Vi skriver 2012...

Men først bør man vel oppsummere litt fra året som har gått :-)

Det lille som ble trent av jakt i fjor vinter, ble stort sett trent sammen med Elisabeth og Lynx. Vi hadde endel flotte økter med våre to røde, og begge ble utfordret mer enn tidligere. I løpet av sensommeren kom også Ellen og Kiska med for fullt på jaktlaget - veldig morsomt!!

2 gode treningskamerater som har veldig mange treningstimer sammen.

Våren kom, og jeg trente litt blodspor med Vito med tanke på prøver utover sesongen. Han går hardt, men begynner på nåværende tidspunkt å spore riktig så bra. Jeg har lagt ned ganske mye jobb på sporadferd, og jeg må si jeg liker det jeg ser nå. Han går fortsatt hardt, men bruker mye bedre teknikker nå enn tidligere, dvs nesa ned og ikke så mye pendling.

Så kom 30 april, jeg klarte å stå i veien for Vito og Fibi i full fart, og en stygg, stygg kneskade ble resultatet. Hele sommeren ble tilbragt i en stol, og opptrening etterpå har vært lang og tung og smertefull...  Jeg har akkurat nå vært til ny operasjon og tatt ut skruer og metallplate, så nå håper jeg at jeg snart kan friskmeldes helt - er for å si det rett ut dritt lei av å ha fysiske begrensninger og mye smerter!

I begynnelsen av August var jeg såpass på beina at jeg fikk trent litt jakt igjen med Vito. For han hadde nok pausen bare vært av det gode, og vi rakk å bli klare til jaktprøve der vi fikk 1 pr. i BK og prøvde oss i AK med blandet hell.

Utover høsten har jeg trent ganske mye spor, og har også trent endel lydighet i tilegg til jakttrening. Hadde veldig lyst til å gjøre "alt" en periode, men ser nå at jeg igjen heller tilbake til utgangspunket: Vito skal bli jakthund og blodsporhund, dvs ettersøkshund på sikt. Det blir bare sånn halvbra når jeg skal trene litt på alt, og min lyst til å trene lydighet har jeg tenkt å løse på en helt annen måte :-)

Vito har potensiale til å bli en veldig god jakthund, og jeg har veldig lyst til å få han opp i EK i løpet av sesongen som kommer. Han fungerer veldig godt på trening for tiden, og er MYE mer førbar enn tidligere, han skjønner rett og slett mye mer av hele settingen, og da blir samarbeidet oss i mellom mye bedre. Det er rett og slett morro å trene jakt med han for tiden, dvs det har bestandig vært morro, men nå har vi kommet oss ett stort steg videre begge to!!

Slike bilder vil vi også se i 2012 også, morsomt, morsomt :-))



Hva slags planer har vi for året vi akkurat har begynt på da mon tro?

Vito blir tre år nå i vinter, og er startet veldig lite.. Til sommeren har jeg tenkt å starte mye mer, nå er han så voksen at han bør tåle trøkket veldig bra. Jeg har som mål (så får vi se hvordan det går) å få opprykk til EK i løpet av sesongen. Ingen umiddelbare planer om å starte EK i år, men vi får se hvordan ting går.. Først og fremst skal vi starte og innhente erfaringer på jaktprøver, så får vi se hvor vi ender...

Har også tenkt å starte blodsporprøver, målet er å få Viltsporchampionatet, også etter det har jeg lyst til å utdanne han til ettersøkshund. Vito er en "praktiker" av rang, så jeg tror han kunne egnet seg veldig godt til det.

Planene om å starte NBF legger vi på hylla, vi får satse på å bli gode i ett par grener, har MER enn nok å trene på åkke som :-)

I og med at Vito er en fantastisk grei hund som fungerer ypperlig i flokk, har tanken på en hund til vokst. Jeg har lyst på en liten tispe som skal berike vår lille flokk, og som jeg kan trene med innen jakt, men også andre grener, dvs i alle fall lydighet... Hadde lenge sett for meg en liten lakrisfrøken, men de planene er nå forandret...

Jeg har to tisper som IKKE er jaktlabrador i mitt treningsmiljø som jeg kjenner godt og ikke minst liker enormt godt. I og med at ingen av disse skulle i avl, var det ingen ting jeg trengte å bruke tankevirksomhet på... Men så kommer først Cathrine fra Kennel Xo og forteller at Aylar (den ene av de to..) skal ha kull til våren... , og uka etter kommer jaggu Elisabeth og forteller at de skal sette valper på Lynx.. Hmmm...what to do? Disse tispene kjenner jeg godt, og jeg kjenner også endel til slekta.. Trivelige, arbeidsomme tisper med egenskaper jeg setter meget høyt hos hund har de begge to..

Etter ett par uker i tenkeboksen med tanke på en ny schæfer etter Aylar ble dette skrinlagt.. Det ER en grunn til at jeg har byttet rase, og selv om jeg rett og slett digger Aylar, er hun fortsatt en schæfer..

Så nye runder i tenkeboksen.. Toller?? Ingen rase jeg noensinne har tenkt seriøst på.., men så har/hadde jeg når sant skal sies ikke ikke så stor kunnskap om rasen heller da.. Lynx har jeg kjent siden hun var 7 mnd, da jeg og Elisabeth møttes på ett kurs.. Etter dette har vi trent mye sammen, og jeg har fulgt henne på veien fra valp, til unghund til voksen.. Elisabeth har også faren til Lynx - Emil, en helt utrolig hærlig hannhund som det er få begrensninger i...

Så etter å ha tenkt grundig igjennom tanken på en annen rase en jaktlabrador, ble valget tatt.. Jeg skal ikke ha valpen alene, jeg og mitt tantebarn Mona skal ha hunden sammen. Vi kommer til å dele på "godene", dvs jeg kommer til å ta meg av det aller meste av trening, også skal Mona ha andre oppgaver. Jeg ser for meg en liten rød frøken som skal få være med på mye.. Jakt og lydighet i alle fall, mulig Mona vil trene litt agility med den.. og ut i fra hva jeg ser så kan det være vi får en "pen" hund også, dvs utstillingspen, så dere skal ikke se bort fra at vi blir å treffe litt i utstillingsringen også etterhvert..

Mye som skal klaffe før vi faktisk sitter her med ett nytt familiemedlem, men vi håper og tror at alt går etter planen, og at vi til neste høst kan berike familien med en liten tollerfrøken!!

Mer om kullet kan leses her: http://www.turbotoller.com/Kull_1.html



Styrketrening...

Vito blir trent mye mentalt, men jeg syns det er vel så viktig å holde han i orden fysisk også. Ergo legger vi ned endel timer på det i uka. I og med at han er hard med seg selv, og allerede har rukket å dra på seg noen småskader, må jeg være ennå mer nøye og strukturert på hvordan jeg trener han fysisk. Etter ett par runder hos kiropraktor der det meste av låsninger har blitt løst opp, fikk jeg påminnelse om hvor viktig styrketrening faktisk er. Ikke bare kondisjons trening, men ren styrketrening. Kløv er en ting, og å dra slik at alle muskler inkl ryggmuskler blir brukt er også veldig fint. Jeg dro jo masse dekk med flatten, Vito har fått en litt mer viderutviklet utgave, nemlig kjetting :-)) Lettere å dra i terrenget med, også hopper og spretter det ikke så mye som dekk gjør.

Kjettingen er snurret sammen og festet med en strikk.

Jeg bruker kombisele, da det er mye bedre for hunden å få draget på hver side, og ikke bak på ryggen.

Jeg har strikk i både kjetting og båndet som er på hunden, for best mulig å unngå rykk. Holder sikkert med strikk kun i kjettingen.



De første turene gikk jeg kun 20 minutter på grusvei, nå er vi oppe i 3 kvarter i terrenget. Helt ypperlig trening på mørke høstkvelder, da man får trent veldig mye på kort tid. Vito er i alle fall godt fornøyd etter en runde med jobbing. Prøver å få gått der det er litt bakker, så han virkelig får brukt musklene. Vekta på kjettingen vil jeg tro er mellom 5-8 kg, ikke veid,men det ligger nok rundt der.

1-2 turer i uka har det blitt de siste månedene, og i tilegg får han minst en runde på sykkel i uka der jeg har en løype på 12 km, hvorav 10 km blir syklet relativt hardt. Nå er det vel ikke så lenge før sykkelføret er over, og selv om kneet er mye bedre, er jeg veldig i tvil om jeg klarer å snørekjøre med han i vinter. Så vi får satse på at det blir sparkføret slik at kondisen ikke faller i løpet av vinteren :-)))

MH beskrivelse.... eller en morsom dag i skogen i flg den gule..

2 oktober hadde vi meldt oss på Mh beskrivelse hos Norsk Schæferhundklubb avd. Nordenfjeldske. Beskrivere var Cathrine Sallaup og Ola Vallan. I og med at jeg har noen små planer om å starte Nbf neste år + at jeg hadde lyst til å se hvordan Vito taklet å bli utsatt for diverse prøvelser var Mh en grei test.

Jeg er jo rimelig sikker på hvilken hund jeg har i Vito, men det er jo sjelden man får utsatt de for like mye i hverdagen som man får i en slik test, så det kunne jo være det kom noen overraskelser også. Vito er helt klart ikke en hund jeg ville hatt med meg i krigen, men han fungerer helt ypperlig i alle slags miljøer, og er i mine øyne blottet for skarphet og aggresjon.

Første post var tilgjengelighet som gikk helt som forventet, han er sosial og trygg, men overhode ikke hysterisk på folk. Aksepterer håndtering og følger villig med. Etterpå filla dratt frem, og det ble kjørt en liten kaste seanse som tilslutt endte med en lek med testleder. Vito engasjerer seg VOLDSOMT i kampen, og fikk full score på dette momentet, overhode ingen overraskelse...

Neste moment var jaktlyst. Vito beiner ut, fanger "byttet" og like fort inn til meg igjen med det. Dette gjentar han to ganger, og får høyeste score også på dette momentet.

Så er det passivitet i 3 minutter. Vito sitter som en prest i ca 2 minutter, også rusler han litt rundt og lukter det siste minuttet.. Ender midt på treet her.

Neste er overraskelse/kjeledress som spretter opp. Akkurat da den spretter opp, er den gule litt opptatt med en lukteflekk, og titter bare såvidt opp når den smeller opp en meter fra han... Jeg måtte gå halve strekka før han gikk bort og sjekket, ikke fordi han var bekymret, men fordi han måtte lukte seg ferdig må vite :-)) Veldig liten reaksjon, og er egentlig ferdig med momentet med en gang.

Så kommer skrammelet. Vito stopper og blir stående vendt mot bråket, men går ikke bort.. Han står bak meg, og blir veeeeldig lang i kroppen. Overhode ingen flukttegn, men trenger hjelp av meg, dvs han mener at jeg kan helt bort og sjekke først, så kommer han hakk i hel. Litt overrasket over dette, for han er overhode ikke lydberørt.. Tror egentlig ikke det var lyden han reagerte på heller, men den blanke platen og kjettingen.. Han hopper opp på den når jeg ber han om det, også er han ferdig avreagert på dette momentet.

Sosial lek/kamp. Her blir jeg tatt litt på senga, for den gule har faktisk flere startforsøk i lina når den skumle damen utfordrer han til kamp. Når han blir sluppet er det flyvende labrador ut til figurant, og rett i en forholdsvis voldsom lek.. under passiviten kommer han likegodt en fort runde inn til oss, knurrer og kjekker seg litt før han flyr ut til figurant for ny lek. I sitt ess kan man vel si...

Spøkelsene som neste moment var vel det jeg personlig var mest spent på.. Vito har full konsentrasjon på begge to hele tiden, og når de har gått ca halveis begynner han å stampe og bjeffe, han utfordrer de på kamp i flg beskriverne. Lina helt stram til de var 5-6 meter unna, da slakker han av litt, men er hele tiden godt foran meg. Når jeg slipper han bruker han litt tid på å komme seg helt bort, men når jeg går litt mot de, går han bort. Og blir kjempeglad når han finner "tante Heidi" under den skumle Ku Klux klan drakten.. Litt imponert over at han sto imot omtrent hele momentet, hadde ikke blitt overrasket hvis han hadde overlatt til meg å stå i front heller faktisk ;-)

Skuddet som siste moment gikk helt fint. Nå er det ikke lek med fille som står i hodet på Vito ved skudd, men jeg fikk han da greit i lek sånn stort sett. På passiviteten står han og skuer inn i skogen for å se om han ser noe han skal hente, men går fint i lek etterpå igjen.

Vito har enorm kamp og jaktlyst, og viser stor selvtillit gjennom hele testen. Det er jo slik jeg oppfatter han i hverdagen og på trening også. En fantastisk hund å trene med, men det byr jo absolutt på sine utfordringer å få til god lydighet på lang avstand med en slik kjekkas :-))

Som ren brukshund innehar han utrolig mange gode egenskaper, og dommerene skrøyt veldig av han. Er ikke helt sikker på at testen er optimal med tanke på en ren jakthund, i og med at han er såpass freidig, hardtgående og selvstendig, men vi får jobbe på og se om vi ikke får han til å samarbeide bedre på lange avstander også etterhvert.

Morsomt var det uansett å se hvordan han tar for seg av testløypa, og ikke minst hvor fort han tilpasser seg det han skal gjøre, og hvor god konsentrasjon han viser gjennome hele testen.

Litt samme stil her som når han skulle sjekke ut kjettingen på blikkplata.. :-)

Hyttetur med mye jakttrening

Fredag formiddag dro jeg, Ellen og Elisabeth til fjells, søstra til Elisabeth har hytte i Rugldalen 2 mil nord for Røros som vi var så heldige å få låne.



Joda, kan vel si at innkvarteringa var HELT i orden :-)

Fredag gikk vi en god tur i vakkert fjellterreng, og hundene løp og løp, var visst terreng som virkelig satt fart i løpefoten.. Og løpinga ble kun avbrutt av korte økter for å fange/drepe og spise lemmen, som det var i hopetall av. Ikke noe festlig, men så lenge vi velger å ha hundene løse, skjer det desverre..

Lørdag våknet vi til ett fantastisk høstvær, frost på bakken og tåke i dalen.. Helt utrolig!



Etter en bedre frokost pakket jeg og Ellen sekken og gikk litt oppi lia for å trene jakt. Dirigering og markering sto på programmet i dag.



Og dirigeringene skulle legges i terrengskifte, så da ble det litt bakker for de firbente, som følger veldig nøye med når dummyene ble lagt ut.

Vi la ut 4 områder med dummyer, alle ett godt stykke unna. Ene område var over en liten bekk/sivområde og oppå en liten topp, ett annet var over en knaust, over en bekk og oppå en knaust igjen, litt ute av syne, ene område er vist på bildet, og det siste var ganske likt bilde, men med muligheter til å bryte linja og løpe rundt, noe ingen av hundene gjorde.



Hundene fikk masse fot trening når vi la ut, og etter en liten påminnelse fra Ellen (takk lov for treningskompiser som sier i fra) fikk vi strammet inn litt slik at den gule gikk ganske så anstendig fot, og ikke bare dinglet sånn ca rundt foten :-))

Vi sendte samtidig til forskjellige områder, og på første sendinga brukte Vito lang tid på å bestemme seg hvilken dummy han skulle ta med inn (Ellen sine dummyer) og valgte tilslutt å komme inn med to... GRRR.. Jeg kjeftet og ropte nei og fy, men i etterkant ser jeg jo at det ikke er måten å gjøre det på.. han var jo faktisk halveis i apporteringa når jeg så at han hadde to, og da var det litt for sent for korreks... Det jeg SKULLE ha gjort, var å løpe ut mens han var der ute, ta i fra han begge dummyene og så tatt en ren apport innkalling... Ja, ja, da har jeg planen klar til neste gang det skjer.. For jeg tror desverre ikke det var siste gang.. Har jo jobbet rævva av meg for at han ikke skal bytte, og det har han forsåvidt blitt flink til å ikke gjøre.. men å ta med seg to i slengen har vi ikke arbeidet oss igjennom, så da får vi bare ta den biten også. Jeg har såpass store dummyer at han ikke får det til sånn rent fysisk, mens Ellen sine dummyer derimot..akkurat plass til to i en labrador kjeft.

Ellers fungerte han kjempefint, og jeg avsluttet med at Ellen kastet en markering som falt vel nærme dirigeringa, og ergo måtte jeg jobbe litt for å få han til å skjønne i hvilken rekkefølge jeg ville ha inn dummyene, men vi løste det tilslutt på en meget anstendig måte :-)



Pause i den nye jerven duken, den falt helt tydelig i smak, selv om det nok var litt uvant for han å ikke kunne gå..hihi

Etter jakttreninga gikk Ellen og Elisabeth en litt skikkelig fjelltur, mens jeg og Vito gikk en times tur i terrenget, der vi så både rype, lemmen og reinsdyr. Foten min er ikke bra nok til å bli med på skikkelige langturer ennå, men den gule var veldig godt fornøyd med å krype inn i buret sitt til kvelds, etter 8 timer ute i fjellheimen. De tobente koste seg med finnbiff og rødvin, og hadde det helt topp. Elisabeth hadde fått gått spor og felt med både Fibi og Axxe, så alle hundene var godt fornøyd med dagen.



Planlegging av søndagens trening, som innebar felt og dirigeringer i bakkant. Området dere ser er deler av feltsøket.

Vi la ut 12 dummyer i feltet, små og store, på kort og lang avstand, og hundene var nødvendigvis med og så ergo  at det ble lagt ut fra der de var bundet opp. Også la vi ut 2 dirigeringsområder i bakkant samme sted som i går, slik at vi kunne kalle inn og sende bak.

Som sagt terreng som innbyr til løping, og i tilegg se på at feltet ble lagt ut ble i overkant for Vito... Fy f.. som han løp.. Vi sendte ut begge hundene samtidig, og Kiska jobbet jevnt og trutt innenfra og ut, mens Vito beina ut i ytterkant av feltet. Han hentet 3 ganske kjapt, også løp han for langt og for fort.. Makan altså.., veldig lenge siden jeg har sett han sånn, som regel er nesa veldig på selv om han løper fort.. mulig den var det nå også, men han var ALT for langt bak. Ropte han inn en gang og sendte han på en dirigering som han hentet fort, men samme flyinga når jeg sendet igjen. Plutselig får jeg se han laaangt neri lia.. og da mener jeg langt altså, i alle fall 400 meter unna.. Fikk kontakt med han inn, og når han snur ser jeg den mega reinsflokken rett i nærheten.. Vito bryter bare av i bakkant og kommer inn som en kule, klar for dirigering.. Det er utrolig godt å ha en hund som overhode ikke bryr seg om å jage vilt i alle fall!! Kiska var på dirigering litt ute av syne for oss da reinsflokken kom.. og hele gjengen passerte på ca 15 meter unna dummy området. Når Ellen løp frem for å sjekke (ble litt høy puls på mor ja tror jeg..:-), sto Kiska med dummy i munnen, på tur inn, herlige lille lakrisen. Måtte jo få se på dyreflokken, men jobben kom i første rekke!!



Hundene jobbet faktisk i 25 minutter i strekk med søk og dirigering, og da avsluttet vi til tross for at det lå igjen to små dummyer. Vito fikk hente de, men da under streng dirigering til området. Vi mente at nå hadde de fått nok, og skulle gå ned igjen. Hundene fikk gå løse, og herregud som det tok av i løpefoten... Skulle ikke tro at disse to hadde gått i turbofart i søk i 25 minutter nei, var mer løp igjen i beina :-)) Ikke så fornøyd med at Vito tok av så til de grader i beina i dag, men jeg setter det på kontoen terreng / synspåvirkning enn så lenge :-))



Zorro, tålmodig venter på all jakttrening, og en av Vito's nye bestekompiser.



Fibi var også med å så på at det ble lagt ut dummyer, før hun returnerte ned for spor og feltsøk.

Søndag ettermiddag gikk vi en god tur inn til ei gammel sæter, Vito litt mer styrbar med tanke på lemmen faktisk, mulig han begynte å bli mett..hehe. Etter middag og vasking satt vi kursen hjem igjen.



Ett siste bilde av fjellet i all sin høstprakt.

Ei utrolig flott helg på alle måter!!

Alle bildene i bloggen er tatt av Ellen Beate Hove, resten kan sees på:
https://picasaweb.google.com/114106182168825996179/Ratvolden2Sept11?authkey=Gv1sRgCNzKrNnN4q6iEg#

Jaktkurs, Treningshelg og Sølen..

Nå er jeg "friskmeldt", og tiden blir brukt til mye hundetrening, og veldig lite blogging...

Får ta ting litt i rekkefølge. Mandag og tirsdag etter jaktprøven var vi på jaktkurs med Sanna Hallgren, en svensk instruktør som jevnlig holder kurs for en Nordisk gjeng med Tollerdamer. Heldige meg og Vito fikk lov til å være med, og kurset var i samme område som jaktprøvene. Masse nyttige tips, det viktigste var nok å ta seg GOD tid før jeg sender Vito, og virkelig se at han har låst blikket. Her har jeg nok syndet ganske grovt, og lover å ta meg selv i nakken, for jeg så jo selv at det virkelig var til stor hjelp for han! Fikk også trent endel på vilt, fikk snakket til han en gang når han sto og tenkte seg litt om før opptak, og resten av vilttreninga var han 100% spontan.

Det ble også lagt opp til at Vito skulle være "ulydig" på samme måte som på prøven, hadde samsnakket med noen raske damer (les tante grusom) som skulle beine ut i terrenget og snakke til han når han ikke hørte på fløyta. Opplegget innebar både skudd, annen hund, vannmarkering og vilt, så alt burde ligge til rette for egenrådig oppførsel fra den gule. Dirigeringen var riktignok ikke blind, men ellers var det rimelig likt en prøve. Vito oppførte seg som en drøm, og gikk dit han ble sendt.. Hørte på alt som ble blåst gjorde han også.. Dette sier meg at han rett og slett ikke er god nok på lange, ukjente dirigeringer ennå, og når han blir satt på en slik oppgave når han er høyt oppe, hører han ikke på fløyta. Bare å trene mer på både fløytesignal og dirigeringer det :-))

Neste helg var jeg så heldig å bli invitert med til Kennel Amamus (Kiska sin oppdretter) for en helg med jakttrening. Jeg og Ellen kjørte bort fredag, vi skulle bo hjemme hos Marith og Tord Hemmingson, snakker om service! På veien dit fikk vi faktisk sett en bjørn, ikke hverdagskost kan man vel si. Morsom opplevelse, og helt greit å sitte inne i bilen...

Det var 6 hunder som var med på treninga, Vito, og kullesøsken av Kiska. Var litt spent på å se de, for jeg liker Kiska veldig godt, og det er bestandig spennende å se kullsøsken i arbeid også da. Vi starte lørdag med en god økt med stagde trening på ett jorde. De som var rolige og balanserte fikk hente litt, og de som ikke var det fikk ta noen innkallinger bakover og ellers veldig lite. Vito er jo ett år eldre enn resten av gjengen, og det syntes faktisk at han ikke er en en 18 mnd gammel hund, men en litt eldre utgave. Han oppførte seg ekstremt bra hele tiden mens vi gikk på linje, og fikk hente både markering og dirigeringer.

Uvisst hvorfor dette ble så lite, men her får jeg vel beskjed om noe jeg ikke vil høre så mye om...

Ettermiddagen ble tilbragt ved ett nydelig lite vann der vi trente i vannet. Marith hadde med båt, og rodde ett godt stykke utpå vannet. Her fikk hunden en vann markering, også ble det lagt ut dummy mens hunden var på tur inn med dummy. Vito fikk to dirigeringsoppgaver som han løste helt ypperlig, noe alle hundene gjorde. Utrolig morro å se at alle sammen bare stupte uti vannet uten noen som helst påvirkning!

Vi fikk også prøve oss på en markering helt på andre siden av dette vannet, og pga solen var det helt umulig for hundene å se markeringen. Vito tok HELT av og skulle løse alt selv, og selv om Marith virkelig prøvde å hjelpe han med lyd og å kaste ut flere dummyer, var han helt inni sin egen søksboble.. Det endte med at han tilslutt kom til området, og gjorde så godt han kunne med å få med to store dummyer hjem... Makan til egenrådig fyr når han er på en viss avstand.. Som Marith så pent sa etterpå.. Han har ett mycket stor selvfortroande din hund.... Det kan man vel trygt si ja....

Lørdag kveld fikk vi servert helt nydelig elgstek med tilbehør, og som seg hør og bør masse hundesnakk.

Søndag skulle vi trene med vilt, og feltsøk og dirigering sto på  planen.

Klar for feltsøk ved vannkanten.

Marith hadde noen ideer på hvordan klare å bryte Vito selv om han er opptatt i søk, og vi testet ut dette. Jeg lar han finne ett par fugler i feltet, sender han ut og lar han jobbe litt før jeg blåser stopp for så å kalle han inn så han får en markering bak feltet. Må få fortalt han at det virkelig lønner seg å høre. Første stoppen hørte han kanonbra, men når jeg kalte inn snudde han 180 grader og fortsatte søket. "Løp" ut og minnet han på at han hadde glemt en kommando, kalte han inn også fikk han er markering på vann.. oh lykke for en liten gul fyr...

 

Jøss, lønner seg å høre jo.... :-)

Etter første gang der han valgte å overhøre innkalling, gikk det som smurt. Varierte med å la han søke i feltet, stoppe han og kalle han inn for markaring/dirigering, og jeg opplevde en hund som var mye mer på allerten når han fikk beskjeder. Har testet det ut litt i etterkant også, og det har virket kanonbra!!

Vi avsluttet søndagen med en god økt med stagde trening, og selv om Vito virker som en en liten evighetsmaskin, merket jeg på han at han faktisk var litt sliten på slutten av økta, det er bunn i han også heldigvis. En vanvittig flott treningshelg der både jeg og Ellen fikk masse nyttige tips til videre trening. Masse flinke hunder og trivelige hundefolk, flott terreng og mye ny input, hærlig!!

Rett hjem fra Sverige, innom og pakke om bilen litt, også sto Sølen for tur. Mye kjentfolk på plass i og med at Challenge ble gjennomført første helga i September. Mange flotte treninger sammen med Xo gjengen, og en skikkelig fin jaktøkt fikk jeg også til. De runderte, og jeg trente jakt, og alle hjalp hverandre, er slik det skal være!!

Litt tilfeldig fikk jeg høre at det fantes en veterinær med kiropraktor utdannelse på Åkrestrømmen, og da jeg ikke syns Vito har vært helt ok i bevegelsen siste tiden (lenge egentlig) så bestilte jeg time der for en gjennomgang, var nesten helt sikker på at han hadde en låsning på høyre side bak. Ved gjennomgang viste det seg at han hadde låsning i høyre bekken og høyre skulder og høyre siden av nakken, + midt i skulderpartiet. Veterinæren brukte en god time, og da var det meste knekket opp... Streng beskjed om ro denne dagen, og ganske så rolig de neste to dagene, han kom til å være støl, og det stemte også.. I og med at låsningen satt ganske hardt, hadde vi ny time mandag der veterinæren tok en ny runde med knekking. Mye lettere å få løst opp denne gangen, og Vito ble heller ikke så støl. Merker STOR forskjell på han allerede, var nok godt å få løst opp disse låsningene. Ikke så uvanlig med hunder som går så hardt i terrenget som Vito at de får litt trøbbel med kroppen. Fikk mange tips på hvordan holde han i orden, også skal vi tilbake om 3 mnd for å sjekke at ting går som de skal.

Challenge ble vel gjennomført, og for tredje året på rad ble det Torill og TinTin som var helt overlegen vinner. Bare å ta av seg hatten for en utrolig prestasjon!!!

Ellers har vi kost oss med masse lange turer, jakttrening, endel spor og lydighetstrening og ikke minst vært masse sosiale med koselige venner. Vito har fått ennå flere damevenner, han er en riktig gentlemann med tispene og går helt uproblematisk overens med alle. Og det passer jo meg fint, som liker å gå på lange turer sammen med andre :-))

Alle bildene i bloggen er "stjælt" fra Ellen sitt album av treningshelga i Sverige..

https://picasaweb.google.com/114106182168825996179/AmamusTreningshelg?authkey=Gv1sRgCMyDjICtptaOGw#

Jaktprøver...

Da var helga kommet, og jeg og Vito skulle prøve å få en 1 pr i Bk. Trondheim retrieverklubb har ett helt utrolig flott prøveområde i Lånke i Nord Trøndelag, og det var 10 påmeldt i Bk. Dommer var danske Torben L Poulsen, en meget behagelig mann som hadde noe positivt å si om alle ekvipasjene, samme hvordan det gikk.

Vito hadde startnr 10, så jeg fikk sett nesten alle prøvene før jeg selv skulle gå. Var litt bekymret for at det skulle være mye tisseflekker i feltet i og med at vi kom som siste ekvipasje, men det var jo uansett ikke noe jeg fikk gjort noe med, ergo prøvde jeg å ikke krisemaksimere det etterhvet som jeg så at både den ene og den andre tømte tanken i feltet..

Vito var utrolig rolig og balansert under oppvarminga. Jeg tror jeg traff godt med en passe dose krav og litt ros, også var vi i gang.

Klare til det meste ser det ut som.. rett før start.

Vi startet med en markering på vann, og Vito går jo ikke ut i vannet som normale hunder, han stuper så langt han overhode kan... lander omtrent oppå dummy, og svømmer en liten runde før han kommer inn. Er inne på tanke på å riste, men det blir veldig halvhjertet. Avleverer fint.

Neste moment er markering på land, og nå har den gule virkelig våknet til liv... Skudd og kast og tjo og hei.. Drar ut som en rakket, stuper rett på dummy.. også har han tenkt å fortsette videre ut i terrenget.. Slenger inn en høyt og tydelig NEI kommando, og han bryter fint av og kommer inn.

Dritkult bilde, her er vi klar for en markering.

Neste moment er også en markering, og Vito spikrer og henter veldig greit hjem uten å tenke på noe tull denne gangen. Når han nesten var inne med dummy, ble det skutt en gang ut i samme retning, også var det å sende på dirigering ca 15 meter lenger ut enn markeringa. Veldig spent på den, men uten grunn, beiner ut, tar den på vinden og beiner inn igjen.

UT.

Og så er rakketten avfyrt..

Og full fart hjem igjen, hærlig!!

Så var det klart for Vito sin favoritt øvelse over alle.. feltsøk. Sendte han litt for mye skrått første gangen for å unngå å sende han rett i en tispetisseflekk, og da dro han rett ut av feltet gitt.. fikk ropt han inn igjen, også plukket han raskt en dummy. Etter at første var avlevert, snudde vi helt om og tok en vannmarkering. Denne gangen presterte han faktisk å hoppe OVER dummy, og måtte orientere seg litt for å finn den, men kom raskt og fint inn uten å riste seg. Så var det tilbake til feltsøket, og han går jo som ett lokomotiv helt uten bremser, og henter veldig raskt inn 3 dummyer til. Da har dommeren sett det han vil se, og vi er ferdige. Tung, tung myr og veldig varmt, mange hunder som slo av på tempoet utover i feltet, men Vito er overhode ikke preget av hverken det ene eller det andre. Som ekstrabelønning fikk han tømme feltet, noe han ganske så raskt gjorde.  Dommeren var veldig fornøyd med alt han hadde sett, og kom faktisk ikke med noe negativt, men premiegraden får man jo ikke vite før på premieutdelinga.

Når den kom, viste det seg faktisk at han hadde satt Vito først av alle 10, dog uten Hp, noe jeg er helt enig i. Da skal det være strøkent, og såå strøkent var det ikke!

Veldig fornøyd med gulingen min da :-))

Jeg er ikke hundre prosent fornøyd med alt, først og fremst at han overhode ikke tar kontakt med meg når han skal inn med dummy... Han ser og orienterer seg med nesa på tur inn, og selv om han setter farten rimelig kjapt og målbevisst, har han litt andre tanker i hodet også.. Og han som har vært sååå spontan på trening nå i flere uker... Ja, ja, når trøkket øker kommer feila, det er i alle fall sikkert! Men for all del, det var ikke noe tull med apporteringa, og dommer berømmet han veldig for den.. men selv så føler jeg litt på at det er noe der som ikke er helt i orden....

Jeg var påmeldt Bk begge dager, men i og med at jeg hadde 1.pr, + at jeg ikke syns det er noe særlig å la han hente absolutt alt som blir kastet, bestemte jeg meg for å starte Ak søndag. Dog uten noen som helst forventninger, jeg hadde bare lyst å få en status på hvor vi står før en lang høst og vinter med trening, vi skal uansett ikke starte mer før neste år. Hvor kommer trøbbelet og hva må vi legge inn hovedjobben på. Hadde jo mine mistanker, ikke alt viste seg å stemme, men noe.

I og med at jeg og en meget hyggelig svensk dame med flatt tispe som også fikk 1 pr lørdag valgte å hoppe opp en klasse, ble vi automatisk satt som siste par, dvs par nr 6. Så også i dag fikk vi sett omtrent alle ekvipasjene. Det de aller, aller fleste trøblet med var dirigering og dobbeltmarkeringen (som var litt vanskelig) også vanndirigeringa. Vanndirigeringa gikk helt til sist, og den hadde jeg i alle fall ingen forventninger om å klare, for det har vi ikke trent på rett og slett.

Vito startet med en dobbeltmarkering, og han hentet den som ble kastet først veldig bra. Sendte ut på neste, og jaggu hadde han full kontroll på den også, meget imponert over at han har blitt så flink på markering, dobbeltmarkering har han heller ikke prøvd før, men jeg var egentlig ikke noe bekymret for det. MEN... han beiner ut, står ved fuglen og logrer litt... også forlater han faktisk stedet.. Løper en stooor runde, og kommer treigt inn når jeg roper. Jeg blir bedt om å sende en gang til, nå løper han også veldig fort ut, men bråstopper 10 meter i fra og tisser på ett tre... Personlig tror jeg det var en slags overslagshandling, for han ville ikke ut til den fuglen igjen.. Merkelig greier, men bare å ta med seg og trene MYE mer med vilt.  Flatten ble her sendt på en dirigering, og når hun var ferdig gikk vi ett godt stykke videre i terrenget, der flatten fikk sin dobbeltmarkering og jeg skulle ha dirigering. Lang og litt kronglete, men det så ut som han var klar. Løper rakt ut 20 meter, og så begynner han å fly til sidene... hører på første stoppen, men så er det slutt... Lystrer overhode ingen ting, hverken fløyte eller stemme.. bare løper og løper villmann, og jeg blir bedt om å kalle inn og sende på nytt.. Får han inn, og sender på nytt, men det samme gjentar seg, og vi blir avbrutt på forsøket.

Så går vi ganske langt igjen, og nå er det feltsøk som står på agendaen. Både Vito og flatten jobber godt, Vito med en helt vanvittig fart, men nesen er på hele tiden, så han finner og finner. Men igjen.. finner kanin denne gangen, og blir stående og stående.. og skal tilslutt til å gå da jeg roper apport.. Da henter han greit, og etter denne seansen er det slutt på viltvegringa. Henter 3 eller 4 til i ett for meg helt halsbrekkende tempo, men så lenge nesa er på er dommeren veldig fornøyd i alle fall...

Så er det vannmarkering, flatten går først, og Vito som nr to. Her er kaster litt uheldig og kaster på en liten øy.. Vito blir sendt, og stuper omtrent over til den lille øya, men lander i vann og trøbler litt med å finne fuglen.. Men dommer har bestemt seg for å se vannmarkering, og det blir kastet ut en fugl til i vannet som han henter greit. Langt fra vannet og bort til meg, og han rister seg på tur inn, slipper ikke fuglen, men dog...

Så er det klart for vanndirigering. Flatten går først, og må bryte, også er det Vito sin tur. Han virker utrolig målbevisst, og kaster seg ut i vannet med samme galskap som om det skulle vært kastet noe, og svømmer helt snorrett utover i vannet. Her er jeg litt fornøyd med meg selv, for jeg har is i magen og lar han svømme til han er på linje med anda i vannkanten, blåser stopp, og han bråsnur og jeg dirigerer høyre, og han lystrer tvert... også finner han anda, og svømmer tilbake, til tross for at det hadde vært naturlig å løpe langs kanten, noe de andre som fant den gjorde... Dagens beste vanndirigering, og det var IKKE mine ord.. Nesten stum av overraskelse, for den så jeg ikke komme for å si det sånn.. hehe.

Også var vi ferdige med vår deby i Ak.. Veldig morsomt! En ting som jeg så for meg at skulle bli vanskelig, var passivitet og å være helt tyst. Akkurat det trengte jeg ikke bekymre meg for.. Ikke ett knyst, og helt i ro ved fot, og helt ok på fotgåinga. Jeg trengte ikke bruke noe energi på han her, han bare var der han skulle være, utrolig deilig!! 

MEN... at han forlater vilt er jo selvsagt en stor feil, men jeg tror faktisk ikke det er noe problem på sikt, må bare trene litt mer på vilt, og stille litt mer krav enn jeg har gjort. For han har stort sett spontane opptak, veldig fin vilthåndtering og avleveringer, så dette bekymrer meg ikke noe særlig.

Det som jeg ser ramler mest fra hverandre når det blir trøkk, lydigheta... Han hører rett og slett ikke på fløytesignalet.. hverken stopp eller innkalling.. Nå må foten bli bra, joggeskoa må på, og jeg må få frem samme feil på trening, og da skal jeg love at jeg skal løpe etter han ja...

Vito er en mektig OG veldig sterk (les viljesterk) hannhund, og det føles litt som å styre ett lokomotiv helt uten bremser, i alle fall føltes det slik i dag når han virkelig fikk skrudd opp temperaturen i hodet. Jeg er veldig glad for at jeg startet faktisk, for da fikk jeg virkelig se hvordan han er i en slik setting, og kan ergo la være å lulle meg inn i troen at jeg har en lydig hund, som jeg stort sett har på trening..

Det jeg har konkludert litt med i kveld er at jeg må ta ennå mer tak i hverdagslydigheten og ikke minst trene han under litt mer trøkk, og legge mer krav til lydighet.. dvs å ikke høre på fløyta MÅ få konsekvenser selv om han er høyt oppe... Skjerpings til fører, i dag så jeg konsekvensene... :-)))

Det var noen utrolig gode hunder å se i eliten, og ett par jaktlabb tisper gikk helt rått. Blir helt mo i knærne når jeg ser slikt hundearbeid, dit tror jeg aldri vi kommer, men det er lov til å strekke seg ett stykke på veien!!

Islandstur og jakttrening.

Når man blogger så sjelden som jeg har gjort i sommer, blir det lange blogger og om litt av hvert...

Jeg er delvis på beina igjen, og selv om jeg føler at det er to skritt frem og ett tilbake stort sett hele tiden, er jeg fullt kapabel til å trene jakt hvis vi ikke må gå alt for langt. Og vi har trent ganske mye siste 3-4 ukene. Det jeg ser, og som jeg må tenke litt på er at Vito går seg ganske mye opp i intensitet hvis jeg trener mye, han var utrolig rolig og sanset i starten etter det lange oppholdet, men har gått seg voldsomt opp etterhvert som jakttrenings øktene ble hyppige... MEN, jeg syns han har hatt en voldsom modning i sommer, og lært seg (som jeg også måtte ha lært meg) tålmodighet...  Mye enklere å gå sakte fot med, og du verden som det har løsnet med markeringene hans!!

I slutten av juli reiste jeg sammen med resten av damene i nærmeste familie en lang weekend til Island. Og FOR ett facinerende land! Hit skal jeg tilbake, og da er det øverst på ønskelista og få en rundtur i landet. Skriver ikke så veldig mye om turen, men setter inn noen bilder for å vise litt av det fantastiske landet!.

Rett før vi skal bade i den blå lagune... Veldig deilig!!

Gullfoss, ett mektig vannfall.

Tydelig ett landskap i bevegelse...

Utsikt fra Tingen, tenk å trent jakt her da folkens!!

Mye å se, masse interessant historie, mye billig og fint sportsutstyr å shoppe, absolutt ett land å anbefale!

Og akkurat nå holder jeg på å gå i lufta av irritasjon... Midstillinga som skjer automatisk når jeg setter inn bilder, lar seg visst ikke fjerne i dag.. så derfor kommer resten av teksten midstilt.. Makan altså, grr!!!

Se der ja, pulsen nedi normalt igjen, var kun ett dobbelklikk unna løsningen gitt... Hmmm... tålmodighet ja, men visst ikke med datatrøbbel..hehe

Ellen og Kiska har kommet med for fullt på jaktlaget, og den siste tiden har de vært med på treningene. Vi har takket være Elisabeth hatt ett par treninger med vilt, morsomt å se progresjon på den lille lakrisen! Vito er stort sett ganske spontan på vilt, hender han står litt ved kråke og due, men det kommer stort sett inn rimelig kjapt.



UT!!

Se der ja, kanin på tur hjem..

Værsågod Muttern..

Jeg har den siste tiden gjort ting litt vanskeligere for Vito på trening, bl.a ved å omtrent gå helt bort i fra å sende han i sporgaten. Går ofte lange buer før jeg sender han, og jeg ser at dette tar bort litt av den vanvittige farten han har hatt. Men samtidig føler jeg at jeg har kommet ett skritt lengre med tanke på linjetag.

På en trening la jeg ut en ganske lang dirigering, også kastet jeg to ganske lange markeringer på hver side. Vito var helt og fullt ut bestemt på å hente markeringen, tror jeg stoppet han 6-7 ganger... Ikke stoppet han hver gang jeg ropte heller... men beina ut i bushen for å hente markering.. ene gangen jeg gikk (åh som jeg savner å kunne løpe etter han...) hadde han gjemt seg bak ett tre med markeringsdummy i kjeften.. Den ble rimelig kjapt fjernet fra labrador kjeften, også gikk vi tilbake til utgangspunktet. Litt usikker på om det er lurt å presse han slik som jeg gjorde den kvelden, men jeg tror vi kom i mål... Og samme hvor mange ganger jeg bryter han, går han ut like hærlig hver gang.. så så veldig dempet blir han IKKE av å blir feilet ut...  Dagen etter lagde jeg omtrent samme opplegget for han, bare annet område, og etter å ha blitt brutt en gang på markeringen, gikk han som en kule.. så det kan jo virke som han tok læring.

Ellers har vi trent utgang i vann, og på å IKKE riste seg, kan virke som begge deler er gått inn i skallen hans.. Han har i alle fall ikke ristet seg etter tre slike antiriste runder :-)

I dag har jeg vært i Resdalen for å titte etter Multer, for takket være Ingvild som har hytte der, kan vi komme igjennom bommen og omtrent kjøre ut i multeterrenget. Vito skulle være med og løpe løs på myrene og kose seg, men det ble jaggu brått slutt på det gitt... Min fredsommelige labrador ble byttet ut med en lemmen dreper av rang.. og ikke bare drepte han fort og brutalt, han knasket i seg byttet fort som f.. også.. Jeg rakk rett og slett ikke å komme meg bort til han og få tatt i fra han dritten, for bare jeg nærmet meg svelget han hele dyret helt... Så han måtte finne seg i å gå i bånd i dag, så får jeg ta den runden når jeg kan følga han opp bedre, dvs gi han TYDELIG beskjed om at lemmen dreping IKKE står på lista av ting en labrador bør gjøre på fjellet...

Avslutter denne bloggen med ett bilde av Vito på en veldig koselig fisketur jeg, Ellen og Elisabeth hadde sist fredag... som dere sikkert skjønner er Vito en litt bortskjemt fyr som mor bærer med teppe til når han skal ligge noen timer bundet i terrenget... Han lå omtrent ikke på teppet overhode de timene vi var ute, så det kan hende det blir slutt på slik ekstraservice...