I vinter har vi vært veldig flinke til å ha regelmessige fellestreninger, stort sett en dag hver helg har vi møttes og trent strukturert. Vilt har vært med på omtrent hver eneste trening, med opptil flere i treningsgruppa som mest sannsynlig skal starte AK er det nesten ett must. Men er likevel veldig fornøyd med at vi klarer å gjennomføre regelmessige vilttreninger :-)
Vito apporterer alt av vilt.. HVER gang og uten å nøle. Så jeg håper og tror at jeg aldri kommer til å få repetisjon på det han gjorde på vår deby i AK, der han faktisk valgte å forlate vilt... Pussig egentlig, og jeg velger å tro at det var andre ting som spillte inn akkurat i den situasjonen.
Vi har trent ganske mye dirigeringer, ikke nødvendigvis så lange, men heller litt "kronglete" Over gjerder og bekker, og i ulendt terreng. Jeg tror jeg fortsatt har forbedringspotensiale på hvor nøye jeg skal være på linja.. Jeg føler at jeg godtar litt for mye, han løser det jo fint og finner det han skal finne etc etc.. men her ligger altså all "skyld" hos meg, jeg tillater rett og slett at han bryter linja innimellom, særlig hvis han har løpt rett ut lenge, og bryter linja rett før han er på rett sted.. Jeg blir (bare å konstantere nok en gang) for TREIG..
I går hadde vi trening på barmark, oh lykke.. Vakkerbarna våre!!
En annen ting jeg også føler at vi går og stamper og træler med er den evindelige foten.. Den er IKKE bra nok rett og slett, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det ann til tider.. Jeg ser jo helt klart at det har veldig mye med min modus å gjøre. Klarer jeg fra starten av treninga å være rolig og helt tydelig, går det bra.. Klarer jeg ikke det, og begynner å tjatre, ja da sklir det ut.. Hmm..at det skal være så vanskelig da!! Ja ja, trøsten får vel være at det virker til å være noe mange sliter litt med, og at det er ferskvare er vel overhode ingen tvil.. Her må jeg også melde at den som må tas i nakken nok ikke er Vito, men undertegnende.. Han er nå bare en hund, og gjør det jeg tillater han å gjøre rett og slett..
Ene treninga vi hadde hjemme hos Johanna ble stort sett vektlagt foten. Vito måtte gå lenge, lenge bak skytter, og fikk i løpet av 30 minutter hente 2 linjetag. Og jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg aldri har sett han så sliten noensinne etter en treningsøkt. Han gjespet, peste og gjorde ganske mye for å roe seg selv ned også.. Ingen tvil om hva som er mest slitsomt for den gule nei.. Og det er IKKE å løpe fort og mye og hente dummyer for å si det sånn. Skal ha mange flere sånne økter ja, helt klart. Får ikke helt samme modusen på han når vi trener det samme på parkeringsplass, for da er han helt klart ikke i samme "jaktmodusen" som han er ute i terrenget. Ergo må det være med ut i skogen også.. Den jævla snøen må bare forsvinne først :-))
Gårdagens trening benyttet vi barmarken til å trene feltsøk på barmark, har blitt veldig lite (les stort sett ingen ting) av dette i vinter. Vi byttet på å sende hundene enten sammen i feltet, eller så gjorde noen oppgaver bak (finsøk og linjetag) eller bare sto og så på. Ingen trøbbel med tre hunder sammen i feltet, de bryr seg rett og slett ikke om hverandre når de jobber, hærlig! Vito var litt rusten i søket syns jeg.. Han var nok fra seg av lykke over barmark.. hehe. Det ble litt vel mye løping langt ute, selv om han plukket jevnt og trutt. Ene gangen fulgte han ikke opp godt nok ferten heller.. jeg trodde dummyen var hentet, men Lynx motbeviste dette da hun kom 10 sekunder etter at den gule hadde forlatt og gravde frem en dummy fra mosen.. (vi hadde gjømt alle dummyene godt, for alle de tre har mer enn nok fart, og kan med fordel trenes med litt vanskeliger funn) Når barmarken kommer skal jeg ta opp igjen å trene litt mindre felt, og små dummyer vanskelig plassert - helt klart. Det som var veldig positivt var at samme hvor langt ute han var, og at han til tider ikke hadde øyekontakt med meg så kom han inn med alt han fant. Ingen tendens overhode til å fortsette å søke med dummy i munnen, og overhode ingen tendens til bytting.
Vi trente også en god økt med finsøk med alle tre, smådummyer gjemt veldig godt i ett lite område. Nyttig trening, og en flott påminnelse om at dette må være med jevnlig, vi er nok for dårlige til å la de søke over tid i samme området.. de er jo så flinke på finne, og de svære dummyene / fuglene vi bruker til vanlig er jo overhode ingen problem å lokalisere.. ergo blir det sjelden de må jobbe flere minutter på ett lite området for å finne..
Ellers har jeg faktisk gått ett par turer på ski!! Kneet blir stadig bedre, jeg er 2-3 økter i uka på treningssenteret til fysioterapauten og trener styrke, og dette bør jeg nok fortsette med frem til påske i alle fall.. Men helt hærlig at jeg kan gå på ski, selv om jeg ikke er blitt tøffere med planker på beina for å si det sånn... herregud for en pyse, passer desidert best i flatt terreng ja... Men deilig uansett, og Vito er jo så grei å ha med seg i løypene at det er en drøm.. Han trekker i det tempoent som passer for meg, og løs så tar han ikke kontakt med noen så han får gå endel løs, for da får jeg jo trent meg selv mer..
Også ser det ut som Lynx kommer endel tidligere med løpetid enn beregnet. Og selv om dette kanskje ikke passer så veldig godt for Elisabeth, må jeg jo innrømme at jeg liker det veldig bra! Sommervalp er bedre enn høstvalp, og jeg er rimelig valpesyk om dagen, og gleder meg veldig til å få en hund til å trene. Vito vet ikke helt hva han syns, for han har hørt rykter om at han kanskje må sitte passiv og vente mens jeg pusler med små valpeting..
Han er rett og slett verdens vakreste Vito, like fin innvendig som utvendig!! Og nå stor gutt på 3 år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar