mandag 25. juni 2012

Jaktprøve Sunnmøre.

Skriver prøve jeg, for egentlig skulle det stått jaktprøveR på Sunnmøre, men slik ble det ikke desverre....

Jeg og Ellen begynner å bli rutinerte på farting nå, og turen gikk veldig fort i trivelig skravling som vanlig. Spenningsmomentet mitt denne helga var vilt spontanitet, for forrige helg var det dårlig med den... Har fått trent ganske mange vilt apporteringer uka imellom prøvene, og han har vært helt strålende på opptak og avlevering, men erfaringsmessig er en uke imellom prøver for kort tid til å rydde opp uansett egentlig, men man må tenke optimistisk, IKKE tenke premiering, men å fylle opp erfaringskontoen til både meg og den gule, så starte skulle vi nå engang gjøre...



Prøveområdet lørdag, vi var siste startnummer.

Vi startet med å gå ett stykke fot mens det ble skutt litt både av skytter rett foran, og ut i feltet. Den gule gikk overraskende fint fot, og var ivrig men der han skulle være.

Startet med en dobbelt markering, Vito beiner opp til første fuglen som lokaliseres tvert.. Og så står han noen sekunder før han beiner opp til den andre og blir stående der og logre.. Nullen var allerede ett faktum :-( Animerer først med innkallingssignal med fløyte uten resultat før jeg må rope Vito kom med min hyggeligste stemme.. Da henter han og kommer inn med fint grep og avlevering.. Så ut til neste, har full kontroll på fuglen, men må fortsatt påminnes at den skal inn...

Så hentet makker hund en dobbelt markering, før det kom to doble til der vi skulle hente en hver, dommer bestemte hvem han skulle ha inn. Ingen problem med å få Vito til riktig, men må fortsatt påminnes å hente...

Så kom makkerens dirigering før Vito skulle i feltet. Gjør en flott jobb, lokaliserer fort.. MEN.. den fuglen skulle tydligvis ikke inn. forlater og finner raskt en til som han kommer inn med. 10-15 meter fra meg ser jeg at det skjer en endring på Vito.. ørestilling og blikk forandres, og fuglen blir lagt på bakken.. og nå hjelper ingen kommando, han begynner faktisk å spise av den :-(((  Går ut og da har han veldig lyst til å ta med fulgen og stikke, men det blir med tanken og bånd kommer på, restene av fuglen blir delvis reddet også var det takk for i dag.

Hva er det egentlig som skjer?? Han hadde samme type adferd fredags kveld på treninga, hentet kanin 3 ganger før blikket ble svart og kaninen ble lagt bakerst i kjevene så vi hørte det knaste lang vei. Da ble det ikke gjort annet enn å bare avbryte spising, og jeg fortrengte egentlig det jeg hadde sett før det samme skjedde lørdag. Han har jo bestandig hatt strøken viltbehandling, aldri så mye som prøvd å knekke vilt engang.. også over til spising??

Trakk meg selvsagt umiddelbart fra start søndag, overhode ingen vits i å engang tenke på å starte før dette er i orden!!

Spurte litt rundt om hva som kunne gjøres med dette, hva det kunne skyldes etc... Og fikk forskjellige råd, alt fra å bytte ut hunden (hah, akkurat som DET overhode blir noe alternativ...!!) til å la han få noen ukers pause fra vilt og se hva som skjer da.. En interessant teori som flere kom med var at det akkurat var kommet valp i hus (hentet 5 dager før Fosen, der han heller ikke var spontan, men ingen tegn til å ødelegge vilt) Hverdagen er jo veldig forandret for Vito nå. Fra å være enebarn som sover når han vil og stort sett får oppmerksomhet når han vil, til nå å sove når valpen ikke plager han, og blir oversett/jagd bort veldig mye mer... Mulig det kan ha noe å si, hvem vet hva som plutselig får hunder til å gjøre merkelige ting??




Vakkert var det i alle fall, på Ørskogfjellet i solnedgang... (hvis man ser bort fra millioner med knott som virkelig satt utekosen på prøve.... )

Lørdag hadde vi en trivelig kveld i lystig lag, og søndag forbredte vi oss på å heie frem Ellen og Kiska.



"Noen" tok gårdagen med knusende ro, sov seg igjennom AK prøven, dvs sov stort sett, og rullet seg litt innimellom, helt uberørt av skudd, kast og alt som foregikk.. angikk jo ikke han må vite... raringen min...



Koser seg som tilskuer han!

Ak gikk unna i ett forykende tempo.. Dansk dommer med nulltolleranse for den minste vegring på viltet, og før 10 minutter var gått, var faktisk tredje par i ilden... Det holdt at hunden sto litt ved viltet før opptak, så var nullen ett faktum (tør ikke tenke på hva han hadde sagt om Vito sin oppførsel...)

For Ellen og Kiska ble det også veldig kortvarig inntreden.. Første markering, Kiska ut som en kanonkule, sto litt ved viltet.. tok en liten runde før hun faktisk tok opp anda og ristet den.... På tur inn slapp hun og måtte påminnes og ta den opp igjen. Vi lurer litt på om hun stakk seg på noe med det samme hun skulle apportere, så nesten sånn ut, men åkke som.. Vilt skal HENTES, ikke ristes og spises.. trenigsvennene imponerte ikke akkurat med vilthåndtering denne helga!! Og det som er så synd er at vi sliter noe jævlig med å få tak i vilt. Beholdninga nå er en and og en fasan, og det holder vel ikke lenge vil jeg tro, i alle fall ikke med helgas håndtering friskt i minne :-(




Men igjen. veldig vakkert på Sunnmøre altså!!

Jeg og Ellen er vel sånn litt over middels interessert i å få til det vi holder på med, og vi har en plan fremover som jeg håper gir resulteter. Det er slettes ikke sikkert det blir flere starte i AK i år på meg og Vito, men jobbes, ja det skal jeg love dere at det skal!!

Nå blir det først minst 4 ukers helt pause fra alt som heter vilt, ikke alt som heter trening, også får vi se hvordan han oppfører seg. Det som er litt trøblete er jo at han har oppført seg helt ypperlig på trening, så jeg  må nok forandre litt på treninga også, for å se om jeg får frem noe tull. Har også en plan om å få deltatt på skikkelig jakt på høsten, tror det hadde vært veldig matnyttig for både meg og Vito.

Også blir det litt mindre belønning på generellt arbeid fremover!! Han er en voksen hund nå, og trenger faktisk ikke å bli rost opp i skyene for å gjøre helt elementere ting som å hente en dirigering! Jeg kommer til å FORVENTE at han gjør en god jobb, det er jeg som betaler "lønna", han er "ansatt" av meg og får jaggu meg stille opp og gjøre en skikkelig jobb fremover.

Føler at jeg har belønnet og skrytt av alt han har gjort som er bra i hele hans liv, nå er det kanskje på tide å legge bort nyinnlæringa og faktisk kreve at han gjør den?? Ikke at det skal bli så mye strenger sånn sett, men jeg kommer nok til å forlange at han gjøre mer uten å få kjøttbullar for riktig alt liksom :-))


Lille Pato går det bare helt strålende med. En hærlig valp som oppfører seg slik valper skal, og som har ett utrolig sjarmerende vesen!!

tirsdag 19. juni 2012

Jaktprøver og valp..

Dårlig med blogging, og ingen bedring i sikte fremover, det er sommer og uteliv må vite!

Forrige mandag var jeg i Oslo og hentet hjem en liten lakris - Pato. Vito er søskenbarn til Pato, og han skal være i "fosterhjem" her endel måneder, før han forhåpentligvis skal bli narkotikahund når han blir stor. Vito har vært veldig voksen, overlegen hannhund den første tiden, men nå driver han og tør opp såpass at han innimellom leker litt med valpen. Jeg rett og slett digger at han oppfører seg sånn, og ikke er bare leker villt og uhemmet, for da hadde det blitt mye mer jobb for meg. Nå styrer Vito roen inne, og Pato får også beskjed hvis han prøver å ta leker, forstyrre når han er trøtt etc - Hærlig!


Pato i himmelen når Vito tillater litt kroppslek.


Sofaen er blitt tillatt for at Vito skal komme seg litt unna.


Pato


Fredag satte jeg og Ellen kursen mot Fosen og dobbelt jaktprøve i Ak. Jeg hadde veldig lite forventninger faktisk, for det har gått litt opp og ned på trening det siste, og jeg kan faktisk ikke forvente at han går bedre på prøve enn på trening, men uansett, i år skal vi innhente prøve erfaring både jeg og Vito, så får resultatene være litt bonus.


Det var en utrolig morsom prøve, med MYE vannarbeid. De måtte over vannet hver gang de skulle i feltet, + en vanndirigering. Vito skjøtte seg utrolig bra, var rolig og stille og helt konsentret, men nok en gang er han ikke helt spontan på viltet..? Han hadde ett lynkjapt bytte der ute i sivet også, dommerne fikk det ikke med seg, men det gjorde jeg. To ender som lå rimelig nærme, og han tok opp en, ombestemte seg og tok den som lå en meter eller to unna... Ellers gjorde han prøven bra, eneste som ikke var bra var dobbeltmarkeringen, der ble det mer løping og søk enn markering, var nok vanskelig, for det var kun EN av 12 som markerte fint, og det var også dagens eneste 1. pr.



Lørdagens prøveområde.

Kritikk lørdag:

Søk: Dekker dybde og bredde, blir derfor mege effektiv.

Fart og utholdenhet: Meget bra

Nese: Anvendes aktivt.

Dirigerbarhet: Vann og land dirigering løses i meget god kontakt med sin fører.

Markeringsevne: Konsentrert og målbevisst, men brister i sitt minne og må støttes av fører.

Skuddreaksjon: Ingen

Almenn oppførsel: Livlig og konsentrert

Apporteringslyst: Ønsker bedre spontanitet på flere vilt.

Apportgrep: Myke grep, fine avleveringer.

Svømmesett og arb.vilje i vann: Går villig i , svømmer effektivt.

Samarbeidsvilje: Meget bra

Hundetoleranse: Meget bra.

Sammenfattende kritikk: Labrador hannhund som i dag gjennomfører alle momentene på en effektiv måte. Brister i sin spontanitet samt minne på markeringer gir dagens premiegrad. 2 pr i dag.



Trening fredags kveld.

Søndag hadde vi ett ennå mer utfordrende terreng, og jeg gledet meg skikkelig til å prøve alle momentene.


Vito startet egentlig med en null.. Dro rett over vannet og ut i feltet, og søkte opp en and på veldig kort tid.. Ble stående og stående mens han logret og tittet på meg.. jeg kommanderte apport og da er jo egentlig løpet kjørt... Hentet så en due som han faktisk byttet med en annen på tur inn.. og avsluttet med en and som jeg også måtte kommandere apport på.. Og i og med at makker hunden også hadde nullet var prøven over for oss..

Ellen og Kiska hadde sin AK deby i helga. Mye bra arbeid på lørdag men litt smårusk ga en 3 pr, søndag gjorde hun en fantastisk jobb, men gikk desverre fra vilt og det ble en 0.

Jeg er faktisk litt skuffet over akkurat dette.. Vi HAR trent jevnt med vilt hele vinter og vårsesongen, og de er stort sett helt spontane begge to.. Men den som gir seg er en dritt, og det er bare å fortsette å trene vilt, de plukker jo og apporterer fint begge to, så den lille vegringen får vi nok bort håper jeg :-)

Den dommerkommentaren jeg virkelig tok inn i hjertet var: En kraftapportør som er helt i hånd, akkurat den har vi jobbet for føler jeg!!

Også var det veldig positivt at Vito var så rolig og balansert. Begge dager var han like "enkel" å håndtere i fot og utsendelses situasjoner, og ikke en lyd hele helga :-))

Så joda, veldig mye bra, vi er på rett vei og til helga er det nye sjanser, da er det dobbelt prøve på Sunnmøre!