mandag 27. juni 2011

Nye funderinger...

Da har jeg fått noen dager å fordøye røngten resultatet på.. Jeg har også lest meg litt opp både på forkalkning og Kartrofen sprøyte. Vito er helt i hundre, kan overhode ikke se at han har vondt noe som helst sted, og det har han nok ikke heller.  Han har jo kun hatt to runder med ryggvondt på 8 mnd, og i mellom tiden er han brukt hardt og overhode ikke vist noen tegn til smerter.

Jeg kommer nok til å prøve å bruke han helt som normalt fremover... jeg skal selvsagt være flink til å varme opp og gå han ned, men bortsett fra det skal vi "kjøre" på og ikke overdramatisere... Jeg vil nok være den første til å observere hvis han får vondt, og så lenge han ikke har vondt kommer han til å trenes hardt og mye... :-)) Vil vel tippe at det er ganske mange hunder som hadde fått diagnose forkalkning i ryggen hvis alle hunder som ble brukt mye i Norge hadde blitt røngtet...

Jeg var jo såvidt innom tenkeboksen på ny valp... Men alt i meg har lyst til å trene Vito, jeg er overhode ikke klar for en valp ennå, Vito er jo såvidt blitt voksen :-)) Så skal jeg bruke høsten til å trene opp meg selv, og til å så smått begynne å trene bruks og lydighet med Vito. Har også planer om å starte jaktprøve i midten av august hvis jeg rekker å få trent litt jakt før den tid. Skal være på Sølen som kurssekretær i hele uke 28, og der har jeg store planer om å få trent litt jakt på kveldstid sammen med ei meget dyktig "jaktdame" :-)) Må jo ta tak i vannarbeidet, har jo omtrent aldri trent i vann, og jeg trenger noen tips på f.eks risting.. Vet ikke om det er ett problem, men jeg vil jo gjerne få formidlet til den gule at det ikke er lov...

Har vært på kontroll på sykehuset i dag, og bilder viste at nå er kneet grodd... Operasjonen har vært vellykket, og alt har grodd sammen slik det skal. Så nå gjelder det å bite tenna sammen, overse smerter og trene seg opp igjen. Skinna ble igjen på sykehuset, VELDIG uvant og ikke ha den til å støtte opp hele foten.. :-)) Venner meg vel fort til det håper jeg, var jo nesten litt "skummelt" å skulle gå uten den..

fredag 24. juni 2011

Nedtur....

Men begynner med oppturen først.. Forrige helg var jeg på Sølen med mamma som privatsjåfør. Ikke vært der siden i fjor høst, så det var på tide å sjekke status. Og med ett kne som kan bøyes litt så går det greit både å sitte i bil og bo i campingvogn. Ekstra trivelig var det at Kennel Xo hadde samling der, da fikk jeg dekket mitt sosiale behov både på dagtid og kveldstid :-))

Lørdag ble jeg kjørt ut i skogen sammen med de andre, og fikk en politimann til å leke litt med Vito med skinnet. Litt lyst å se om han engasjerer seg like mye i lek med fremmed mann som med meg. Han starter veldig ivrig, men når Petter slenger han rundt oppi lufta, faller han av/slipper skinnet. Etter dette reserverte han seg helt tydelig, og selv om han fikk han igang igjen, var det liksom ikke noe futt i han. Veldig dempet når jeg trente litt apportering med han også, han TRAVET både ut og inn, noe jeg aldri har sett den hunden gjøre. Vel hjemme i spikerteltet så jeg at han hadde store smerter. Hylte når han gikk opp i sofaen, og etterhvert ble det tydligvis værre og værre. Han fikk ikke helt lammelser i ryggen, men tydelig veldig vondt. Musklene i lårene dirret, og han hadde store problemer med å reise seg.. Skreik bare vi tok han på ryggen.. Overhode ikke trivelig. Fikk låne smertestillende av Heidi, og dagen etter var han tilsynelatende smerterfri igjen... Jeg dryppet han med Expot ett par dager før jeg dro opp, og lurte på om det kunne være bivirkninger fra dette, men litt rart at det kom såpass lenge etter påføring.

Åkke som, ettersom dette er andre gangen han har skikkelig smerteanfall i ryggen, bestilte jeg time for røngting av ryggen når jeg kom hjem. Hadde vel egentlig ingen mistanke om at det skulle være noe galt i i skjellettet, men greit å få det sjekket uansett. I dag har han vært og fotografert ryggen sin, og det var skikkelig nedtur...  Skade og forkalkninger i en ryggvirvel langt bak på ryggen.., som jeg vil tippe han fikk i høst da han hadde første runden med smerter/lammelser i bakparten. Fikk en sprøyte med Kartrofen (tror jeg det heter), og skal ha 3 sprøyter til med en ukes mellomrom. Skal lese litt mer om hva konkret denne sprøyten gjør, men det var visst for å få ned hevelser i virvelen i alle fall.

Jeg kommer vel ikke til å legge allverdens begrensninger på han fremover, men skal selvfølgelig være forsiktig (prøve i alle fall...) med brå bevegelser, høye hopp etc etc.. Det vil si jeg mest sannsynlig skrinlegger min plan om å ta han opp i NBF programmet. Det vil innebære mye belønning med ball og skinn, hoppe høye hinder, krype bl.a, og jeg vil ikke trene hunden min til å gjøre noe jeg vet kan påføre han smerter.. Da får han heller holde seg til sin opprinnelige plan om å være jakthund med blodspor som hobby. I alle fall er det tanker jeg har rukket å gjøre meg nå,

Jeg har jo hele tiden vært redd for skader på Vito, han er serdeles uforsiktig med seg selv i terrenget, men at han i så ung alder allerede har rukket å pådra seg forkalkninger i ryggen liker jeg veldig dårlig...

onsdag 8. juni 2011

I tenkeboksen.....

I helga hadde jeg besøk av Line og Rikke, som tok turen til Trøndelag for å starte dobbelt A-spor stevne i Nidaros. Jeg var med som supporter begge dager, og storkoste meg!!! Masse trivelige folk, og mange gode prestasjoner både på lydighetsbanen og i feltet. Veldig dårlig vær lørdag, der vi hadde alt fra kraftig vind/regn, sol og hagl.. Med andre ord en helt vanlig, Trøndersk forsommerdag... :-)) Søndag var det knallvær, og betraktelig tørrere å være tilskuer.

Line og Rikke gjorde masse bra, men det var litt stang ut på noen øvelser.. Er kun småtterier som skal klaffe nå før de helt store poengsummene kommer, og det gjør de!!

Vito og Rikke var som vanlig helt på nett, og Line tok med begge hundene på en god tur fredag ettermiddag. Var en lykkelig labrador som jeg omtrent så gliste når han dro ut på tur, han får masse turer selv om jeg er indisponert, men løstur med en av favoritt damene har det ikke blitt så mye av..

Gjørmebad hører med når man er på tur med tante...

Lørdag kveld fikk vi besøk av Linda og lille Mess på 5 mnd. Jeg var litt spent på om Vito i det hele tatt gadd å se på den lille tassen, for sist vi møtte en slik smårips på tur var det ikke måte på hvor overlegen han var.... Men det var visst ett uhell, for her ble det lekt og lekt og lekt på verandaen på ekte valpevis.. og joda, man kan visst kalles valp på 27 mnd også - Hærlig!!

Jeg har jo bokstavelig talt sittet på rævva i 5,5 uke nå, og da får man jaggu tid til å filosofere litt over mye og mangt.. Endel av det jeg har tenkt på er hundetrening.. Jeg digger jakttrening, men status er at jeg trener ca 80 % av tiden alene, og selv om jeg har to veldig hyggelige damer å trene med innimellom, savner jeg ett treningsmiljø!! Det er ett veldig godt treningsmiljø på brukssiden i og rundt Trondheim, med veldig trivelige og kompetente folk jeg kjenner og liker, og i helgen ble jeg vel enda mer overbevist.. Jeg kommer til å konvertere mer over til bruks. Jeg elsker å trene spor, og jeg digger å trene lydighet... og jeg savner å ha en gjeng å trene med!!

Kommer jeg til å kutte ut jakttrening? Nei, jeg gjør ikke det.. Jeg skal starte Bk i høst, og planen er fortsatt å starte AK neste sommer.. men jeg må også være realist på hvor langt vi kommer/hvor gode vi blir på høyt nivå, dvs gode i Ek....

Sykehus sjekk forrige uke viste at operasjon var vellykket (OG at jeg har veldig masse stæsj i kneet mitt...fikk se røngten bildet....) + at skinna jeg håpet skulle bli løst opp fortsatt skulle være låst i 2 uker til... Så 1 pinsedag skal jeg løsne på skinna, og jeg må vel innrømme at jeg gruer bittelitt... Etter 6 uker med kneet i låst stilling, har jeg blitt forbredt både av fastlege og operasjonslege at det kommer til å gjøre VONDT når det skal beveges igjen... Men, trøsten er at det kun er smerter, og det er det ingen som dør av. Er bare å bite tenna sammen og tvinge kneet til å bevege seg igjen :-))