Får ta ting litt i rekkefølge. Mandag og tirsdag etter jaktprøven var vi på jaktkurs med Sanna Hallgren, en svensk instruktør som jevnlig holder kurs for en Nordisk gjeng med Tollerdamer. Heldige meg og Vito fikk lov til å være med, og kurset var i samme område som jaktprøvene. Masse nyttige tips, det viktigste var nok å ta seg GOD tid før jeg sender Vito, og virkelig se at han har låst blikket. Her har jeg nok syndet ganske grovt, og lover å ta meg selv i nakken, for jeg så jo selv at det virkelig var til stor hjelp for han! Fikk også trent endel på vilt, fikk snakket til han en gang når han sto og tenkte seg litt om før opptak, og resten av vilttreninga var han 100% spontan.
Det ble også lagt opp til at Vito skulle være "ulydig" på samme måte som på prøven, hadde samsnakket med noen raske damer (les tante grusom) som skulle beine ut i terrenget og snakke til han når han ikke hørte på fløyta. Opplegget innebar både skudd, annen hund, vannmarkering og vilt, så alt burde ligge til rette for egenrådig oppførsel fra den gule. Dirigeringen var riktignok ikke blind, men ellers var det rimelig likt en prøve. Vito oppførte seg som en drøm, og gikk dit han ble sendt.. Hørte på alt som ble blåst gjorde han også.. Dette sier meg at han rett og slett ikke er god nok på lange, ukjente dirigeringer ennå, og når han blir satt på en slik oppgave når han er høyt oppe, hører han ikke på fløyta. Bare å trene mer på både fløytesignal og dirigeringer det :-))
Neste helg var jeg så heldig å bli invitert med til Kennel Amamus (Kiska sin oppdretter) for en helg med jakttrening. Jeg og Ellen kjørte bort fredag, vi skulle bo hjemme hos Marith og Tord Hemmingson, snakker om service! På veien dit fikk vi faktisk sett en bjørn, ikke hverdagskost kan man vel si. Morsom opplevelse, og helt greit å sitte inne i bilen...
Det var 6 hunder som var med på treninga, Vito, og kullesøsken av Kiska. Var litt spent på å se de, for jeg liker Kiska veldig godt, og det er bestandig spennende å se kullsøsken i arbeid også da. Vi starte lørdag med en god økt med stagde trening på ett jorde. De som var rolige og balanserte fikk hente litt, og de som ikke var det fikk ta noen innkallinger bakover og ellers veldig lite. Vito er jo ett år eldre enn resten av gjengen, og det syntes faktisk at han ikke er en en 18 mnd gammel hund, men en litt eldre utgave. Han oppførte seg ekstremt bra hele tiden mens vi gikk på linje, og fikk hente både markering og dirigeringer.
Uvisst hvorfor dette ble så lite, men her får jeg vel beskjed om noe jeg ikke vil høre så mye om...
Ettermiddagen ble tilbragt ved ett nydelig lite vann der vi trente i vannet. Marith hadde med båt, og rodde ett godt stykke utpå vannet. Her fikk hunden en vann markering, også ble det lagt ut dummy mens hunden var på tur inn med dummy. Vito fikk to dirigeringsoppgaver som han løste helt ypperlig, noe alle hundene gjorde. Utrolig morro å se at alle sammen bare stupte uti vannet uten noen som helst påvirkning!
Vi fikk også prøve oss på en markering helt på andre siden av dette vannet, og pga solen var det helt umulig for hundene å se markeringen. Vito tok HELT av og skulle løse alt selv, og selv om Marith virkelig prøvde å hjelpe han med lyd og å kaste ut flere dummyer, var han helt inni sin egen søksboble.. Det endte med at han tilslutt kom til området, og gjorde så godt han kunne med å få med to store dummyer hjem... Makan til egenrådig fyr når han er på en viss avstand.. Som Marith så pent sa etterpå.. Han har ett mycket stor selvfortroande din hund.... Det kan man vel trygt si ja....
Lørdag kveld fikk vi servert helt nydelig elgstek med tilbehør, og som seg hør og bør masse hundesnakk.
Søndag skulle vi trene med vilt, og feltsøk og dirigering sto på planen.
Klar for feltsøk ved vannkanten.
Marith hadde noen ideer på hvordan klare å bryte Vito selv om han er opptatt i søk, og vi testet ut dette. Jeg lar han finne ett par fugler i feltet, sender han ut og lar han jobbe litt før jeg blåser stopp for så å kalle han inn så han får en markering bak feltet. Må få fortalt han at det virkelig lønner seg å høre. Første stoppen hørte han kanonbra, men når jeg kalte inn snudde han 180 grader og fortsatte søket. "Løp" ut og minnet han på at han hadde glemt en kommando, kalte han inn også fikk han er markering på vann.. oh lykke for en liten gul fyr...
Jøss, lønner seg å høre jo.... :-)
Etter første gang der han valgte å overhøre innkalling, gikk det som smurt. Varierte med å la han søke i feltet, stoppe han og kalle han inn for markaring/dirigering, og jeg opplevde en hund som var mye mer på allerten når han fikk beskjeder. Har testet det ut litt i etterkant også, og det har virket kanonbra!!
Vi avsluttet søndagen med en god økt med stagde trening, og selv om Vito virker som en en liten evighetsmaskin, merket jeg på han at han faktisk var litt sliten på slutten av økta, det er bunn i han også heldigvis. En vanvittig flott treningshelg der både jeg og Ellen fikk masse nyttige tips til videre trening. Masse flinke hunder og trivelige hundefolk, flott terreng og mye ny input, hærlig!!
Rett hjem fra Sverige, innom og pakke om bilen litt, også sto Sølen for tur. Mye kjentfolk på plass i og med at Challenge ble gjennomført første helga i September. Mange flotte treninger sammen med Xo gjengen, og en skikkelig fin jaktøkt fikk jeg også til. De runderte, og jeg trente jakt, og alle hjalp hverandre, er slik det skal være!!
Litt tilfeldig fikk jeg høre at det fantes en veterinær med kiropraktor utdannelse på Åkrestrømmen, og da jeg ikke syns Vito har vært helt ok i bevegelsen siste tiden (lenge egentlig) så bestilte jeg time der for en gjennomgang, var nesten helt sikker på at han hadde en låsning på høyre side bak. Ved gjennomgang viste det seg at han hadde låsning i høyre bekken og høyre skulder og høyre siden av nakken, + midt i skulderpartiet. Veterinæren brukte en god time, og da var det meste knekket opp... Streng beskjed om ro denne dagen, og ganske så rolig de neste to dagene, han kom til å være støl, og det stemte også.. I og med at låsningen satt ganske hardt, hadde vi ny time mandag der veterinæren tok en ny runde med knekking. Mye lettere å få løst opp denne gangen, og Vito ble heller ikke så støl. Merker STOR forskjell på han allerede, var nok godt å få løst opp disse låsningene. Ikke så uvanlig med hunder som går så hardt i terrenget som Vito at de får litt trøbbel med kroppen. Fikk mange tips på hvordan holde han i orden, også skal vi tilbake om 3 mnd for å sjekke at ting går som de skal.
Challenge ble vel gjennomført, og for tredje året på rad ble det Torill og TinTin som var helt overlegen vinner. Bare å ta av seg hatten for en utrolig prestasjon!!!
Ellers har vi kost oss med masse lange turer, jakttrening, endel spor og lydighetstrening og ikke minst vært masse sosiale med koselige venner. Vito har fått ennå flere damevenner, han er en riktig gentlemann med tispene og går helt uproblematisk overens med alle. Og det passer jo meg fint, som liker å gå på lange turer sammen med andre :-))
Alle bildene i bloggen er "stjælt" fra Ellen sitt album av treningshelga i Sverige..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar