Jaktprøver...

Da var helga kommet, og jeg og Vito skulle prøve å få en 1 pr i Bk. Trondheim retrieverklubb har ett helt utrolig flott prøveområde i Lånke i Nord Trøndelag, og det var 10 påmeldt i Bk. Dommer var danske Torben L Poulsen, en meget behagelig mann som hadde noe positivt å si om alle ekvipasjene, samme hvordan det gikk.

Vito hadde startnr 10, så jeg fikk sett nesten alle prøvene før jeg selv skulle gå. Var litt bekymret for at det skulle være mye tisseflekker i feltet i og med at vi kom som siste ekvipasje, men det var jo uansett ikke noe jeg fikk gjort noe med, ergo prøvde jeg å ikke krisemaksimere det etterhvet som jeg så at både den ene og den andre tømte tanken i feltet..

Vito var utrolig rolig og balansert under oppvarminga. Jeg tror jeg traff godt med en passe dose krav og litt ros, også var vi i gang.

Klare til det meste ser det ut som.. rett før start.

Vi startet med en markering på vann, og Vito går jo ikke ut i vannet som normale hunder, han stuper så langt han overhode kan... lander omtrent oppå dummy, og svømmer en liten runde før han kommer inn. Er inne på tanke på å riste, men det blir veldig halvhjertet. Avleverer fint.

Neste moment er markering på land, og nå har den gule virkelig våknet til liv... Skudd og kast og tjo og hei.. Drar ut som en rakket, stuper rett på dummy.. også har han tenkt å fortsette videre ut i terrenget.. Slenger inn en høyt og tydelig NEI kommando, og han bryter fint av og kommer inn.

Dritkult bilde, her er vi klar for en markering.

Neste moment er også en markering, og Vito spikrer og henter veldig greit hjem uten å tenke på noe tull denne gangen. Når han nesten var inne med dummy, ble det skutt en gang ut i samme retning, også var det å sende på dirigering ca 15 meter lenger ut enn markeringa. Veldig spent på den, men uten grunn, beiner ut, tar den på vinden og beiner inn igjen.

UT.

Og så er rakketten avfyrt..

Og full fart hjem igjen, hærlig!!

Så var det klart for Vito sin favoritt øvelse over alle.. feltsøk. Sendte han litt for mye skrått første gangen for å unngå å sende han rett i en tispetisseflekk, og da dro han rett ut av feltet gitt.. fikk ropt han inn igjen, også plukket han raskt en dummy. Etter at første var avlevert, snudde vi helt om og tok en vannmarkering. Denne gangen presterte han faktisk å hoppe OVER dummy, og måtte orientere seg litt for å finn den, men kom raskt og fint inn uten å riste seg. Så var det tilbake til feltsøket, og han går jo som ett lokomotiv helt uten bremser, og henter veldig raskt inn 3 dummyer til. Da har dommeren sett det han vil se, og vi er ferdige. Tung, tung myr og veldig varmt, mange hunder som slo av på tempoet utover i feltet, men Vito er overhode ikke preget av hverken det ene eller det andre. Som ekstrabelønning fikk han tømme feltet, noe han ganske så raskt gjorde.  Dommeren var veldig fornøyd med alt han hadde sett, og kom faktisk ikke med noe negativt, men premiegraden får man jo ikke vite før på premieutdelinga.

Når den kom, viste det seg faktisk at han hadde satt Vito først av alle 10, dog uten Hp, noe jeg er helt enig i. Da skal det være strøkent, og såå strøkent var det ikke!

Veldig fornøyd med gulingen min da :-))

Jeg er ikke hundre prosent fornøyd med alt, først og fremst at han overhode ikke tar kontakt med meg når han skal inn med dummy... Han ser og orienterer seg med nesa på tur inn, og selv om han setter farten rimelig kjapt og målbevisst, har han litt andre tanker i hodet også.. Og han som har vært sååå spontan på trening nå i flere uker... Ja, ja, når trøkket øker kommer feila, det er i alle fall sikkert! Men for all del, det var ikke noe tull med apporteringa, og dommer berømmet han veldig for den.. men selv så føler jeg litt på at det er noe der som ikke er helt i orden....

Jeg var påmeldt Bk begge dager, men i og med at jeg hadde 1.pr, + at jeg ikke syns det er noe særlig å la han hente absolutt alt som blir kastet, bestemte jeg meg for å starte Ak søndag. Dog uten noen som helst forventninger, jeg hadde bare lyst å få en status på hvor vi står før en lang høst og vinter med trening, vi skal uansett ikke starte mer før neste år. Hvor kommer trøbbelet og hva må vi legge inn hovedjobben på. Hadde jo mine mistanker, ikke alt viste seg å stemme, men noe.

I og med at jeg og en meget hyggelig svensk dame med flatt tispe som også fikk 1 pr lørdag valgte å hoppe opp en klasse, ble vi automatisk satt som siste par, dvs par nr 6. Så også i dag fikk vi sett omtrent alle ekvipasjene. Det de aller, aller fleste trøblet med var dirigering og dobbeltmarkeringen (som var litt vanskelig) også vanndirigeringa. Vanndirigeringa gikk helt til sist, og den hadde jeg i alle fall ingen forventninger om å klare, for det har vi ikke trent på rett og slett.

Vito startet med en dobbeltmarkering, og han hentet den som ble kastet først veldig bra. Sendte ut på neste, og jaggu hadde han full kontroll på den også, meget imponert over at han har blitt så flink på markering, dobbeltmarkering har han heller ikke prøvd før, men jeg var egentlig ikke noe bekymret for det. MEN... han beiner ut, står ved fuglen og logrer litt... også forlater han faktisk stedet.. Løper en stooor runde, og kommer treigt inn når jeg roper. Jeg blir bedt om å sende en gang til, nå løper han også veldig fort ut, men bråstopper 10 meter i fra og tisser på ett tre... Personlig tror jeg det var en slags overslagshandling, for han ville ikke ut til den fuglen igjen.. Merkelig greier, men bare å ta med seg og trene MYE mer med vilt.  Flatten ble her sendt på en dirigering, og når hun var ferdig gikk vi ett godt stykke videre i terrenget, der flatten fikk sin dobbeltmarkering og jeg skulle ha dirigering. Lang og litt kronglete, men det så ut som han var klar. Løper rakt ut 20 meter, og så begynner han å fly til sidene... hører på første stoppen, men så er det slutt... Lystrer overhode ingen ting, hverken fløyte eller stemme.. bare løper og løper villmann, og jeg blir bedt om å kalle inn og sende på nytt.. Får han inn, og sender på nytt, men det samme gjentar seg, og vi blir avbrutt på forsøket.

Så går vi ganske langt igjen, og nå er det feltsøk som står på agendaen. Både Vito og flatten jobber godt, Vito med en helt vanvittig fart, men nesen er på hele tiden, så han finner og finner. Men igjen.. finner kanin denne gangen, og blir stående og stående.. og skal tilslutt til å gå da jeg roper apport.. Da henter han greit, og etter denne seansen er det slutt på viltvegringa. Henter 3 eller 4 til i ett for meg helt halsbrekkende tempo, men så lenge nesa er på er dommeren veldig fornøyd i alle fall...

Så er det vannmarkering, flatten går først, og Vito som nr to. Her er kaster litt uheldig og kaster på en liten øy.. Vito blir sendt, og stuper omtrent over til den lille øya, men lander i vann og trøbler litt med å finne fuglen.. Men dommer har bestemt seg for å se vannmarkering, og det blir kastet ut en fugl til i vannet som han henter greit. Langt fra vannet og bort til meg, og han rister seg på tur inn, slipper ikke fuglen, men dog...

Så er det klart for vanndirigering. Flatten går først, og må bryte, også er det Vito sin tur. Han virker utrolig målbevisst, og kaster seg ut i vannet med samme galskap som om det skulle vært kastet noe, og svømmer helt snorrett utover i vannet. Her er jeg litt fornøyd med meg selv, for jeg har is i magen og lar han svømme til han er på linje med anda i vannkanten, blåser stopp, og han bråsnur og jeg dirigerer høyre, og han lystrer tvert... også finner han anda, og svømmer tilbake, til tross for at det hadde vært naturlig å løpe langs kanten, noe de andre som fant den gjorde... Dagens beste vanndirigering, og det var IKKE mine ord.. Nesten stum av overraskelse, for den så jeg ikke komme for å si det sånn.. hehe.

Også var vi ferdige med vår deby i Ak.. Veldig morsomt! En ting som jeg så for meg at skulle bli vanskelig, var passivitet og å være helt tyst. Akkurat det trengte jeg ikke bekymre meg for.. Ikke ett knyst, og helt i ro ved fot, og helt ok på fotgåinga. Jeg trengte ikke bruke noe energi på han her, han bare var der han skulle være, utrolig deilig!! 

MEN... at han forlater vilt er jo selvsagt en stor feil, men jeg tror faktisk ikke det er noe problem på sikt, må bare trene litt mer på vilt, og stille litt mer krav enn jeg har gjort. For han har stort sett spontane opptak, veldig fin vilthåndtering og avleveringer, så dette bekymrer meg ikke noe særlig.

Det som jeg ser ramler mest fra hverandre når det blir trøkk, lydigheta... Han hører rett og slett ikke på fløytesignalet.. hverken stopp eller innkalling.. Nå må foten bli bra, joggeskoa må på, og jeg må få frem samme feil på trening, og da skal jeg love at jeg skal løpe etter han ja...

Vito er en mektig OG veldig sterk (les viljesterk) hannhund, og det føles litt som å styre ett lokomotiv helt uten bremser, i alle fall føltes det slik i dag når han virkelig fikk skrudd opp temperaturen i hodet. Jeg er veldig glad for at jeg startet faktisk, for da fikk jeg virkelig se hvordan han er i en slik setting, og kan ergo la være å lulle meg inn i troen at jeg har en lydig hund, som jeg stort sett har på trening..

Det jeg har konkludert litt med i kveld er at jeg må ta ennå mer tak i hverdagslydigheten og ikke minst trene han under litt mer trøkk, og legge mer krav til lydighet.. dvs å ikke høre på fløyta MÅ få konsekvenser selv om han er høyt oppe... Skjerpings til fører, i dag så jeg konsekvensene... :-)))

Det var noen utrolig gode hunder å se i eliten, og ett par jaktlabb tisper gikk helt rått. Blir helt mo i knærne når jeg ser slikt hundearbeid, dit tror jeg aldri vi kommer, men det er lov til å strekke seg ett stykke på veien!!