Det lille som ble trent av jakt i fjor vinter, ble stort sett trent sammen med Elisabeth og Lynx. Vi hadde endel flotte økter med våre to røde, og begge ble utfordret mer enn tidligere. I løpet av sensommeren kom også Ellen og Kiska med for fullt på jaktlaget - veldig morsomt!!
2 gode treningskamerater som har veldig mange treningstimer sammen.
Våren kom, og jeg trente litt blodspor med Vito med tanke på prøver utover sesongen. Han går hardt, men begynner på nåværende tidspunkt å spore riktig så bra. Jeg har lagt ned ganske mye jobb på sporadferd, og jeg må si jeg liker det jeg ser nå. Han går fortsatt hardt, men bruker mye bedre teknikker nå enn tidligere, dvs nesa ned og ikke så mye pendling.
Så kom 30 april, jeg klarte å stå i veien for Vito og Fibi i full fart, og en stygg, stygg kneskade ble resultatet. Hele sommeren ble tilbragt i en stol, og opptrening etterpå har vært lang og tung og smertefull... Jeg har akkurat nå vært til ny operasjon og tatt ut skruer og metallplate, så nå håper jeg at jeg snart kan friskmeldes helt - er for å si det rett ut dritt lei av å ha fysiske begrensninger og mye smerter!
I begynnelsen av August var jeg såpass på beina at jeg fikk trent litt jakt igjen med Vito. For han hadde nok pausen bare vært av det gode, og vi rakk å bli klare til jaktprøve der vi fikk 1 pr. i BK og prøvde oss i AK med blandet hell.
Utover høsten har jeg trent ganske mye spor, og har også trent endel lydighet i tilegg til jakttrening. Hadde veldig lyst til å gjøre "alt" en periode, men ser nå at jeg igjen heller tilbake til utgangspunket: Vito skal bli jakthund og blodsporhund, dvs ettersøkshund på sikt. Det blir bare sånn halvbra når jeg skal trene litt på alt, og min lyst til å trene lydighet har jeg tenkt å løse på en helt annen måte :-)
Vito har potensiale til å bli en veldig god jakthund, og jeg har veldig lyst til å få han opp i EK i løpet av sesongen som kommer. Han fungerer veldig godt på trening for tiden, og er MYE mer førbar enn tidligere, han skjønner rett og slett mye mer av hele settingen, og da blir samarbeidet oss i mellom mye bedre. Det er rett og slett morro å trene jakt med han for tiden, dvs det har bestandig vært morro, men nå har vi kommet oss ett stort steg videre begge to!!
Slike bilder vil vi også se i 2012 også, morsomt, morsomt :-))
Hva slags planer har vi for året vi akkurat har begynt på da mon tro?
Vito blir tre år nå i vinter, og er startet veldig lite.. Til sommeren har jeg tenkt å starte mye mer, nå er han så voksen at han bør tåle trøkket veldig bra. Jeg har som mål (så får vi se hvordan det går) å få opprykk til EK i løpet av sesongen. Ingen umiddelbare planer om å starte EK i år, men vi får se hvordan ting går.. Først og fremst skal vi starte og innhente erfaringer på jaktprøver, så får vi se hvor vi ender...
Har også tenkt å starte blodsporprøver, målet er å få Viltsporchampionatet, også etter det har jeg lyst til å utdanne han til ettersøkshund. Vito er en "praktiker" av rang, så jeg tror han kunne egnet seg veldig godt til det.
Planene om å starte NBF legger vi på hylla, vi får satse på å bli gode i ett par grener, har MER enn nok å trene på åkke som :-)
I og med at Vito er en fantastisk grei hund som fungerer ypperlig i flokk, har tanken på en hund til vokst. Jeg har lyst på en liten tispe som skal berike vår lille flokk, og som jeg kan trene med innen jakt, men også andre grener, dvs i alle fall lydighet... Hadde lenge sett for meg en liten lakrisfrøken, men de planene er nå forandret...
Jeg har to tisper som IKKE er jaktlabrador i mitt treningsmiljø som jeg kjenner godt og ikke minst liker enormt godt. I og med at ingen av disse skulle i avl, var det ingen ting jeg trengte å bruke tankevirksomhet på... Men så kommer først Cathrine fra Kennel Xo og forteller at Aylar (den ene av de to..) skal ha kull til våren... , og uka etter kommer jaggu Elisabeth og forteller at de skal sette valper på Lynx.. Hmmm...what to do? Disse tispene kjenner jeg godt, og jeg kjenner også endel til slekta.. Trivelige, arbeidsomme tisper med egenskaper jeg setter meget høyt hos hund har de begge to..
Etter ett par uker i tenkeboksen med tanke på en ny schæfer etter Aylar ble dette skrinlagt.. Det ER en grunn til at jeg har byttet rase, og selv om jeg rett og slett digger Aylar, er hun fortsatt en schæfer..
Så nye runder i tenkeboksen.. Toller?? Ingen rase jeg noensinne har tenkt seriøst på.., men så har/hadde jeg når sant skal sies ikke ikke så stor kunnskap om rasen heller da.. Lynx har jeg kjent siden hun var 7 mnd, da jeg og Elisabeth møttes på ett kurs.. Etter dette har vi trent mye sammen, og jeg har fulgt henne på veien fra valp, til unghund til voksen.. Elisabeth har også faren til Lynx - Emil, en helt utrolig hærlig hannhund som det er få begrensninger i...
Så etter å ha tenkt grundig igjennom tanken på en annen rase en jaktlabrador, ble valget tatt.. Jeg skal ikke ha valpen alene, jeg og mitt tantebarn Mona skal ha hunden sammen. Vi kommer til å dele på "godene", dvs jeg kommer til å ta meg av det aller meste av trening, også skal Mona ha andre oppgaver. Jeg ser for meg en liten rød frøken som skal få være med på mye.. Jakt og lydighet i alle fall, mulig Mona vil trene litt agility med den.. og ut i fra hva jeg ser så kan det være vi får en "pen" hund også, dvs utstillingspen, så dere skal ikke se bort fra at vi blir å treffe litt i utstillingsringen også etterhvert..
Mye som skal klaffe før vi faktisk sitter her med ett nytt familiemedlem, men vi håper og tror at alt går etter planen, og at vi til neste høst kan berike familien med en liten tollerfrøken!!
Mer om kullet kan leses her: http://www.turbotoller.com/Kull_1.html
KLART dere skal få berike familien med en rød reverumpe til sensommeren/høsten! Alt er planlagt til minste detalj, og begge Lynx sine foreldre er i allefall dyktige på å lage tisper :) Vi får tro det går i arv - sammen med masse annet :)
SvarSlett