Søndag ettermiddag gikk vi en god tur inn til ei gammel sæter, Vito litt mer styrbar med tanke på lemmen faktisk, mulig han begynte å bli mett..hehe. Etter middag og vasking satt vi kursen hjem igjen.



Ett siste bilde av fjellet i all sin høstprakt.

Ei utrolig flott helg på alle måter!!

Alle bildene i bloggen er tatt av Ellen Beate Hove, resten kan sees på:
https://picasaweb.google.com/114106182168825996179/Ratvolden2Sept11?authkey=Gv1sRgCNzKrNnN4q6iEg#

onsdag 7. september 2011

Jaktkurs, Treningshelg og Sølen..

Nå er jeg "friskmeldt", og tiden blir brukt til mye hundetrening, og veldig lite blogging...

Får ta ting litt i rekkefølge. Mandag og tirsdag etter jaktprøven var vi på jaktkurs med Sanna Hallgren, en svensk instruktør som jevnlig holder kurs for en Nordisk gjeng med Tollerdamer. Heldige meg og Vito fikk lov til å være med, og kurset var i samme område som jaktprøvene. Masse nyttige tips, det viktigste var nok å ta seg GOD tid før jeg sender Vito, og virkelig se at han har låst blikket. Her har jeg nok syndet ganske grovt, og lover å ta meg selv i nakken, for jeg så jo selv at det virkelig var til stor hjelp for han! Fikk også trent endel på vilt, fikk snakket til han en gang når han sto og tenkte seg litt om før opptak, og resten av vilttreninga var han 100% spontan.

Det ble også lagt opp til at Vito skulle være "ulydig" på samme måte som på prøven, hadde samsnakket med noen raske damer (les tante grusom) som skulle beine ut i terrenget og snakke til han når han ikke hørte på fløyta. Opplegget innebar både skudd, annen hund, vannmarkering og vilt, så alt burde ligge til rette for egenrådig oppførsel fra den gule. Dirigeringen var riktignok ikke blind, men ellers var det rimelig likt en prøve. Vito oppførte seg som en drøm, og gikk dit han ble sendt.. Hørte på alt som ble blåst gjorde han også.. Dette sier meg at han rett og slett ikke er god nok på lange, ukjente dirigeringer ennå, og når han blir satt på en slik oppgave når han er høyt oppe, hører han ikke på fløyta. Bare å trene mer på både fløytesignal og dirigeringer det :-))



Neste helg var jeg så heldig å bli invitert med til Kennel Amamus (Kiska sin oppdretter) for en helg med jakttrening. Jeg og Ellen kjørte bort fredag, vi skulle bo hjemme hos Marith og Tord Hemmingson, snakker om service! På veien dit fikk vi faktisk sett en bjørn, ikke hverdagskost kan man vel si. Morsom opplevelse, og helt greit å sitte inne i bilen...

Det var 6 hunder som var med på treninga, Vito, og kullesøsken av Kiska. Var litt spent på å se de, for jeg liker Kiska veldig godt, og det er bestandig spennende å se kullsøsken i arbeid også da. Vi starte lørdag med en god økt med stagde trening på ett jorde. De som var rolige og balanserte fikk hente litt, og de som ikke var det fikk ta noen innkallinger bakover og ellers veldig lite. Vito er jo ett år eldre enn resten av gjengen, og det syntes faktisk at han ikke er en en 18 mnd gammel hund, men en litt eldre utgave. Han oppførte seg ekstremt bra hele tiden mens vi gikk på linje, og fikk hente både markering og dirigeringer.


Uvisst hvorfor dette ble så lite, men her får jeg vel beskjed om noe jeg ikke vil høre så mye om...


Ettermiddagen ble tilbragt ved ett nydelig lite vann der vi trente i vannet. Marith hadde med båt, og rodde ett godt stykke utpå vannet. Her fikk hunden en vann markering, også ble det lagt ut dummy mens hunden var på tur inn med dummy. Vito fikk to dirigeringsoppgaver som han løste helt ypperlig, noe alle hundene gjorde. Utrolig morro å se at alle sammen bare stupte uti vannet uten noen som helst påvirkning!



Vi fikk også prøve oss på en markering helt på andre siden av dette vannet, og pga solen var det helt umulig for hundene å se markeringen. Vito tok HELT av og skulle løse alt selv, og selv om Marith virkelig prøvde å hjelpe han med lyd og å kaste ut flere dummyer, var han helt inni sin egen søksboble.. Det endte med at han tilslutt kom til området, og gjorde så godt han kunne med å få med to store dummyer hjem... Makan til egenrådig fyr når han er på en viss avstand.. Som Marith så pent sa etterpå.. Han har ett mycket stor selvfortroande din hund.... Det kan man vel trygt si ja....


Lørdag kveld fikk vi servert helt nydelig elgstek med tilbehør, og som seg hør og bør masse hundesnakk.

Søndag skulle vi trene med vilt, og feltsøk og dirigering sto på  planen.

Klar for feltsøk ved vannkanten.


Marith hadde noen ideer på hvordan klare å bryte Vito selv om han er opptatt i søk, og vi testet ut dette. Jeg lar han finne ett par fugler i feltet, sender han ut og lar han jobbe litt før jeg blåser stopp for så å kalle han inn så han får en markering bak feltet. Må få fortalt han at det virkelig lønner seg å høre. Første stoppen hørte han kanonbra, men når jeg kalte inn snudde han 180 grader og fortsatte søket. "Løp" ut og minnet han på at han hadde glemt en kommando, kalte han inn også fikk han er markering på vann.. oh lykke for en liten gul fyr...

 
Jøss, lønner seg å høre jo.... :-)


Etter første gang der han valgte å overhøre innkalling, gikk det som smurt. Varierte med å la han søke i feltet, stoppe han og kalle han inn for markaring/dirigering, og jeg opplevde en hund som var mye mer på allerten når han fikk beskjeder. Har testet det ut litt i etterkant også, og det har virket kanonbra!!

Vi avsluttet søndagen med en god økt med stagde trening, og selv om Vito virker som en en liten evighetsmaskin, merket jeg på han at han faktisk var litt sliten på slutten av økta, det er bunn i han også heldigvis. En vanvittig flott treningshelg der både jeg og Ellen fikk masse nyttige tips til videre trening. Masse flinke hunder og trivelige hundefolk, flott terreng og mye ny input, hærlig!!


Rett hjem fra Sverige, innom og pakke om bilen litt, også sto Sølen for tur. Mye kjentfolk på plass i og med at Challenge ble gjennomført første helga i September. Mange flotte treninger sammen med Xo gjengen, og en skikkelig fin jaktøkt fikk jeg også til. De runderte, og jeg trente jakt, og alle hjalp hverandre, er slik det skal være!!

Litt tilfeldig fikk jeg høre at det fantes en veterinær med kiropraktor utdannelse på Åkrestrømmen, og da jeg ikke syns Vito har vært helt ok i bevegelsen siste tiden (lenge egentlig) så bestilte jeg time der for en gjennomgang, var nesten helt sikker på at han hadde en låsning på høyre side bak. Ved gjennomgang viste det seg at han hadde låsning i høyre bekken og høyre skulder og høyre siden av nakken, + midt i skulderpartiet. Veterinæren brukte en god time, og da var det meste knekket opp... Streng beskjed om ro denne dagen, og ganske så rolig de neste to dagene, han kom til å være støl, og det stemte også.. I og med at låsningen satt ganske hardt, hadde vi ny time mandag der veterinæren tok en ny runde med knekking. Mye lettere å få løst opp denne gangen, og Vito ble heller ikke så støl. Merker STOR forskjell på han allerede, var nok godt å få løst opp disse låsningene. Ikke så uvanlig med hunder som går så hardt i terrenget som Vito at de får litt trøbbel med kroppen. Fikk mange tips på hvordan holde han i orden, også skal vi tilbake om 3 mnd for å sjekke at ting går som de skal.


Challenge ble vel gjennomført, og for tredje året på rad ble det Torill og TinTin som var helt overlegen vinner. Bare å ta av seg hatten for en utrolig prestasjon!!!

Ellers har vi kost oss med masse lange turer, jakttrening, endel spor og lydighetstrening og ikke minst vært masse sosiale med koselige venner. Vito har fått ennå flere damevenner, han er en riktig gentlemann med tispene og går helt uproblematisk overens med alle. Og det passer jo meg fint, som liker å gå på lange turer sammen med andre :-))

Alle bildene i bloggen er "stjælt" fra Ellen sitt album av treningshelga i Sverige..