torsdag 28. mai 2015

"Pensjonist", valp og flink Toller.

Da har Gandhi, alias Djurbergas First Ess for Super G vært hos oss i 3 uker. Inntrykket så langt er en veldig trygg og sosial valp, som sover mye mer og tyngre enn Vito gjorde som valp, og som tildels har sterke meninger om å bli stengt inne i valpebingen når det ikke passer han... Det går veldig mye bedre nå, omtrent ingen protester å spore. Han er en skikkelig godklump som liker å være sammen med meg, men som også er selvstendig nok når vi er ute. Skal bli morsomt å se hvordan han utvikler seg etterhvert. Nå er han bare en søt, trygg valpis som oppfører seg akkurat som valper skal.

Irene Hegerberg sitt bilde.

Cassie har startet sesongen med gode resultater. Hun har vært med kennelmamma Elisabeth på utstilling, og kom hjem med Cert og BIR brukshund.. Greie poenger å ta med seg til Retrievercuppen. I midten av Mai stilte vi i C spor på Fosen, hun klinka til med 10 på oppsøk, 9 i spor og 10 på felt, og en nydelig lydighet, noe som resulterte i opprykk til B spor. Vi får se hvor mye lenger vi driver det i NBF, hunden har kapasitet så det holder, det er den tobente som ikke henger med når det gjelder mengde trening... Jeg brenner for jakttrening, og hvis jeg må velge velger jeg jakttrening hver gang.. Litt synd, for Cassie har potensiale til å bli "hur god som helst", men det må faktisk trenes litt mer enn jeg gjør nå for å komme oss opp i A...

I pinsen startet Cassie på WT, hun spikret HVER markering helt nydelig, men litt lyd på en post, og ett uhell med dummy (mistet den 1 meter fra meg) kostet oss dyre poenger... hun endte på 17 plass av 75 hunder, og dro sammen 81 poeng.

Jeg er så fornøyd med den hunden.. Hun gjør sitt beste bestandig, samme hva slags gren jeg stiller i, og samme hvor lite trening hun har fått i forkant... Overhode ingen diller, hun vil bare samarbeide og gjøre rett <3.

Irene Hegerberg sitt bilde.

Cassie, mitt lille multitalent :-)

Vito har vært trent endel etter at snøen forsvant.. Han er veldig førbar og flink på trening, men vi "sliter" med rett bak etter stopp.. Det får jeg liksom ikke til å formidle til han.. Har faktisk lagt ned endel jobb på det i det siste, men vi er langt fra i mål.. Han er rågod på venstre/høyre, markeringer, felt og stort sett flink på linjer, men må jeg handle skinner det igjennom at vi har hull i utdannelsen.. Åkke som, i pinsen kostet jeg på han det som trolig er hans siste kurs. Avdeling Trondheim hadde leid inn Kicki Pilenås, og i og med at jeg hadde hørt så mye skryt om henne ble vi med. Og for en fantastisk god instruktør!! Hun gikk på deg som fører, plukket fra hverandre alt av tegn og dårlig handling og fikk med seg ALT :-) Hærlig å få 3 dager med input på handling altså! Om jeg ikke får til Vito så mye bedre enn han er nå, så er det en liten Gandhi som skal nyte godt av en bedre hundefører enn det Vito fikk i ung alder!

2 pinsedag dro vi rett fra kurs og til Lygnasæter på WT. Vito skulle debutere i EK, og selv om jeg ikke hadde allverdens med forventinger, så håpet jeg jo at vi skulle gjøre det greit.. Han overhørte ikke ETT signal på hele kurset, så jeg følte at han i alle fall var innafor det som kalles lydig ;-)

Vel, han VAR så lydig som han kunne.. Hørte på alt av stopper, men når jeg ikke klarer å få han videre ut/bak, så blir det høyre og venstre løping til vi blir brutt... Vi nullet på første posten pga dette, og da droppa vi resten av oppgaven på den posten som var en markering.. På neste dobbelt post ble det kastet en forstyrrelsesmarkering som ikke skulle hentes, den landet ca 10-15 meter fra linja, og min lille Vito kom inn med den til tross for ett ganske høylydt NEI..I etterkant ser jeg at jeg burde pekt mot dummy og sagt nei, det får jeg bare legge på erfaringskontoen.. En litt kronglete markering på samme posten spikret han, men pga av en typisk Vitobue på tur hjem missa vi 5 poeng.... De SKAL tverrsnu og ta raskeste veien hjem! Dette er noe jeg virkelig har jobbet med i mange år med Vito, men innser at jeg ikke kommer i mål med gode hjemkomster.. Han kommer hjem, rimelig kjapt også, men både jeg og ikke minst dommer ser at han ikke velger den kjappeste veien.. Ett blikk her, ett blikk der.., en bitteliten omvei.. Enkelt markeringen fikk vi 17 på, litt løping men ellers greit, og dirigeringa fikk vi FIRE poeng.. dvs dummy kom inn tilslutt, men ikke så mye å skryta av. Samme problem her også, jeg får han ikke bakover.. og når han henger seg opp der AK hadde hatt posten sin tidligere, ble det bittelitt fløyting før vi var i rett område.. Phu ;-)

Uansett hvor mye jeg trener Vito, og uansett hvor god jeg får han til å bli på bak, så kommer disse hjemkomstene bestandig til å være der.. Så da har jeg kommet til den konklusjonen at nok er nok.. Jeg har lyst til å i alle fall ha en sjanse til å hevde meg på en god dag, men med så mye poeng borte på noe jeg ikke får løst, så får jeg bruke penga mine på andre ting enn WT start med Vito.. Planen var jo å starte med han noen år til, men jeg kjenner at nå er nok nok... Det er faktisk litt vemodig å pensjonere han fra starting, for han har det siste året blitt en veldig god og lydig hund, men sånn egentlig helt greit også.. Vito skal få trene omtrent like mye som før, jeg skal forsøke å få han ennå bedre som ettersøkshund, også skal han få være superonkel, bestevenn og i det hele være med på like mye som før, bare ikke starte :-)

Etter 3 dager med kurs og så WT fikk jeg faktisk se at det er bånn i Vito også..Han var DØNN sliten.. så det på prøven også.. ikke når vi sto klare til å jobbe, men imellom postene.. Da sto han å hang som en "gammel vallak".. Ikke så rart kanskje, men likevel litt uvanlig å se at evighetsmaskina også kan bli tom..

Irene Hegerberg sitt bilde.

Mitt <3

søndag 25. januar 2015

Fysisk fostring og Laser...

Ikke så mye som skjer på treningsfronten for tiden. Jeg prøver å få til en dag i uka på Snøfugl gård, der vi har varme og kunstgress.. Vito øver på nyttige ting som å sitte bamse, rygge og gå mellom beina mine, mens Cassie trener på bruksøvelsene. Litt morsomt på siste trening da jeg fikk satt ut  figuranter og trente fremmadsending. Hun har ikke "sett" denne øvelsen siden Oktober i fjor, og inne i hallen var det visst overhode ingen minnesbilder som ramlet inn i Tollerhode. Måtte gå rimelig langt tilbake før jeg fikk belønnet noen skritt i pass, men da virket det som om polletten ramlet ned og vi fikk til ett par gode strekker med passgang.

Å sitte bamse er tydligvis tung for ryggmusklene.. Vito har skjønt øvelsen nå, og får til to gode "bamser" der han sitter forholdsvis lenge og holder balansen. Så ramler det sammen, han får rett og slett ikke til øvelsen flere ganger. Jeg har kommet til den konklusjonen at han rett og slett ikke er sterk nok i ryggmusklene, og ikke minst at jeg ikke trenger å pushe det så lang at han ikke klarer. Så nå trene vi TO stk bamseøvelser og er fornøyd med det. Jeg bruker å si at han ikke er den skarpeste kniven i skuffen når det kommer til å skjønne hva jeg vil, han er så jævla intens på alt av trening at det tar litt tid før han oppfatter hva det er som fører til belønning, ergo føler jeg at han er litt tunglært.. MEN jaggu overrasket han på forrige trening.. Vi trente nyinnlæring rygging på siste treninga i 2014, og han spratt rundt omkring overalt, og skjønte tydligvis ikke at det var rygginga som førte til at han fikk den etterlengtede godbiten.. På trening forrige tirsdag rygget han som en helt og hadde helt klart skjønt hva jeg ønsket... Hmmm.. man må jo spekulere på hva som foregår i det vakre hodet til tider, men jeg er en enkel sjel, og var rimelig fornøyd når han rygget lange strekker og i tilegg hadde et klart bilde av å gå slalom mellom beina mine.. Hvorfor han plutselig skjønte disse øvelsene kan man jo bare spekulere på :-)





Vito sin kropp er jo så som så desverre.. to store forkalkninger + endel muskelsmerter pga feilbelastninger og mange stygge landinger etter ville stunt.... Vi har heldigvis funnet en GOD hundefysioterapaut i nærområde som nå behandler han en gang i uka med laser/akupunktur og massasje, og selv om hun sier at det er MYE å ta tak i, så er jeg optimist. Nå kan han finne på å trave på tur (ikke bare pass og halvgalopp) og han er i god gammel fyr og flamme til tider. Den store skuldermuskelen han knuste som unghund har begynt å gi litt trøbbel. Det er mye arrvev der, noe som ikke kom som en overraskelse. Har vel visst at dette kom til å plage han når han ble eldre, men det jobbes med saken :-) Jeg var litt i overkant positive etter to behandlinger, og tok han med på to skiture på 2 mil hver uka etter... Ved nedkjøring på siste tur så jeg helt klart at han hadde vondt, han klarte ikke holde følge selv om jeg kjørte sakte, og om kvelden var han halt igjen.. :-( Ved siste behandling fikk jeg rimelig klar beskjed om at så lenge han var under intensive behandling, så ble det 3 skritt frem og 2 tilbake hvis jeg ikke klarte å la han få ro.. "rødmer"... Han skal være med på tur, han skal få løpe, men lange skiturer skal han IKKE være med på så lenge han behandles.. Melding motatt, jeg skal skjerpe meg! Det er jo for meg veldig vondt å sette han igjen når det står langtur på planen, men jeg skjønner jo at jeg må, og jeg plages jo mye mer av det enn Vito, så da er det bare å bruke sunn fornuft og la den hunden få litt hvile...



Ei som IKKE har vondt noen som helst sted er jo denne lille saken, og hun har etter noen turer med innkjøring blitt veldig grei å ha med seg i løypa.. Skal ikke skryte på henne at hun drar noe særlig, men hun ligger korrekt til høyre foran meg, er ikke i veien og bryr seg overhode ikke om en eneste skiløper vi møter. Hunder går stort sett også greit, bittelitt pip og høy hale, men det er ikke noe styr å ha henne med i beferdete løyper. Er jo så heldig at jeg har det fantastiske løypenettet 10 min kjøring fra heimen, og det benyttes flittig så lenge det er fint føre!


Ellers så sysler jeg jo med planer om en liten valpis til sommeren. Tispa jeg har satt meg på valpeliste hos ble parret for 3 uker siden, og jeg venter i spenning på om det er valper i magen. Hvis så fremt i fall at alt klaffer, blir det Mai valp, noe som er ett ypperlig tidspunkt å få valp på. Mer info følger hvis og når ting er mer i boks :-)

Må jo skryte litt av Cassie. Av 71 hunder ble hun nr 12 på Retrieverklubben sin allsidighetscup. Eneste der "oppe" uten minst en tittel, og det er jo ikke så rart all den tid hun bare er 2 år ;-) Målet neste år må vel være å klatre opp på topp 10 lista, og for å få til det må vi starte noe jaktrelatert. Tror vi satser på WT BK jeg, hun er en god markør, har gode apporteringer og klarer forhåpentligvis å holde tuten igjen den korte stunden hun er inne på postene...

Fikk en gledelig melding nettopp. Lille Pato som var hos meg i 5-6 mnd som valp, har blitt godkjent Narkotikahund. Han er satt i full jobb I Follo politidistrikt, og jeg er sikker på at han kommer til å gjøre en god jobb. Morsomt nå ting går veien etter mye trening!!

Avslutter denne bloggen med vårt første Selfie bilde av hele familen Glum, ble jo faktisk overraskende bra..hehe