Selv hadde jeg ikke noen forventninger, jeg har aldri vært med på dette og ante egentlig ikke hva jeg gikk til, men hadde fått tips at markering var en lur ting på trene på forkant...
På plass på Haraldvangen, vårt emintente overnattingssted i helga. Litt sånn leirskole følelse, men helt greit, stort rom, do/dusj rett over gangen, og hunder tillatt. God frokost var også inkl i prisen, så vi koste oss der ja!
Lørdag startet det hele med innmarsj bak hornmusikk. Her kom det tydelig frem at Vito kom fra bøgda og ikke akkurat har sett masse folk i samme klær med digre greier foran seg (les musikk instrumenter) Først stirra han helt sjokkert på flokken, også kom det noen bjeff... hehe. Aldri sett sånn før han nemlig. Byhunden Kiska leet selvfølgelig ikke ett øyebryn, noe Vito nok syns var rimelig nonchelant... Åkke som, vi kom oss til skogs, og etter høytidelig åpning var det klart for å finne sine restrektive startposter. Jeg og Ellen havnet uheldigvis i hver vår "leir", men holdt oss oppdaterte med sms utover formiddagen.
Første posten min var en laang enkeltmarkering i tett bjørkeskog, over en liten skogsvei. Veldig mange som fløytet og dirigerte masse, for mange hunder hadde trøbbel med å bedømme avstanden og gikk inn i skogen for tidlig. Mitt håp var at Vito fikset dette selv, for å ta han inn fra skogen og få sende han bakover og bakover også håpe at jeg husket hvor i den tette skogen dummy lå var litt å tro på julenissen at jeg skulle klart. Vito rolig og konsentrert, markerte som en gud og løp rett og slett rett ut og hentet -- oh lykke. Så enkelt kan det faktisk gjøres, 20 poeng og en pangstart!
Neste post var en dobbelt markering med en streng irsk dommer. Ved dobbeltkommando på fotgående som var bedømt, ble man faktisk "kastet ut", det skulle være orden på foten... Heldigvis gikk Vito som en drøm, og virket også her veldig fokusert. Første kastet gikk i en vanndam på jordet, såpass stor at det gikk å svømme i den, og den andre ble umiddelbart etter plasket i vannet kastet bakover jordet, bak en liten haug. Vito fikk rett og slett ikke med seg markering nr to, plasket forstyrret nok endel vil jeg tro... Full fart ut i vannet og hentet den der, rett inn og avleverte prikkfritt. Sendte han på nytt, og han beinet ut i en slik fart at jeg begynte å lure på om han hadde sett den, men dengang ei.... Han endte opp i vannet samme hva jeg gjorde. Han hørte forsåvidt fint på fløyta, men ingen formening om å komme seg lengre bak... etter 3-4 forsøk ble vi brutt, og det var bare å kalle inn, og motta kryss på startnr sitt, noe som betyr i praksis at man er ute.. Men jeg er faktisk veldig fornøyd med Vito her jeg.. han hører på fløyta, VIL samarbeide, det ble rett og slett for vanskelig for han utifra hvordan vi har trent.
Siste posten vår var en dirigering. Det gikk først ett skudd og markering i ett lite vann med siv som han ikke skulle ha, oppgaven var dirigering ca 90 grader unna markeringen over en dal/grustak. Vito slapp markeringen med en gang, og var klar for dirigering. Jeg sendte han med vilje litt for langt til venstre, da jeg ville sikre meg at han ikke dro i dammen, var nemlig en 50-60 meter hunden ikke var synlig, og da i teorien omtrent kunne være i dammen før man så den, ergo valgte jeg som jeg gjorde. Han gikk ut som en kanonkule, i snorrett linje, men jeg stoppet han for sent, han kom helt opp i skogkanten før jeg blåste, og da fikk han utlegger og hennes dummyer i nesen og forsvant inni skogen for meg..... Kom ut igjen etterhvert, og hørte på hver stopp, men å findirigere på såpass avstand i det terrenget.. vel så gode er vi ikke ennå... Etter 4-5 forsøk var det takk for seg på denne posten, og jeg ropte inn Vito.
Men igjen altså.. han HØRER.. på ut signalet og stoppsignalet og VIL samarbeide, jeg er bare så utrolig fornøyd med akkurat det!!! At vi ikke fikk inn dummy skyldes at jeg ikke har trent han godt nok i en slik setting rett og slett, Vito er rimelig unnskyldt han egentlig :-)
Av 97 hunder (litt usikker på om det var noe som ikke startet) var det vel litt over 30 som kom igjennom 6 poster uten null... Det VAR vanskelig. Imponerende å se de 12 hundene som gikk til semifinale, note to herself: Lære hunden dirigering i områder der hund og fører nesten ikke kan se hverandre.. hmm.. lære ny kommando.. stå på to for å få informasjon :-))
Jeg sitter igjen med en veldig god følelse. Joda, vi nullet på to poster, men det jeg ser er at med riktig trening fremover nå, er hunden min faktisk mer enn god nok til å være med i dette laget!
Og en annen ting jeg setter umåtelig stor pris på er modusen til Vito. På veldig mange treninger er han heit, stresser på fot, kan komme med en og annen pip, ikke høre etc etc.. men når vi er på prøver (hittil i alle fall) går han inn i "boblen" og blir sånn..: Du og jag morsan, du og jag.. Måtte det bare vare, jeg VET det er det motsatte som er mest vanlig!!
Ellen og Kiska nullet på to poster og trakk seg fra den antatt vanskeligste. Kiska valgte å kjøre løpet selv, og overhode ikke høre på fløyta, og da blir det ikke så mange poeng når man ikke eksakt husker hvor dummy landet. Dette er en treningsak, Kiska er en knallhund, men også en hund med veldig stor jaktlyst, så vi må legge opp treningen litt annerledes fremover, faktisk ta i bruk noen "Vito taktikker" :-)
Det er en høydare å få med seg en slik helg. Masse trivelige folk overalt, ett fantastisk arrangement der stort sett ALT gikk på skinner, og ikke minst: Utrolig mange gode prestasjoner å se!! Du verden for en morsom "sport" dette er.
Vi lå jo på ett internat, med hunder i omtrent alle rom. Ikke en bjeff var å høre, det vi våknet av om morgenen var dunking i veggene, dsv retrievere som våknet og logret dagen velkommen -- Hærlig!!
Jeg er utrolig glad for at jeg og Ellen kan reise på slike happeninger sammen! Ikke bare er det mye trivelige å reise sammen med noen, men også å være flere på å se hva som kreves og hva vi må trene på fremover for å nærme oss nivået. Hunder har vi som har potensialet begge to, ingen tvil om det, så da er det bare å få med hundeførerne også :-))
Bestevennene labb i labb på Haraldvangen, litt preget av stundens "alvor" kanskje, de lå i alle fall sånn ganske så lenge -- de søte, gode jakthundene våre :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar