Jaktkurs på Sunnmøre.

Jeg og Ellen var så heldig å få plass på jaktkurs arrangert av NRK avd Sunnmøre, og fredag satte vi kursen. Vi hadde leid oss hytte på Ørskog fjellet, greit å sjekke ut terrenget der jaktprøvene skal avholdes i juni, har jo planer om å få startet litt i år. I og med at begge tok feriedag på fredag, var vi fremme i seks tiden tiden, og vi rakk nesten to timers tur i flott fjell terreng. Var litt spent på Vito og Kiska, for Kiska avsluttet løpetid den dagen vi dro, og selv om hun var nyvasket og skrubbet både her og der luktet hun helt tydelig veldig deilig. Det ble litt mas på turen pga dette, og Vito løp i tillegg i terrenget som en direkte villmann, skulle aldri tro han hadde fått lov til å løpe før.. badet i dammer og fjellvann (en gang, var for treig til å stoppe han) og da blir han jo ikke mindre løpsgal.. Innimellom løpsgalskapen prøvde han også seriøst å lage flere labradorvalper med Kiska, som jo aldri sier nei til litt "morro". Fikk gå endel løs, fikk endel kjeft, og måtte gå endel fot.. Åkke som, en flott tur!!



3 gode venner på tur, gutta holder sammen :-)

Dagen etter våknet vi til full vinter.. Det hadde tydligvis lavet ned hele natten, kan si jeg var godt fornøyd med valget om å ikke bytte dekk før turen ja.. hvis ikke hadde vi ikke kommet oss ned fra fjellet den dagen i alle fall.. Masse kaos og biler/trailere som ikke kom seg opp, men vi skulle heldigvis ned og selv om det gikk veldig, veldig sakte, kom vi oss velberget ned til lavlandet.



"Kolonnekjøring" til jaktkurs...

På lørdag skulle vi ha Åse Tøfte som instruktør, det var 5 hunder på gruppa, 3 labradorer og 2 flatter.
Vi startet oppvarmingen med å gå på linje, og det gjorde vi faktisk resten av dagen. De to hundene til høyre var løse og klare til jobb, mens de tre andre var koblet og pr definisjon ikke på jobb.. hehe
Vi tobente måtte også være veldig skjerpet hele tiden, skulle til enhver tid huske hvor alle markeringer var, ikke lett altså, å huske eksakt hvor en dummy ligger på ett stort jorde, men det er faktisk teknikker og skjerpings som gjelder, det går an!!

Det var ett herrens vær HELE dagen, tror ikke det var så mye som ett minutt oppholdsvær, og det vekslet mellom regn, sludd og snø. Kaldt for både to og firbente. Vito hadde forholdsvis mye lyd hele dagen, joda han var heit, for det ble brukt dummykaster med skudd, mye kasting og pistol, men jeg er rimelig overbevist om at været også har sitt å si for lyden. Har observert det før også, fryser han så kommer det lettere lyd. Sånn arbeidsmessig var jeg godt fornøyd med Vito, han har rimelig kontroll på områder, slipper lett påvirkninger, og bryr seg veldig lite om de andre hundene (deilige Kiska ble ikke ofret ett blikk i dag, på jobb må vite) Vi har jo våre utfordinger på dirigering på lang avstand, men det er JEG som blir for utydelig og vag, og ikke minst for treig.. -- hørt det før.. jepp. Det ER vanskelig å handle ferrari, men jeg fikk endel nyttige tilbakemeldinger fra Åse som jeg absolutt skal ta med meg videre. Og hvor vanskelig kan det være å gå UT av linja etter at man har sendt hunden.. Er det mulig liksom.. og det var ikke bare meg.. vi sto nå der og kikket på hundene.. vet ikke hvor mange ganger vi fikk beskjed av både Åse og Heidi jeg, men ting tar tydligvis tid å få inn i skolten...

Jeg og Ellen begynner å få litt "tradisjon" på å glemme lunchen når vi farter sammen, lørdagen var intet unntak. Jeg hadde bakt deilige, fylte horn som vi skulle ha til lunch, men de lå igjen på hytta, og dermed ble det baguett på bensinstasjonen.. Der fikk vi også handlet oss tørre votter, to par klissblaute etter formiddagsøkta. Hundene fikk en drøy halvtimes pause i bilen, ellers var de ute på "jobb" hele dagen, fra 10 til 16. Bortsett fra været en helt fantastisk kursdag, kjenner at jeg virkelig kunne tenkt meg å trent mer med Åse. Dyktig, tydelig og med en humoristisk måte å formidle kunnskap på. Selv om "mor" nesten ble dødelig fornærmet når nevnte instruktør hentydet at hunden min var FEIT.. makan til frekkhet altså :-))) Han er riktignok ikke direkte mager, og kunne sikkert vært 1 kg lettere, men feit... hmmm... Vito liker ikke Åse så godt lenger, for takket være den kommentaren har vi begynt å knipe inn litt på maten, for helt ærlig kan han gå ned litt før sesongen begynner for fullt!

I følge Yr skulle det bli 10 grader og knallsol søndag, men jeg må si jeg tvilte når det halv til på kvelden fortsatt lavet ned med hvitt fra himmelen... Men søndag morgen våknet vi til dette:



Ikke en sky på himmelen, helt knall!!

I dag ble det tatt litt bilder (av Ellen selvsagt, mine kvaliteter er sikkert mange, men fotografering er ikke blant de...)
Her er jordet vi hadde til disposisjon, utrolig mange muligheter til trening her.



Søndag hadde jeg tenkt å slå hardt ned på første pip fra Vito, og han fikk faktisk en knyttneve midt i planeten første gang det kom lyd.. Vet ikke om det skyldes den eller varmen jeg, men resten av dagen var det omtrent knepp tyst, virket også mer komfortabel/avslappet enn dagen før. Og nei, det skyldes ikke at han var sliten, for han takler akkurat det på andre måter enn å roe seg ned ;-)

Vi trente en kombinasjon av blinde dirigeringer, markeringer og kjente områder, og jeg var mest interessert i å få råd og tilbakmeldinger på handling av hund. Og det fikk jeg! Som Heidi sa, det er jo faktisk ikke rart at han ikke lystrer bestandig, for tydelig og korrekt er jeg i alle fall ikke!! Men jeg er faktisk ikke så aller værst fornøyd med meg selv denne dagen, fikk løpt ut og korrigert manglende stopp ett par ganger, og jeg tror at hvis jeg klarer å følge opp dette fremover nå, så blir det bra. Vito vil jo gjerne gjøre rett, han har bare ikke helt forstått at jeg kan hjelpe han med å finne dummy ennå, den læringsprossessen går vi inn i nå. Har handlet han veldig, les ALT for lite før, mest pga at vi har trent for lett, han husker jo stort sett områdene, og har i tillegg fått løst veldig mye selv, jeg har latt han løpe og vært gørr fornøyd når han kommer hjem med dummy... huffda, ja ja, godt en begynner å forstå litt mer smått om senn, det kommer nok neste hund til å nyte godt av!

MEN, han gikk faktisk 150-200 meter blinde dirigeringer, og når jeg tok meg tid fra stopp til videre dirigering, var det jo ikke så aller værst :-))



Fikk også en god del tips på hvordan legge opp treninga MYE vanskeligere, jeg mener.. den utsendinga der hadde jeg aldri kommet til å tenkt på engang, men utrolig morro når hundene løper fra jordet, gjennom skogen ,ut på jordet og inn i skogen igjen.. Usikker på avstand, men ett par hundre meter var det nok.



Dette måtte foreviges.. Hunder i arbeid, markeringer som gikk.. og Vito la seg ned av seg selv og fulgte med, men veldig avslappet - hurra!!

Siste økta før lunch var en runde med fem oppgaver, 2 blinde områder, ett kjent og to markeringer, også rullerte vi slik at alle hundene gjorde alt. Her var jeg veldig fornøyd med Vito, han løste det meste veldig bra. Løpeskoa måtte på en gang, den lengste blinde var over jordet og opp i en forholdsvis stor haug med kvist.. Vito valgte da etter stoppen å løpe videre over jordet og inn i skogen, og mor måtte på labrador jakt for å minne han på diverse, bl.a å stoppe igjen når jeg roper nei.. Etter denne runden var jeg andpusten og Vito om ikke akkurat med haleklem så i alle fall mottagelig for dirigering igjen, og tennisballen kom hjem. På ballmarkering i skogen med ballkaster fikk vi ett lite tilbakeslag. Hadde full kontroll, fant ballen tvert.. men fortsatte å søke med ball i munnen. Bare å konstantere nok en gang, vi er ikke helt i mål med akkurat den biten, selv om det er utrolig sjelden at han gjør dette nå. Jeg tviler faktisk litt på at vi kommer helt i mål, føler at jeg har jobbet og jobbet og jobbet for å få han mer spontan inn, og joda, det er bra stort sett hele tiden, men ikke alltid.

Siste økta var det vanskelig markeringer, der vi i forkant skulle si hvem vi sendte på. Jeg var nok litt lite taktisk og tok den først kastede, vanskligste i skogen først, og Vito beina avgårde til rett retning, men har det jo alt for travelt... Finner ikke tvert og kommer gjennom skogen og plukker den andre i steden for. Her burde jeg nok ha stoppet han, men samtidig var jeg ikke helt klar over hvor han var, og når han dukket opp veldig nær den andre, tror jeg i ærlighetens tegn at jeg ikke hadde klart å brutt han heller... Hmm.. det er vanskelig å handle riktig og ikke minst til rett tid... phu.

Meget fornøyd med helga, tror det var en utrolig viktig helg med tanke på at vi er i starten av skogssesongen. Nyttige tips, flotte, ærlige tilbakemeldinger, trivelige folk på gruppa og ikke minst veldig trivelig reisefølge. Sesongen er i gang!!!!