Ny hverdag..

Da er tiden inne til å innse at den gamle bloggen min faktisk er nede for telling... Det samme kan vel sies om meg.. Fikk ett stk schæfer og ett stk labrador i full fart inn i kneet mitt forrige lørdag, noe som resulterte i ett stygt brudd, operasjon og 4 dager på sykehuset. Nå skal jeg de første 14 dagene overhode ikke tråkke ned på beinet, også skal jeg etterhvert tråkke ned littegrann.. 10 uker på krykker er første prognose... 10 uker uten å gå tur, uten å trene hund, uten å kjøre bil.. ja i det hele tatt bare være i ro og sitte på rævva..

Dette var IKKE den sommeren jeg så for meg, men sånn er det vel med alle som får hverdagen snudd om pga skade eller sykdom. Jeg har meldt meg av jaktkurset jeg gledet meg sånn til med Trond Gjøtterud, det blir ingen start på hverken jaktprøve eller blodspor i nærmeste fremtid. Men jeg får trøste meg med at selv om 10 uker virker veeeeldig lenge, så er det faktisk ikke det i det lange løp. Vito er godt grunntrent, og jeg tipper at han er på samme nivå om 10 uker som han er i dag, og er vi heldige får vi med oss noen starter på høsten. Får vi ikke til det, ja så kommer det en sesong neste år også. Det viktigste nå er faktisk at kneet gror sammen og blir helt bra igjen, så får det ta de ukene det tar.

Vito blir godt ivaretatt. Nabo Ingvild tar han med på lange turer omtrent hver dag, også kommer tantebarn Mona 3 ganger i uken og trener litt nesearbeid med han, godbitsøk, lete opp smådummyer etc. Han er stort sett hos meg på dagtid, sitter i barnegrinda si, også har mamma han om natta. Lufting og foring er jo utelukket å klare, så det ble den beste løsningen. Jeg må si jeg er imponert over hvor tålmodig han er. Det er jo ganske store omveltninger i hverdagen hans også, men han tar alt på strak arm. Ikke EN gang har han pistret eller mast om å få gjøre noe, stille og rolig finner han seg i at verden brått ble annerledes :-) Han har også måtte lære seg respekt for krykka og min venstre side..., noe som gikk veldig greit. Ett lite "slag" med krykka når han kom brått inntil meg, og that's it. Han går inn på høyre side, er rolig og forsiktig i sin omgang med meg.

Etterhvert når jeg blir litt mer mobil, er planen å få trent litt fot med krykker (DA må det vel gå sakte nok..), og ikke minst vente og vente... Skal også få noen til å kjøre meg til vann omkring her, der vi skal skyte og kaste litt, og ellers gjøre ingen ting.. For Vito sin del er det faktisk ikke sikkert dette er noe tilbakesteg i det hele tatt, han har jo en eier som mer enn gjerne trener veldig mye, og i høyt tempo, nå er dette plent umulig og da får vi trene på det vi faktisk får til.....: Passivitet, ro og lavt tempo :-)