mandag 13. oktober 2014

Litt oppsummering etter sesongen (som nesten er slutt....)

I sommer har det dreid seg MYE om hund. Jeg syns egentlig ikke jeg har startet så mye, men når jeg sitter og tenker igjennom sesongen som har vært har vi faktisk vært med på endel..

I mai startet Cassie i D spor på Fosen, og fikk ett greit opprykk med mange fine karakterer, var litt spent i og med at vi debuterte og hun var høyløpsk, men det gikk helt fint. Vi prøvde oss i C spor i Juni, men missa opprykk med sure 3 poeng på lydigheten. Valgte å stå over fellesdekk da vi ikke var helt klare til å gjennomføre den med skudd, også nullet hun av alle ting på dekk u/marsj.. sto til 10.. hehe, hun er ung og urutinert ennå.

I pinsa startet Vito på offesiel WT i Østfold, og gjennomførte helt greit til noen og sytti poeng. Samme helga fikk han også den siste gulsløyfa si på utstilling og ble dermed Norsk Viltsporchampion.

I slutten av Juni tror jeg det var debuterte Cassie i klasse 1 lydighet med 182,5 poeng,  vant klassen gjorde hun også.



Og mens jeg og Vito tyvstartet på Sølenferie/NBF kurs var Cassie hjemme sammen med kennelmamma Elisabeth og stilte for første gang i Åpen klasse på utstilling (dagen etter at hun fylte 2 år). Dette ble belønnet med Cert, noe til og med jeg skjønner betyr at hun er en pen hund!

Etter 2 uker på Sølen derav en uke som deltager på kurs (Vito runderte, Cassie gikk lydighet) satte vi kursen for Sverige for ett par dager med vanndirigeringskurs hos Birgitta Stafflund-Wiberg før turen gikk videre til Danmark og WT. Vito gjorde MASSE bra, men uhell på en post (note, ikke mist en løpsmaskin på sandbankene i Danmark, da rekker han å løpe laaangt...) gjorde at det ikke ble allverdens med poeng. Men flotte tilbakemeldinger fra dommere og ypperlig reiseselskap gjorde Danmarksturen til ett godt mine.



Kiska, Vito og Capri nyter en velfortjent fridag på stranda.

Etter Danmarksturen dro vi tilbake til Birgitta (neida, overhode ikke redd får å kjøre laaangt i varmen for å trene hund...) der vi fikk mye input med tanke på videre trening. Fantastisk dyktig dame!!

I September var det klart for Mesterskapshelga. Vito stilte i AK, gjorde endel bra, og noe ikke fullt så bra (men at han nok satte fartsrekord på goflbanen på Rena er jeg rimelig sikker på.. men ittno pris for det av en eller annen grunn...), men ingen nuller og nok en godkjent sum i AK (80 poeng). Det vil si at vi neste år kan stille i Eliteklasse på WT, morsomt!

Helga etter MH hadde jeg meldt på begge hundene på jaktprøve i Verdal. Cassie hadde jeg kun mål om å få en premiering med tanke på hvilken klasse hun kan stille i på utstilling, og Vito hadde jeg veldig lyst til å få til en prøve der han faktisk behandlet vilt fint, noe jeg vet han kan og stort sett alltid gjør på trening. Så 2,5 år etter siste start i AK på B-prøve tok vi sjansen. Prøven i seg selv var enkel! Ikke noe vann, og små avstander. Vi var uheldig med ene kastet på dobbeltmarkeringa, og den måtte jeg dirigere inn, men ellers gjør han masse bra!! Han behandler viltet flott, noen veldig treige snuopperasjoner etter at viltet var plukket, og litt lyd i starten. Resultat 2 pr. Den følte jeg faktisk var fortjent. Ikke skulle vi hatt 1 pr med sutringa i starten, men alt i alt en god jobb. Mest sannynlig gir vi oss med B prøver nå, han har lyd og samme hvor god han er på mye, så kommer lyden til å få han kastet ut fra omtrent alt av prøver. Meeen, det føles mye bedre å gi seg etter prøven i Verdal, der han faktisk gjør en god jobb, enn forrige prøve i Surnadal for 2,5 år siden der han ødelegger vilt :-)

Cassie er LITE trent med tanke på jaktprøve, og det var kun de to siste ukene før prøven at jeg fikk med litt folk ut i terrenget som kunne kaste for oss. Hun er god teknisk, men jeg var litt bekymret for om miljøet med folk og skyttere kunne vippe henne av pinnen. Jeg vet hun har lyd når det kommer til vannarbeid, så jeg hadde overhode ingen forhåpninger om en lydløs prøve.. Men FOR en flink liten hund <3. Hun markerer helt fantastisk, både på land og på vann (og lydløs faktisk...), men når vi skulle vende bort fra vannet og bort til feltet kom det lyd gett.. Feltet gikk hun på en strålende måte! Mange gode ord fra dommer, men selvsagt ingen 1 pr med piping på transportetappen bort fra vann. En strålende 2 premie, og jeg var veldig stolt av den lille slasken min etter B-prøve starten!



"Morsan, jeg er klar, og skal gjøre så godt jeg kan"

I slutten av September gikk Vito fersksporprøve og fikk 8 poeng (av 10 mulige) og er dermed godkjent ettersøkshund. Håper virkelig at noen vil bruke oss etterhvert, jeg VET at Vito kan gjøre en fantastisk jobb der hvis han bare får mulighet til å innhente seg erfaringer.

Jeg har også meldt på Cassie på en bevegelig blodspor prøve, slik jeg forstod det måtte dette vente til ETTER elgjakta :-)

I Oktober arrangerte avd Trondheim og omegn sitt klubbmesterskap i jakt. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å starte med kun Vito, da jeg regnet med at jeg måtte dømme Blåbær (BK) og Jordbær (AK). Men det viste seg at jeg fikk mulighet til å starte med begge to, og bare dømme Jordbær. I Multe (EK) var det reelt vanskelige oppgaver, triple markeringer, lange dirigeringer med forstyrrende kast etc. Vito vant denne klassen med 79 poeng, noe løping ble det, men greit fornøyd med han. Cassie fikk faktisk hele 96 poeng i Blåbær, så da ble det to Klubbmestere i jakt i heimen. Flinke hunder!

Ellers må jeg jo også nevne at på andejakta i år har det gått betraktelig bedre enn i fjor. Jeg har skutt to ganger, og fått to ender. Veldig morsomt å se Vito når han er på "ordentlig jobb". Han behandler viltet strøken og med stor respetkt, og har en helt annen instilling til det enn de "lika" vi bruker på trening. Vi har også sendt han på ettersøk ett par ganger da vi har vært i tvil om det har vært treff, og for en hund sier jeg bare!! Går ut i svarte natta i lyset fra hodelykta og søker igjennom det han skal (og vel så det..) Første gangen jeg sendte han på søk gikk han helt ut av hånd... Det gikk vel 20 minutter før jeg fikk han på land igjen, fløyting og roping til tross... han var helt sikker på at det var and å hente, og etterhvert så vi bare et par lys fra øynene hans laaaangt ut på vannet.. Da var sivet gjennomsøkt og han tenkte vel å søke igjennom hele vannet.. PHU.. Men ved neste ettersøk en uke senere var han helt i hånd, brukte vinden fantastisk og viste hvorfor det er så viktig å ha med en god hund på jakt ved vann!! Jeg hører den ene dommerens ord fra WT i Danmark ennå: DEN hunden vil jeg ha med meg på jakt. en meget tøff hund som aldri kommer til å gi seg. Vitomin, ikke den beste prøvehunden, men den hunden vet jeg vil ofre alt på en praktisk jakt for å få viltet inn!



Vito og kompis Harley etter kveldens jobb. De er såå søte sammen.. rett før bildet ble tatt kyssa de litt rett over viltet, overhode ikke noe bytteforsvar hos noen, gode gutter!


Jeg kjente litt på at jeg faktisk var litt forsynt av hundetrening her i slutten av September.. men det varte ikke så lenge.. Men det er litt annen ro over det hele nå. Jeg kommer til å trene frem til snøen kommer, mest med Cassie, vi har noen øvelser jeg har lyst til å få så gode som mulig mens jeg ennå har ånden over meg.. Jeg hadde jo en plan om å bare tenke jakt fremover, men jeg klarer rett og slett ikke å legge bort Cassie.Hun bor ikke hos meg lenger, men hentes omtrent daglig for tur og trening... Hvis noen hadde sagt til meg for bare 7-8 månder siden at jeg kom til å bli "hekta" på henne, hadde jeg ledd rått.. Men det har jeg altså blitt. Hun har rett og slett potensiale til å bli en god brukshund hvis jeg gidder å trene, og hun har også fått mye mer guts i det siste, så jeg storkoser meg med å trene lydighet med en hund som for alt i verden vil gjøre rett, og som ikke har NOEN diller når det gjelder trening, hun er bare såå ukomplisert, lettlært og morsom å trene med..




Dette bildet tatt etter sporslutt av Elisabeth Løhre syns jeg er sååå fint. Vi avslutter rett og slett sesongoppdateringen med dette tror jeg :-)