søndag 25. januar 2015

Fysisk fostring og Laser...

Ikke så mye som skjer på treningsfronten for tiden. Jeg prøver å få til en dag i uka på Snøfugl gård, der vi har varme og kunstgress.. Vito øver på nyttige ting som å sitte bamse, rygge og gå mellom beina mine, mens Cassie trener på bruksøvelsene. Litt morsomt på siste trening da jeg fikk satt ut  figuranter og trente fremmadsending. Hun har ikke "sett" denne øvelsen siden Oktober i fjor, og inne i hallen var det visst overhode ingen minnesbilder som ramlet inn i Tollerhode. Måtte gå rimelig langt tilbake før jeg fikk belønnet noen skritt i pass, men da virket det som om polletten ramlet ned og vi fikk til ett par gode strekker med passgang.

Å sitte bamse er tydligvis tung for ryggmusklene.. Vito har skjønt øvelsen nå, og får til to gode "bamser" der han sitter forholdsvis lenge og holder balansen. Så ramler det sammen, han får rett og slett ikke til øvelsen flere ganger. Jeg har kommet til den konklusjonen at han rett og slett ikke er sterk nok i ryggmusklene, og ikke minst at jeg ikke trenger å pushe det så lang at han ikke klarer. Så nå trene vi TO stk bamseøvelser og er fornøyd med det. Jeg bruker å si at han ikke er den skarpeste kniven i skuffen når det kommer til å skjønne hva jeg vil, han er så jævla intens på alt av trening at det tar litt tid før han oppfatter hva det er som fører til belønning, ergo føler jeg at han er litt tunglært.. MEN jaggu overrasket han på forrige trening.. Vi trente nyinnlæring rygging på siste treninga i 2014, og han spratt rundt omkring overalt, og skjønte tydligvis ikke at det var rygginga som førte til at han fikk den etterlengtede godbiten.. På trening forrige tirsdag rygget han som en helt og hadde helt klart skjønt hva jeg ønsket... Hmmm.. man må jo spekulere på hva som foregår i det vakre hodet til tider, men jeg er en enkel sjel, og var rimelig fornøyd når han rygget lange strekker og i tilegg hadde et klart bilde av å gå slalom mellom beina mine.. Hvorfor han plutselig skjønte disse øvelsene kan man jo bare spekulere på :-)





Vito sin kropp er jo så som så desverre.. to store forkalkninger + endel muskelsmerter pga feilbelastninger og mange stygge landinger etter ville stunt.... Vi har heldigvis funnet en GOD hundefysioterapaut i nærområde som nå behandler han en gang i uka med laser/akupunktur og massasje, og selv om hun sier at det er MYE å ta tak i, så er jeg optimist. Nå kan han finne på å trave på tur (ikke bare pass og halvgalopp) og han er i god gammel fyr og flamme til tider. Den store skuldermuskelen han knuste som unghund har begynt å gi litt trøbbel. Det er mye arrvev der, noe som ikke kom som en overraskelse. Har vel visst at dette kom til å plage han når han ble eldre, men det jobbes med saken :-) Jeg var litt i overkant positive etter to behandlinger, og tok han med på to skiture på 2 mil hver uka etter... Ved nedkjøring på siste tur så jeg helt klart at han hadde vondt, han klarte ikke holde følge selv om jeg kjørte sakte, og om kvelden var han halt igjen.. :-( Ved siste behandling fikk jeg rimelig klar beskjed om at så lenge han var under intensive behandling, så ble det 3 skritt frem og 2 tilbake hvis jeg ikke klarte å la han få ro.. "rødmer"... Han skal være med på tur, han skal få løpe, men lange skiturer skal han IKKE være med på så lenge han behandles.. Melding motatt, jeg skal skjerpe meg! Det er jo for meg veldig vondt å sette han igjen når det står langtur på planen, men jeg skjønner jo at jeg må, og jeg plages jo mye mer av det enn Vito, så da er det bare å bruke sunn fornuft og la den hunden få litt hvile...



Ei som IKKE har vondt noen som helst sted er jo denne lille saken, og hun har etter noen turer med innkjøring blitt veldig grei å ha med seg i løypa.. Skal ikke skryte på henne at hun drar noe særlig, men hun ligger korrekt til høyre foran meg, er ikke i veien og bryr seg overhode ikke om en eneste skiløper vi møter. Hunder går stort sett også greit, bittelitt pip og høy hale, men det er ikke noe styr å ha henne med i beferdete løyper. Er jo så heldig at jeg har det fantastiske løypenettet 10 min kjøring fra heimen, og det benyttes flittig så lenge det er fint føre!


Ellers så sysler jeg jo med planer om en liten valpis til sommeren. Tispa jeg har satt meg på valpeliste hos ble parret for 3 uker siden, og jeg venter i spenning på om det er valper i magen. Hvis så fremt i fall at alt klaffer, blir det Mai valp, noe som er ett ypperlig tidspunkt å få valp på. Mer info følger hvis og når ting er mer i boks :-)

Må jo skryte litt av Cassie. Av 71 hunder ble hun nr 12 på Retrieverklubben sin allsidighetscup. Eneste der "oppe" uten minst en tittel, og det er jo ikke så rart all den tid hun bare er 2 år ;-) Målet neste år må vel være å klatre opp på topp 10 lista, og for å få til det må vi starte noe jaktrelatert. Tror vi satser på WT BK jeg, hun er en god markør, har gode apporteringer og klarer forhåpentligvis å holde tuten igjen den korte stunden hun er inne på postene...

Fikk en gledelig melding nettopp. Lille Pato som var hos meg i 5-6 mnd som valp, har blitt godkjent Narkotikahund. Han er satt i full jobb I Follo politidistrikt, og jeg er sikker på at han kommer til å gjøre en god jobb. Morsomt nå ting går veien etter mye trening!!

Avslutter denne bloggen med vårt første Selfie bilde av hele familen Glum, ble jo faktisk overraskende bra..hehe