Jeg selv hadde avtalt med fysioterapauten hvordan jeg skulle trene kneet, slik at det var greit å hoppe over en uke med behandling. Jeg tok nok litt "av" i gleden av å kunne sykle igjen, og ble straffet for det med tildels sterke smerter. Men alt i alt går det fremover, og selv om jeg nok ikke hadde brukt foten så mye hvis jeg hadde vært hjemme, har jeg nok ikke gjort så alt for mye galt den uka på Sølen. Trodde jeg hadde fått betennelse i kneet, og var en tur til legen i går, men det viste seg at det nok bare er en litt kraftig reaksjon på skruene i forbindelse med at jeg beveger meg mer, og behandlingen er å ise ned foten etter trening.
Vito har også fått gjort litt på Sølen. Bjørnar Strand har tatt på seg å gå litt spor med han, og han hadde en formidabel fremgang fra spor til spor. Gleder meg MASSE til jeg kan gå med han selv, men inntil videre kan jeg ikke det. Feltsøk trente vi også, og der er han jo god, selv om han til tider går litt langt. Søkslysten er det i alle fall ingen ting å si på. Veldig godt fornøyd med at jeg klarte å bryte han de gangene han var inne på tanken på å bytte!
En kveld fikk jeg med meg Kari Anne ut noen timer for litt jakttrening, og du verden så nyttig det er å få noen nye tips til treninga. Vito fikk også prøvd seg på dummykaster m/skudd for første gang, og selv om han overhode ikke så at det ble skutt ut dummy, lydmarkerte han som en drøm, og hadde to flotte hentinger av dummy. Du verden så langt den tingen skyter, lurere kanskje på om vi må kjøpe oss en sånn :-)). Fikk også nyttige tips når det gjelder risting etter vannarbeid, og etter to gode økter med det ser det ut som om budskapet er forstått. Fikk også gleden av å se elite hunden Ida på markeringsarbeid, godt å se hva man har å strekke seg etter!
Vi hadde også lille Ynni hos oss noen timer hver dag. Lille Ynni er en søt liten lakrisvalp på 3,5 måned, og hun var i "barnehage" hos meg og onkel Vito mens mor instruerte. Helt hærlig liten sak som var vanvittig lydhør, ser veldig godt at det er forskjell på labrador valper ja, her trengtes det bare en liten kremt før budskapet var oppfattet. Vito var utrolig flink med valpen, og han fant seg i å bli brukt både som trampoline og lekeonkel. Innimellom prøvde han å være seriøs, og la seg og skulle liksom overse valpen.. Det jeg så var at hun trengte ikke legge så veldig mye energi i å få han med igjen, ikke så lett å være voksen over tid visstnok..hehe.
Vel hjemme igjen så jeg til min store glede at Ellen hadde vært på kennelsamling med sin lakris, og virkelig fått smaken på jakttrening (jeg har jo lurte henne med litt før også, men nå var det en helt annen glød gitt:-) Så i dag pakket vi sekken og dro til ett fantastisk sted med vann og myrer rundt, og ikke minst i grei gåavstand fra veien. Jeg klarer å gå 10-15 minutter med staver nå, og når man har hele dagen å ta av, går det greit med litt handicapidrett. Vi la opp dirigeringer og kastet markeringer som forstyrrelser, og jeg var veldig bevisst å flytte meg så han ikke gikk i sporgata (takk Kari Anne), + at jeg ett sted hadde lagt ut finsøk område så jeg stoppet han på tur ut, og blåste finsøksignal (nok engang, takk Kari Anne..hehe). Må virkelig si at jeg er SUPER imponert over Vito i dag, ikke minst med markerings og apporterings arbeidet hans. Ingen tendens overhode til å la beina fly berserk, han holdt seg veldig i området dummy falt, selv om det ikke var like lett bestandig. (han hadde jo også gått på dirigering før han fikk hente markeringa), og alt av dummyer ble hentet inn i full fart, ingen tendens til bytting. Stopp og finsøk gikk også helt strålende, jeg er faktisk (nok engang) veldig fornøyd med hunden min i dag. Veldig lydig på alt av signaler, og jeg var også flink til å bryte han hvis han ikke gikk rett ut på linjetag (nok engang tips fra Sølen), og han hørte på det også, kom inn igjen uten å "klare selv bare jeg løper nok".
De fleste av dirigeringen var også delvis blinde, i og med at jeg satt på sekken med Vito mens Ellen la ut. Han fulgte nok litt med, men bare delvis. Vi fikk også jobbet litt vannarbeid, og tok en runde med ikke riste seg først, der jeg opplevde at han påbegynte risting på tur inn, jeg sa nei, han brøyt tvert og kom inn med dummy. Så tok jeg to lange dirigeringer over vannet som også gikk greit. Den første valgte han å løpe rundt hele vannet tilbake, min roping for å få kontakt førte bare til at han løp som faen inn til meg, hehe, han hørte nok litt annet enn det jeg prøvde å formidle. Den andre brukte han litt tid før han fant, og han var da litt mer sanset, så når jeg blåste stopp etter at han hadde dummy i munne, stoppet han og jeg fikk han til å svømme tilbake.. Det var nok drøyt 100 meter over vannet, så jeg var veldig fornøyd med den siste vann dirigeringen! Og ingen planer overhode om å riste seg.
Kiska fikk naturlig nok enklere oppgaver, men den hunden har virkelig potensiale! Veldig rolig og sanset, og full fart i jobb. Vanvittig førbar og samarbeidsvillig. Jeg kjenner ett bittelite snev av misunnelse når jeg ser den førbarheten frøkna viser, men for all del, den gule er mors hjertebarn uansett selvstendighet og litt mindre førbarhet!!
Lagt meg på jakken til mutter jeg....
Man kan slappe av litt i pausene.. eller..?
Ups.. sovna visst helt på "post" jeg..
Våken igjen!!
Hmm, hva galt har jeg gjort nå da tro??
Alle bildene er tatt av Ellen Beate Hove.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar