Da begynner både jeg og Vito og venne oss til vår nye hverdag. Jeg har betrakelig mindre smerter, og begynner å få litt kontroll på krykkene, noe som gjør hverdagen litt enklere i alle fall.
Vito har jo også fått en ny hverdag, ikke minst med tanke på at så mange forskjellige folk skal ha han med på tur etc, og det blir nok mange nye kommandoer å forholde seg til for den lille gule. Jeg får jo referat etter at han har vært ute, og jeg kan ikke si at jeg bestandig kjenner igjen hunden min sånn som jeg er vant å oppleve han.. Han har blitt litt mer "tuppete", bjeffer på ting han aldri har reagert på, han har også begynt å varsle litt inne innimellom når han står i barnegrinda si. Jeg er jo en forholdsvis sterk leder for Vito, og han stoler nok veldig på meg i alle mulige situasjoner. Nå er ikke jeg der for han, og han må takle verden mer "på egen hånd". Ikke at jeg har overbeskyttet han på noe som helst vis, men han er nå engang enebarn, og veldig vant til at jeg er med han bestandig :-) Kanskje det er bare bra for han.. å løsrive seg litt fra muttern..hehe
Litt ulydig er han også til tider... for noen dager siden skulle mamma og søstra mi la hundene løpe litt på flystripa, og Vito fant seg ett lite vann der nede og tok fullstendig av.. Tror det var kun kort tid før min søster faktisk kledde av seg og gikk ut i vannet og hentet han... Bortimot 10 minutter med stuping, fjasing, svømming og løping tok det før det passet den gule å komme inn... Er det mulig liksom... Har aldri hatt trøbbel med å få han utav vannet (han får forresten ikke lov til å hoppe uti uten tilatelse heller) men denne kvelden var det visst helt umulig å komme på land... I kveld stupte han uti ett annet vann når tantebarnet mitt var ute og trente litt godbitsøk med han, så noe sier meg at hvis det er NOE som må strammes inn når jeg er på beina igjen, er det akkurat restriksjoner med vann.
Åkke som, Vito har det veldig fint, jeg er når ting først skulle gå så galt veldig takknemling for at jeg har familie og venner som til de grader stiller opp for meg. Fra å kle på meg om morgenen (neida, får ikke på meg bukse og sokker selv for tenk), lage mat til meg, og legge meg om kvelden. Hadde nok vært betraktelig værre å bodd ett annet sted ja, ikke minst med tanke på hunden. Jeg trenger overhode ikke tenke på om han får dekket sine behov, for det får han til de grader, og hver dag :-)))
Har fått noe å fylle dagene med også. Tatt på meg å være kurssekretær på NBF sitt brukshundkurs på Sølen. Det aller meste kan gjøres på pc'n, og det er utrolig deilig å ha noe å gjøre noen timer hver dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar